er nynorsk turnoff?

[Gjest Seline]

Ja. Den dagen mannen min begynner å _snakke_ nynorsk er det over. Dialekt derimot er bare sjarmerende. Så lenge vi snakker om dialekter som snakkes sørafor Lofoten.

Og nordafor Agder.

[Kvinne331365380360]

Nordnorsk heter det jeg mente, ja...

For øvrig leser jeg faktisk en nynorsk bok nå, og den er overhodet ikke så verst!

Bikubesesong av Frode Grytten!

Og om du ser på boka ein gong til, ser du at ho heiter Bikubesong, ikkje Bikubesesong.

[SierDuDet]

Og om du ser på boka ein gong til, ser du at ho heiter Bikubesong, ikkje Bikubesesong.

Wow.... hehe, du sier noe... Jeg var da helt sikker på at den het bikubesesong, men siden den ligger rett ved siden av meg nå så ser jeg jo at du har rett

[Bassisten]

Nynorsk er da for svarte ikke hovedmål for nordnorske dialekter.

Jeg valgte på pur faenskap nynorsk som hovedmål på gymnaset allikevel - men KUN fordi jeg hatet læreren.

Jeg var den eneste med nynorsk som hovedmål av 500 elever og han måtte lage eget sett med prøver bare til meg.

Til pass for han. Han likte forøvrig ikke meg heller. Gjensidig hat.

Fakta:

Bokmål er ein fornorska variant av det danske skriftspråket. Etter 400 års kolonisering av Danmark hadde vi ikkje lenger noko norsk skriftspråk, og dansk var gjeldande heilt fram til godt utpå 1900-talet.

Nynorsk vart konstruert etter at Ivar Aasen reiste rundt for å finna ut om det norske språket hadde overlevd munnleg etter at det norske skriftspråket døydde ut etter svartedauden og dansk kolonimakt.

Ivar Aasen reiste rundt i heile landet og fann at hovuddelen av det norske språket; grammatikken, _hadde_ overlevd, og han satte seg då føre å laga ein samnemnar for alle dei dialektane han undersøkte. - Inkludert nordnorsk. Resultatet vart landsmål/nynorsk.

Nynorsken vart så adoptert av mange nordmenn som kjempa for norsk sjølvstende mot slutten av 1800-talet, og nynorsk hadde ein jamn framgang både før og etter unionsoppløysinga som opplæringsspråk inntil 2. verdskrig starta. På det tidspunktet hadde over 30% av alle skular i Noreg nynorsk som opplæringsspråk. Svært mange skulekrinsar i Nord-Noreg også. T.d. hadde faren min nynorsk på skulen i Karlsøy i Troms. Han er fødd i 1931.

Krigen kom, og folk fekk anna å tenkje på enn språk for ei stund. Både under krigen og i etterkrigstida då oppbyggjing og einskap var viktigare enn språkstrid.

På 50-talet vart det så offisiell politikk at bokmålet og nynorsken skulle nærma seg kvarandre og bli til eitt språk. Som kjent vart det stor motstand mot denne lina på båe sider, og kampen gjekk diverre i favør av bokmålet, i og med at dei fleste tilhengarane av samnorsk var i nynorskleira. Språkfreden har "herja" landet sidan, og dette går i favør av dei som leier: Bokmålstilhengjarane. Folk flest har ikkje nokon aktiv grunn til at dei skriv det eine eller det andre. Dei berre gjer som dei blir fortalt, og når ein har lært bokmål frå starten av, er det bokmål som kjennest naturleg å skriva. - Det er imidlertid berre ei vanesak. Eg hadde sjølv bokmål på skulen fram til 2. år på vidaregåande, då eg valde nynorsk pga. dei argumenta eg legg fram her.

Puh... Det vart langt. Poenget er i alle fall at nynorsken er ein samnemnar for alle dei særprega norske dialektane - også dei nordnorske. T.d. seier dei som har greie på det at den dialekta som er nærast det nynorske skriftspråket er dialekta dei snakkar på Senja.

