Gjest hemmelig ja Skrevet 14. august 2002 Skrevet 14. august 2002 Nå er det engang sånn at det ser ut som samboeren min og jeg skal gå fra hverandre. Vi har hanglet i lang lang tid og jeg har blitt forelsket i en annen. Samboeren min vet om dette, vi bor bare samme pga datteren vår men nå er situasjonen uholdbar. Min nye bor i Tyskland, har barn der. Hvordan skal man ordne sånne ting? Hva hvis vi skal flytte sammen? Å flytte til et fremmed land for barna er vel ikke bra? Langt fra far og familie forøvrig? Vær så snill og gi meg råd eller erfaringer - nå virker alt så håpløst! 0 Siter
Lora Skrevet 14. august 2002 Skrevet 14. august 2002 Det er selvfølgelig hensynet til barna som må gå først, og jeg vet altfor lite om din situasjon til å uttale meg om hva som er best for dem. Ellers kan jeg si at Tyskland er et helt ok land å bo i, og det er bare en busstur unna Norge. Jeg bor selv i Tyskland med min tysker og det var ikke noe særlig pes å flytte hit. Vi har riktignok ikke barn ennå og det letter jo situasjonen betraktelig. Hvis du ikke er gift med en tysker må du bevise at du har et fast bosted og jobb for å få oppholdstillatelse her. Lykke til iallfall! 0 Siter
Gjest hemmelig ja Skrevet 14. august 2002 Skrevet 14. august 2002 Det er selvfølgelig hensynet til barna som må gå først, og jeg vet altfor lite om din situasjon til å uttale meg om hva som er best for dem. Ellers kan jeg si at Tyskland er et helt ok land å bo i, og det er bare en busstur unna Norge. Jeg bor selv i Tyskland med min tysker og det var ikke noe særlig pes å flytte hit. Vi har riktignok ikke barn ennå og det letter jo situasjonen betraktelig. Hvis du ikke er gift med en tysker må du bevise at du har et fast bosted og jobb for å få oppholdstillatelse her. Lykke til iallfall! Det er selvsagt barna som kommer først, det er derfor jeg ønsker råd om praktiske ting. Jeg er helt blank. Takk for lykkeønskinger. 0 Siter
Gjest carlina Skrevet 14. august 2002 Skrevet 14. august 2002 Det er selvsagt barna som kommer først, det er derfor jeg ønsker råd om praktiske ting. Jeg er helt blank. Takk for lykkeønskinger. Det viktigste du må ha er samtykke fra barnets far!!Du kommer ingen vei uten den!(burde i allefall ikke det) Det andre er at reise utgifter for barna skal deles i to ved slik ordning,og si at det bare er en busstur blir en sterk undervurdering når det gjelder barnet. Du kan jo vurdere å sette igjen barnet til far når du skal rive opp røttene fra Norge?Eller føler du automatisk at barnet skal/burde bli med deg? 0 Siter
Gjest hemmelig ja Skrevet 14. august 2002 Skrevet 14. august 2002 Det viktigste du må ha er samtykke fra barnets far!!Du kommer ingen vei uten den!(burde i allefall ikke det) Det andre er at reise utgifter for barna skal deles i to ved slik ordning,og si at det bare er en busstur blir en sterk undervurdering når det gjelder barnet. Du kan jo vurdere å sette igjen barnet til far når du skal rive opp røttene fra Norge?Eller føler du automatisk at barnet skal/burde bli med deg? Nei jeg føler ikke automatisk at barnet burde bli med meg. Jeg vil det som er best for henne selvsagt. Men det er så vanskelig å vite hva det er ! Og hvordan ting skal gjennomføres! 0 Siter
Gjest Mannen Skrevet 15. august 2002 Skrevet 15. august 2002 Nei jeg føler ikke automatisk at barnet burde bli med meg. Jeg vil det som er best for henne selvsagt. Men det er så vanskelig å vite hva det er ! Og hvordan ting skal gjennomføres! 1) Har dere delt foreldreansvar, skal begge foreldre samtykke i at barnet skal ut av landet. Nekter samværsforeldren det, må du gå til rettssak for å få dette til. 2) Reiseutgiftene ved samvær skal fordeles på dere begge. Forøvrig er jeg svært enig med carlina at dette nok en gang smaker av en mor som tenker på seg selv først, selv om du her framstår det annerledes. Jeg kjenner jo ikke samboeren din, men jeg håper for barnets skyld at han akter å ta kampen opp for å få full omsorg. 0 Siter
