Når kan barna møte foreldrenes nye partnere?

[afytos]

Ja, ja..... det ser ut til at denne seperasjonen går mot en fullstendig seperasjon. Og har begynt å tenke på når min datter skal kunne møte sin fars nye dame. Han har en lei tendens til å gå inn i forhold for å glemme det forrige. Og jeg mener at med "raten" han kjører, så kan det komme opp i et for stort tall for et lite barn å forholde seg til..... Dessuten, siden jeg har den daglige omsorgen, så mener jeg også at han kan jo godt treffe damen når han ikke har datteren. Grunnen til at jeg spør er fordi han har kjent denne nye i tre uker (!!!), og han sier at de allerede har snakket om når hun skal få lov til å treffe barnet. Jeg mener at det har hun lite med. Det er det pappa og jeg som skal diskutere frem, så kan hun si om hun er klar eller ikke. Men jeg mener at det ikke burde være noe å tenke på en gang etter kun tre uker!!!!! Tror det sprekker for meg snart!

[bjuti]

Kanskje de kan la være med å oppføre seg som kjærester en stund? Hvis han virkelig har lyst at den nye kjæresten skal treffe datteren din, så må de vel få lov til det, men jeg synes godt at de kan oppføre seg mer som bekjente i begynnelsen. Hvis ikke, synes jeg virkelig synd på datteren din! Det kommer selvfølgelig også mye an på hvor gammel hun er.

Teite fyr (unnskyld meg, men jeg må selv forholde meg til en ex som er pappa til mitt barn) hvis han ikke klarer å se sitt barns beste foran sine egne behov!

Tror at mange menn, etter å ha gått gjennom et samlivsbrudd, gjennomgår en ny tenåringskrise :-)

[Dorthe]

Jeg hadde sprukket.

Faren til minstemann hadde kjæresten til overnatting første helgen han hadde samvær med minstemann. Og de var helt nyforelskede og sov på samme rom til og med.

Jeg var så forbannet at det var rett før jeg ringte barnevernsvakta.

Mange menn har virkelig ikke snøring når det gjelder ungene. Men det er det faktisk endel damer som ikke har heller i slike tilfelle.

[afytos]

Jeg hadde sprukket.

Faren til minstemann hadde kjæresten til overnatting første helgen han hadde samvær med minstemann. Og de var helt nyforelskede og sov på samme rom til og med.

Jeg var så forbannet at det var rett før jeg ringte barnevernsvakta.

Mange menn har virkelig ikke snøring når det gjelder ungene. Men det er det faktisk endel damer som ikke har heller i slike tilfelle.

Er rimelig enig med deg at også damer kan være rimelig dumme når det gjelder dette. Men samtidid, hvis man tar utgangspunkt i at mor har dagl. omsorg, så er det litt verre for henne å holde en evt. ny type borte fra barnet over lengre tid. En far i m. en samværsordning har mer "fritid" å råde over. Må si at dette i det hele tatt har tatt litt av nattesøvnen min. Når ex'en min er så vimsete som han er (finner seg en ny for å glemme den andre), så skulle jeg nesten ønske at barnet ikke ble skikkelig introdusert for dette "pappas nye kjæreste" før de flytter sammen (noe de nok neppe gjør). Datteren min har nok å stri med som det er, med hele forvirringen om ikke hun skulle måtte i verste fall forholde seg til flere damer på rad...

[Gjest Mannen]

Kanskje de kan la være med å oppføre seg som kjærester en stund? Hvis han virkelig har lyst at den nye kjæresten skal treffe datteren din, så må de vel få lov til det, men jeg synes godt at de kan oppføre seg mer som bekjente i begynnelsen. Hvis ikke, synes jeg virkelig synd på datteren din! Det kommer selvfølgelig også mye an på hvor gammel hun er.

Teite fyr (unnskyld meg, men jeg må selv forholde meg til en ex som er pappa til mitt barn) hvis han ikke klarer å se sitt barns beste foran sine egne behov!

Tror at mange menn, etter å ha gått gjennom et samlivsbrudd, gjennomgår en ny tenåringskrise :-)

Herregud, jeg blir oppgitt av dere mødre som valser rundt og til en hver tid mener dere vet barnas beste.

Mannen har samværsrett. Som igjen betyr at han har foreldreansvar. Dette ansvaret er det han SELV som skal definiere hva er - og det kan dere mødre like eller ikke like alt dere vil.