Eg meiner det er viktig for alle folk å ta vare på kultur, tradisjonar og språk. Spesielt i desse tider kor globalisering er uunngåeleg. Å vera trygg på sitt eiga, gjer det enklare å møta og skjøna andre som held på sin kultur, tradisjonar og språk.

Difor meiner eg det er naturleg at vi i Noreg skriv det språket som er bygd på det norske språket, ikkje det språket som er utvikla frå dansk, på same vis som eg meiner dei skal skriva irsk i Eire, estisk i Estland og shona i Zimbabwe... Samstundes bør vi sjølvsagt alle læra eit sams framandspråk, t.d. engelsk.

[tigertrollet]

Fakta:

Bokmål er ein fornorska variant av det danske skriftspråket. Etter 400 års kolonisering av Danmark hadde vi ikkje lenger noko norsk skriftspråk, og dansk var gjeldande heilt fram til godt utpå 1900-talet.

Nynorsk vart konstruert etter at Ivar Aasen reiste rundt for å finna ut om det norske språket hadde overlevd munnleg etter at det norske skriftspråket døydde ut etter svartedauden og dansk kolonimakt.

Ivar Aasen reiste rundt i heile landet og fann at hovuddelen av det norske språket; grammatikken, _hadde_ overlevd, og han satte seg då føre å laga ein samnemnar for alle dei dialektane han undersøkte. - Inkludert nordnorsk. Resultatet vart landsmål/nynorsk.

Nynorsken vart så adoptert av mange nordmenn som kjempa for norsk sjølvstende mot slutten av 1800-talet, og nynorsk hadde ein jamn framgang både før og etter unionsoppløysinga som opplæringsspråk inntil 2. verdskrig starta. På det tidspunktet hadde over 30% av alle skular i Noreg nynorsk som opplæringsspråk. Svært mange skulekrinsar i Nord-Noreg også. T.d. hadde faren min nynorsk på skulen i Karlsøy i Troms. Han er fødd i 1931.

Krigen kom, og folk fekk anna å tenkje på enn språk for ei stund. Både under krigen og i etterkrigstida då oppbyggjing og einskap var viktigare enn språkstrid.

På 50-talet vart det så offisiell politikk at bokmålet og nynorsken skulle nærma seg kvarandre og bli til eitt språk. Som kjent vart det stor motstand mot denne lina på båe sider, og kampen gjekk diverre i favør av bokmålet, i og med at dei fleste tilhengarane av samnorsk var i nynorskleira. Språkfreden har "herja" landet sidan, og dette går i favør av dei som leier: Bokmålstilhengjarane. Folk flest har ikkje nokon aktiv grunn til at dei skriv det eine eller det andre. Dei berre gjer som dei blir fortalt, og når ein har lært bokmål frå starten av, er det bokmål som kjennest naturleg å skriva. - Det er imidlertid berre ei vanesak. Eg hadde sjølv bokmål på skulen fram til 2. år på vidaregåande, då eg valde nynorsk pga. dei argumenta eg legg fram her.

Puh... Det vart langt. Poenget er i alle fall at nynorsken er ein samnemnar for alle dei særprega norske dialektane - også dei nordnorske. T.d. seier dei som har greie på det at den dialekta som er nærast det nynorske skriftspråket er dialekta dei snakkar på Senja.

Eg meiner det er viktig for alle folk å ta vare på kultur, tradisjonar og språk. Spesielt i desse tider kor globalisering er uunngåeleg. Å vera trygg på sitt eiga, gjer det enklare å møta og skjøna andre som held på sin kultur, tradisjonar og språk.

Difor meiner eg det er naturleg at vi i Noreg skriv det språket som er bygd på det norske språket, ikkje det språket som er utvikla frå dansk, på same vis som eg meiner dei skal skriva irsk i Eire, estisk i Estland og shona i Zimbabwe... Samstundes bør vi sjølvsagt alle læra eit sams framandspråk, t.d. engelsk.