bjuti Skrevet 15. august 2002 Skrevet 15. august 2002 Hei! Jeg er selv i den situasjonen at jeg bor med barnet mitt i utlandet på grunn av studier. Barnet mitt takler det helt fint, men nå hadde jeg og barnefaren uansett bodd fra hverandre i ett år før jeg flyttet, og i den perioden har han heller ikke vært verdens mest deltagende far. Det at sønnen min også bare var 1,5 år da vi flyttet, kan jo også ha noe å si. Hvor gammel er datteren din? Og kunne det kanskje være en idé å bo alene i Norge en stund før du tar det store skrittet som det er å dra utenlands? Det kan jo hende at det vil være ekstra sårt for pappaen til datteren din å vite at du flytter rett fra han, og direkte til en ekstrapappa langt borte..? 0 Siter
Gjest hemmelig ja Skrevet 15. august 2002 Skrevet 15. august 2002 Hei! Jeg er selv i den situasjonen at jeg bor med barnet mitt i utlandet på grunn av studier. Barnet mitt takler det helt fint, men nå hadde jeg og barnefaren uansett bodd fra hverandre i ett år før jeg flyttet, og i den perioden har han heller ikke vært verdens mest deltagende far. Det at sønnen min også bare var 1,5 år da vi flyttet, kan jo også ha noe å si. Hvor gammel er datteren din? Og kunne det kanskje være en idé å bo alene i Norge en stund før du tar det store skrittet som det er å dra utenlands? Det kan jo hende at det vil være ekstra sårt for pappaen til datteren din å vite at du flytter rett fra han, og direkte til en ekstrapappa langt borte..? Hun er seks år. Uff, dette er vanskelig. Jeg vil det beste for henne samtidig som jeg vil ha det bra. 0 Siter
Gjest hemmelig ja Skrevet 15. august 2002 Skrevet 15. august 2002 1) Har dere delt foreldreansvar, skal begge foreldre samtykke i at barnet skal ut av landet. Nekter samværsforeldren det, må du gå til rettssak for å få dette til. 2) Reiseutgiftene ved samvær skal fordeles på dere begge. Forøvrig er jeg svært enig med carlina at dette nok en gang smaker av en mor som tenker på seg selv først, selv om du her framstår det annerledes. Jeg kjenner jo ikke samboeren din, men jeg håper for barnets skyld at han akter å ta kampen opp for å få full omsorg. Mannsjåvinistiske svin. 0 Siter
bjuti Skrevet 16. august 2002 Skrevet 16. august 2002 Hun er seks år. Uff, dette er vanskelig. Jeg vil det beste for henne samtidig som jeg vil ha det bra. Det er kanskje kjedelig - men jeg tror tid har mye å si..! Kanskje datteren din også skal få tid til å forstå at forholdet deres er over, før du får deg en ny kjæreste? Men nå er jeg selv nyforelska :-) og forstår fryktelig godt at du i såfall kommer til å savne han fryktelig i mellomtiden! 0 Siter
momsen Skrevet 19. august 2002 Skrevet 19. august 2002 Mannsjåvinistiske svin. Jeg tror du egentlig vet svaret, men at du ikke liker det. Vet iallefall at mine barn ikke ville hatt godt av å flytte fra faren sin til utlandet og bo sammen med mammas nye kjæreste. Uten tid til å venne seg til den nye situasjonen. Kan ikke kjæresten din komme til Norge? Hvis det evt. skulle bli en rettssak om omsorgen, vil du stille svakt hvis det viser seg at du har tenkt å flytte til utlandet med barnet. 0 Siter
Gjest hemmelig ja Skrevet 19. august 2002 Skrevet 19. august 2002 Jeg tror du egentlig vet svaret, men at du ikke liker det. Vet iallefall at mine barn ikke ville hatt godt av å flytte fra faren sin til utlandet og bo sammen med mammas nye kjæreste. Uten tid til å venne seg til den nye situasjonen. Kan ikke kjæresten din komme til Norge? Hvis det evt. skulle bli en rettssak om omsorgen, vil du stille svakt hvis det viser seg at du har tenkt å flytte til utlandet med barnet. Jeg ba om råd og erfaringer, ingenting er bestemt. Jeg vet ikke om barnet skal bli her eller der, om kjæreseten min flytter hit eller ikke - alt er i det blå. Han har også barn, de må også tas hensyn til.Og jeg kommer aldri til å gå gjennom en rettsak for å avgjøre hvor barnet skal bo, det ordner pappan og jeg.Vi vil begge det beste for henne. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.