Så lenge han ikke utøver direkte omsorgssvikt, må dere for pokker la exene utøve omsorgssituasjonen som de vil - og hva presentasjonen av nye kjærester er.

Den dagen dere slutter å gå rundt og mene at dere eier ungene, den dagen vil det bli mye mer harmoni mellom exene. That's a fact.

[afytos]

Kanskje de kan la være med å oppføre seg som kjærester en stund? Hvis han virkelig har lyst at den nye kjæresten skal treffe datteren din, så må de vel få lov til det, men jeg synes godt at de kan oppføre seg mer som bekjente i begynnelsen. Hvis ikke, synes jeg virkelig synd på datteren din! Det kommer selvfølgelig også mye an på hvor gammel hun er.

Teite fyr (unnskyld meg, men jeg må selv forholde meg til en ex som er pappa til mitt barn) hvis han ikke klarer å se sitt barns beste foran sine egne behov!

Tror at mange menn, etter å ha gått gjennom et samlivsbrudd, gjennomgår en ny tenåringskrise :-)

Joda, selvfølgelig kunne de vel utgi seg som bekjente. Men jeg synes at det er latterlig at diskusjonen er startet når de kun har kjent hverandre i tre uker!!! Når han har samvær en gang i uken og annen hver helg, så må det da være mulig å unngå dette!!? I det hele tatt så har situasjonen mellom min kommende ex og meg vært en berg og dalbane i det siste. Han flyttet ut for 8 mnd. siden (samtidig som vi overtok vår nye leilighet - som han flyttet inn i....), han har allerede vært borti en annen dame.... han lider av depresjon, noe som også mest sannsynlig påvirket avgjørelsen hans til å bryte ut av ekteskapet.... og vi har prøvd å få ting til å funke iløpet av disse månedene. Vi har hatt sex helt opp til for litt over en månedstid siden. Så med denne ballasten, så mener jeg at han ikke kommer til å være noe særlig stabil vedr. nye damer og vil ikke at vår datter skal være med mens han feier over x ant. nye damer..

[afytos]

Herregud, jeg blir oppgitt av dere mødre som valser rundt og til en hver tid mener dere vet barnas beste.

Mannen har samværsrett. Som igjen betyr at han har foreldreansvar. Dette ansvaret er det han SELV som skal definiere hva er - og det kan dere mødre like eller ikke like alt dere vil.

Så lenge han ikke utøver direkte omsorgssvikt, må dere for pokker la exene utøve omsorgssituasjonen som de vil - og hva presentasjonen av nye kjærester er.

Den dagen dere slutter å gå rundt og mene at dere eier ungene, den dagen vil det bli mye mer harmoni mellom exene. That's a fact.

Joda, når man ikke blander seg, så blir alt mye bedre. Men ved et samlivsbrudd så er det utrolig viktig at man kan kommunisere og komme frem til et felles standpunkt vedr. ting. Og når gjelder fars evne til å ta seg av barnet så ...joda, den er der. Men bare så godt som det kan bli når man har jobbet borte siden barnet var 10 mnd., kommet hjem når barnet har fylt tre. Med veeeeldig korte besøk inni mellom. Han kjenner ikke henne særlig godt(og hun heller ikke ham), og han har heller ikke vært nødt til å prioritere i forhold til henne, heller ikke ta noe ansvar overfor henne. Dette har bedret seg først nå under samværsordningen. Og jeg forstår hva du mener, men av og til så vet en av partene best om det så er pappa eller mamma. Man skal respektere hverandre som foreldre, men samtidig så må man kunne finne ut av uenigheter uten at mennesker som deg skriker opp "typisk kvinner"!!!! Jeg har ikke vært i en sådann situasjon før, og lurte på om jeg overdrev når jeg ønsker at barnet skal holdes mest mulig utenfor, inntil evt. nye forhold er blitt så "sikre" som de kan bli..... men dumme lille meg altså :-)

[Gjest Mannen]