Du har tydeligvis fordypet deg i språkhistorien:)

Jeg er fullstendig klar over Ivar Aasens innflytelse på det norske skriftspråk.

Imidlertid var vel ikke historien egentlig et tema her men..

Jeg er fra Troms og mine foreldre hadde -som meg- bokmål som hovedmål. Men tidene forandrer seg.

Det er meg bekjent pt ikke nynorsk som hovedmål i nordnorske kommuner, men det er valgfritt.

Selvsagt er det et personlig valg -og ja det ligner noe på den nordnorske dialekten.

Folk på Senja snakker en litt kystaktig, bygdedialekt som har "eg" som 1.person ent.

Sånn sett kan det minne om skriftspråket nynorsk. Det er noen plasser i Nord-troms kommune (bl.a. Karlsøy kommune også), men mer av den eldre generasjon.

Selv om skriftspråket nynorsk minner noe om talemålet nordnorsk er det tross alt også veldig forskjellig.

Noen ord, som "ikkje" ligger nærmere, men "eg" er ikke generelt for nordnorge. I Finnmark brukes også stort sett "ikke".

Jeg har ingenting i mot nynorsk som skriftspråk, hvis du mot formodning er av den oppfatning, men det er nok mer nærliggende med bokmål for de fleste i det distriktet i de siste ti-årene. Også for meg.

:-)

[naiv]

Nei, sexy.

[Bassisten]

Du har tydeligvis fordypet deg i språkhistorien:)

Jeg er fullstendig klar over Ivar Aasens innflytelse på det norske skriftspråk.

Imidlertid var vel ikke historien egentlig et tema her men..

Jeg er fra Troms og mine foreldre hadde -som meg- bokmål som hovedmål. Men tidene forandrer seg.

Det er meg bekjent pt ikke nynorsk som hovedmål i nordnorske kommuner, men det er valgfritt.

Selvsagt er det et personlig valg -og ja det ligner noe på den nordnorske dialekten.

Folk på Senja snakker en litt kystaktig, bygdedialekt som har "eg" som 1.person ent.

Sånn sett kan det minne om skriftspråket nynorsk. Det er noen plasser i Nord-troms kommune (bl.a. Karlsøy kommune også), men mer av den eldre generasjon.

Selv om skriftspråket nynorsk minner noe om talemålet nordnorsk er det tross alt også veldig forskjellig.

Noen ord, som "ikkje" ligger nærmere, men "eg" er ikke generelt for nordnorge. I Finnmark brukes også stort sett "ikke".

Jeg har ingenting i mot nynorsk som skriftspråk, hvis du mot formodning er av den oppfatning, men det er nok mer nærliggende med bokmål for de fleste i det distriktet i de siste ti-årene. Også for meg.

:-)

"Du har tydeligvis fordypet deg i språkhistorien:)"

Nei i grunnen ikkje, men eg har litt peiling. :-)

"Jeg er fullstendig klar over Ivar Aasens innflytelse på det norske skriftspråk. Imidlertid var vel ikke historien egentlig et tema her men.."

Historia er viktig for å skjøna kvifor ting er slik dei er i dag...

"Jeg er fra Troms og mine foreldre hadde -som meg- bokmål som hovedmål. Men tidene forandrer seg.

Det er meg bekjent pt ikke nynorsk som hovedmål i nordnorske kommuner, men det er valgfritt."

Det er nynorsk paralellklasse i Tromsø, og det har det vore sidan 70-talet trur eg, men ingen nynorskkommunar nei. Det var det imidlertid for 40 år sidan.

"Noen ord, som "ikkje" ligger nærmere, men "eg" er ikke generelt for nordnorge. I Finnmark brukes også stort sett "ikke". "

Skal du nytta slik argumentasjon i høve til dialekt/skriftspråk, er det nærliggjande å spørre kor i Nord-Noreg dei seier "Jeg", "hun", "deres", "hvordan", "hvor" etc.

Nynorsk er som sagt ein samnemnar. I norske dialektar seier dei t.d. alt mogleg for "eg": Eg, ei, Æg, Æ, I.

Ivar Aasen valde "eg" av demokratiske årsaker, og slik er tilfellet for mange andre ord. Likevel er grammatikken det viktigaste. Det er der den nord-norske dialekta er mest lik nynorsk i forhold til bokmål. Dei samiske områda er ikkje rett å ta med i samanlikninga av di dei lærte norsk direkte frå bokmålsbøker, og difor seier både "ikke" og "jeg", og har ei annleis setningsbygning enn elles i Nord-Noreg.

Samanlikn denne setninga på ei typisk nordnorsk dialekt:

Æ så at ho steila da dronninga hoppa ned i båten og sa nokka om kor mykje fesk gubban hadde feska.

Bokmål: "Jeg så at hun steilet da dronningen hoppet ned i båten og sa noe om hvor mange fisk gubbene hadde fisket."

Nynorsk: "Eg såg at ho steila då dronninga hoppa ned i båten og sa noka om kor mykje fisk gubbane hadde fiska"

Kva er mest likt?

"Jeg har ingenting i mot nynorsk som skriftspråk, hvis du mot formodning er av den oppfatning, men det er nok mer nærliggende med bokmål for de fleste i det distriktet i de siste ti-årene. Også for meg. "

Kvifor er det mest nærliggjande? (Eg er ikkje usamd i dette). Jo, det er mest nærliggjande fordi det er det folk er vande med. Det er ikkje eit aktivt val ungane har gjort basert på fakta.

[Bassisten]

Nei, sexy.

Say no more, say no more! ;-)

[Gjest Cebuano]

Det er nok ikke den flotteste dialekten på kloden, det er det ikke.

Sørlandsk er litt kult.

Samme med Stavangerdialekt.

Brann-fans er en annen diskusjon.

Når ble nynorsk en dialekt?

[tigertrollet]

"Du har tydeligvis fordypet deg i språkhistorien:)"

Nei i grunnen ikkje, men eg har litt peiling. :-)

"Jeg er fullstendig klar over Ivar Aasens innflytelse på det norske skriftspråk. Imidlertid var vel ikke historien egentlig et tema her men.."

Historia er viktig for å skjøna kvifor ting er slik dei er i dag...

"Jeg er fra Troms og mine foreldre hadde -som meg- bokmål som hovedmål. Men tidene forandrer seg.

Det er meg bekjent pt ikke nynorsk som hovedmål i nordnorske kommuner, men det er valgfritt."

Det er nynorsk paralellklasse i Tromsø, og det har det vore sidan 70-talet trur eg, men ingen nynorskkommunar nei. Det var det imidlertid for 40 år sidan.

"Noen ord, som "ikkje" ligger nærmere, men "eg" er ikke generelt for nordnorge. I Finnmark brukes også stort sett "ikke". "

Skal du nytta slik argumentasjon i høve til dialekt/skriftspråk, er det nærliggjande å spørre kor i Nord-Noreg dei seier "Jeg", "hun", "deres", "hvordan", "hvor" etc.

Nynorsk er som sagt ein samnemnar. I norske dialektar seier dei t.d. alt mogleg for "eg": Eg, ei, Æg, Æ, I.

Ivar Aasen valde "eg" av demokratiske årsaker, og slik er tilfellet for mange andre ord. Likevel er grammatikken det viktigaste. Det er der den nord-norske dialekta er mest lik nynorsk i forhold til bokmål. Dei samiske områda er ikkje rett å ta med i samanlikninga av di dei lærte norsk direkte frå bokmålsbøker, og difor seier både "ikke" og "jeg", og har ei annleis setningsbygning enn elles i Nord-Noreg.

Samanlikn denne setninga på ei typisk nordnorsk dialekt:

Æ så at ho steila da dronninga hoppa ned i båten og sa nokka om kor mykje fesk gubban hadde feska.

Bokmål: "Jeg så at hun steilet da dronningen hoppet ned i båten og sa noe om hvor mange fisk gubbene hadde fisket."

Nynorsk: "Eg såg at ho steila då dronninga hoppa ned i båten og sa noka om kor mykje fisk gubbane hadde fiska"

Kva er mest likt?

"Jeg har ingenting i mot nynorsk som skriftspråk, hvis du mot formodning er av den oppfatning, men det er nok mer nærliggende med bokmål for de fleste i det distriktet i de siste ti-årene. Også for meg. "

Kvifor er det mest nærliggjande? (Eg er ikkje usamd i dette). Jo, det er mest nærliggjande fordi det er det folk er vande med. Det er ikkje eit aktivt val ungane har gjort basert på fakta.

Jeg skjønner jo at det er viktig for deg å argumentere for ditt valg.

Alle minoritetsgrupper gjør det.

De som melder seg ut av statskirka sier også at vi andre ikke tar "et bevisst valg" ved å bare være i den.

Akkurat som at jeg skriver bokmål.

Det er greit for meg. Jeg har tatt et valg jeg også.

For all del bare sammenligne videre:)

Nynorsk bygger på mange dialekter -ikke bare nordnorsk, ja.

Selvsagt er dette en "kampsak" for deg fordi du har tatt et valg om å skrive nynorsk. Og du har forklart dette mange ganger før. Sikkert i mange år.

Jeg engasjerer meg bare ikke i det på samme nivå.

Selv om en del ord ligner, så er det slett ikke naturlig å skrive nynorsk for meg.

Og jeg kan stort sett bare snakke for meg selv.

:-)

[tigertrollet]

"Du har tydeligvis fordypet deg i språkhistorien:)"

Nei i grunnen ikkje, men eg har litt peiling. :-)

"Jeg er fullstendig klar over Ivar Aasens innflytelse på det norske skriftspråk. Imidlertid var vel ikke historien egentlig et tema her men.."

Historia er viktig for å skjøna kvifor ting er slik dei er i dag...

"Jeg er fra Troms og mine foreldre hadde -som meg- bokmål som hovedmål. Men tidene forandrer seg.

Det er meg bekjent pt ikke nynorsk som hovedmål i nordnorske kommuner, men det er valgfritt."

Det er nynorsk paralellklasse i Tromsø, og det har det vore sidan 70-talet trur eg, men ingen nynorskkommunar nei. Det var det imidlertid for 40 år sidan.

"Noen ord, som "ikkje" ligger nærmere, men "eg" er ikke generelt for nordnorge. I Finnmark brukes også stort sett "ikke". "

Skal du nytta slik argumentasjon i høve til dialekt/skriftspråk, er det nærliggjande å spørre kor i Nord-Noreg dei seier "Jeg", "hun", "deres", "hvordan", "hvor" etc.

Nynorsk er som sagt ein samnemnar. I norske dialektar seier dei t.d. alt mogleg for "eg": Eg, ei, Æg, Æ, I.

Ivar Aasen valde "eg" av demokratiske årsaker, og slik er tilfellet for mange andre ord. Likevel er grammatikken det viktigaste. Det er der den nord-norske dialekta er mest lik nynorsk i forhold til bokmål. Dei samiske områda er ikkje rett å ta med i samanlikninga av di dei lærte norsk direkte frå bokmålsbøker, og difor seier både "ikke" og "jeg", og har ei annleis setningsbygning enn elles i Nord-Noreg.

Samanlikn denne setninga på ei typisk nordnorsk dialekt:

Æ så at ho steila da dronninga hoppa ned i båten og sa nokka om kor mykje fesk gubban hadde feska.

Bokmål: "Jeg så at hun steilet da dronningen hoppet ned i båten og sa noe om hvor mange fisk gubbene hadde fisket."

Nynorsk: "Eg såg at ho steila då dronninga hoppa ned i båten og sa noka om kor mykje fisk gubbane hadde fiska"

Kva er mest likt?

"Jeg har ingenting i mot nynorsk som skriftspråk, hvis du mot formodning er av den oppfatning, men det er nok mer nærliggende med bokmål for de fleste i det distriktet i de siste ti-årene. Også for meg. "

Kvifor er det mest nærliggjande? (Eg er ikkje usamd i dette). Jo, det er mest nærliggjande fordi det er det folk er vande med. Det er ikkje eit aktivt val ungane har gjort basert på fakta.

Har forøvrig aldri hørt om en "nynorsk parallell-klasse" i Tromsø?

Men selv om jeg er derfra vet du sikkert dette bedre enn meg:-)

[Bassisten]

Har forøvrig aldri hørt om en "nynorsk parallell-klasse" i Tromsø?

Men selv om jeg er derfra vet du sikkert dette bedre enn meg:-)

Det er faktisk nynorske klassar på bokmålsskular i Tromsø, Trondheim, Oslo, Bergen, Namsos, Mosjøen og fleire andre byar.

Dersom minst 10 foreldrepar ynskjer nynorsk som hovudmål for ungane sine i ein kommune, er kommunen pliktig å oppretta ein slik klasse.

[Gjest malun]

Nei, nynorsk er tvert i mot skikkelig turn-on ..selvsagt forutsatt at den som bruker det sier noe vettugt i første omgang.

Bare tenk på de nydelige diktene til Halldis Moren Vesaas, som beskriver kjærlighet og lengsel uten å bli platt et øyeblikk. Og den bitende ironien til Are Kalvø, som er hylende morsom og arrogant sexy på samme tid.

For å si det på godt norsk: Go nynorsk! Go nynorsk!

[melankolsk]

oslo-dialekt, sånn helt bokmål uten noe mer, helt flatt, er den største tur-off'en for meg. Synes alle dialekter har sin sjarm, men denne "døde" oslo-dialekte mange har (slett ikke alle i Oslo) er bare gørr kjedelig og gir meg ingenting.

I den grad det kan kalles sjarm så har oslo-dialekta en sytete tone over seg. *juk*

[Gjest sensuel]

Det må jo være individuelt...

Jeg personlig, hadde f.eks. ALDRI tent på en bergenser!

DET er turnoff for meg...

[tigertrollet]

I den grad det kan kalles sjarm så har oslo-dialekta en sytete tone over seg. *juk*

Du har et poeng der;)

*fnis*

[wywh]

Jeg tror jeg hadde blitt sprø om jeg hadde måttet høre på nynorsktil daglig. Det er en knøvlete 'dialekt'.

[Babette]

Babette er så kul.

jeg kan forresten et nynorsk dikt:

saksa

saksa ligg på bordet

ho ligg og ligg og ligg

sola skin på ho

men ho rører seg ikkje

eg veit ikkje kvifor

men det verkar som om ho er daud

Babette takker og neier pent.

Zuuul er nå ganske kuuul hun også, da!

[Gjest MissNaughty]

Babette takker og neier pent.

Zuuul er nå ganske kuuul hun også, da!

Hva er dette for en diskusjon?

Da kan man jo lure på om ikke nord-norsk,trøndersk osv skal være en lystdemper,og da blir det hele ganske tåpelig.

Kjæresten min snakker en blanding av nynorsk og bergensk,og jeg kunne ikke tent mer på han om han snakka bokmål.

Vær stolt av dialekten din!(så det så)

[Gjest Innocens]

oslo-dialekt, sånn helt bokmål uten noe mer, helt flatt, er den største tur-off'en for meg. Synes alle dialekter har sin sjarm, men denne "døde" oslo-dialekte mange har (slett ikke alle i Oslo) er bare gørr kjedelig og gir meg ingenting.

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si den er flat. Utlendinger som hører nordmenn snakke, mener oslodialekten er en av de mest bølgende måtene å snakke norsk på.

Og så kan vi jo legge på litt nasal lyd og få litt fransk over det hele.

Nordlending er turnoff - btw!!