Joda, når man ikke blander seg, så blir alt mye bedre. Men ved et samlivsbrudd så er det utrolig viktig at man kan kommunisere og komme frem til et felles standpunkt vedr. ting. Og når gjelder fars evne til å ta seg av barnet så ...joda, den er der. Men bare så godt som det kan bli når man har jobbet borte siden barnet var 10 mnd., kommet hjem når barnet har fylt tre. Med veeeeldig korte besøk inni mellom. Han kjenner ikke henne særlig godt(og hun heller ikke ham), og han har heller ikke vært nødt til å prioritere i forhold til henne, heller ikke ta noe ansvar overfor henne. Dette har bedret seg først nå under samværsordningen. Og jeg forstår hva du mener, men av og til så vet en av partene best om det så er pappa eller mamma. Man skal respektere hverandre som foreldre, men samtidig så må man kunne finne ut av uenigheter uten at mennesker som deg skriker opp "typisk kvinner"!!!! Jeg har ikke vært i en sådann situasjon før, og lurte på om jeg overdrev når jeg ønsker at barnet skal holdes mest mulig utenfor, inntil evt. nye forhold er blitt så "sikre" som de kan bli..... men dumme lille meg altså :-)

Beklager at jeg blåste meg slik opp, men blir så ekstremt oppgitt. Var et innlegg her i går om en mor som reagerte på at ex satte barnet i bilselen i stedet for i bilstolen - selv om det er 4 år.

Man rett og slett må stole på at far (og mor) tar de rette avgjørelene. Ellers er det jo helt håpløst. Dersom man bestemt mener det handler om omsorgssvikt, må man i tilfelle gjøre noe med det (les: frata foreldren foreldreansvar), men enn så lenge må stole på dømmekraften til vedkommende.

For øvrig hadde jeg tatt det med far og kjæreste veldig med ro. Jeg hadde nok spurt om han kan presentere kvinnen som en venn eller noe overfor barnet inntil videre, de trenger jo ikke sitte og hyperkline foran 3-åringen.

[bjuti]

Herregud, jeg blir oppgitt av dere mødre som valser rundt og til en hver tid mener dere vet barnas beste.

Mannen har samværsrett. Som igjen betyr at han har foreldreansvar. Dette ansvaret er det han SELV som skal definiere hva er - og det kan dere mødre like eller ikke like alt dere vil.

Så lenge han ikke utøver direkte omsorgssvikt, må dere for pokker la exene utøve omsorgssituasjonen som de vil - og hva presentasjonen av nye kjærester er.

Den dagen dere slutter å gå rundt og mene at dere eier ungene, den dagen vil det bli mye mer harmoni mellom exene. That's a fact.

Grunnen til at vi noen ganger mener at vi "eier" ungene, som du sier, er kanskje fordi noen fedre ikke tar ansvar.. Sier ikke at alle gjør det, men pappan til min gutt har liten ansvarsfølelse, og klarer ikke engang å forplikte seg til noe fast samvær, selv om jeg ønsker det.

Dette har jeg forsåvidt bare godtatt, og jeg og min ex har et fint forhold nå, uten problemer. Vi krangler aldri, og selv om jeg ikke er enig i alt han gjør, blander jeg meg ikke i det. Til barnet vårt sier jeg bare positive ting om han.

Så der ser du - et harmonisk forhold med en ex kan fint gå, selv om jeg er en av de som føler at barnet vårt er "mest mitt" - prøv nå å ikke misforstå. Det er jo slik ex'en min også vil ha det.

Ellers vil jeg også tilføye at i brudd der barn er involvert, kan man ikke lenger forvente at man skal kunne leve et fullstendig separat liv fra sin ex. Man vil alltid ha noe til felles, og det er viktig å samarbeide. Man må ha lov til å "blande" seg når det handler om ens eget barn. Med respektfull kommunikasjon, trenger ikke dette å være et problem.

Nemlig. Så slutt å vær så sur og bitter, da.

[Dorthe]

Er rimelig enig med deg at også damer kan være rimelig dumme når det gjelder dette. Men samtidid, hvis man tar utgangspunkt i at mor har dagl. omsorg, så er det litt verre for henne å holde en evt. ny type borte fra barnet over lengre tid. En far i m. en samværsordning har mer "fritid" å råde over. Må si at dette i det hele tatt har tatt litt av nattesøvnen min. Når ex'en min er så vimsete som han er (finner seg en ny for å glemme den andre), så skulle jeg nesten ønske at barnet ikke ble skikkelig introdusert for dette "pappas nye kjæreste" før de flytter sammen (noe de nok neppe gjør). Datteren min har nok å stri med som det er, med hele forvirringen om ikke hun skulle måtte i verste fall forholde seg til flere damer på rad...

Jeg er helt enig med deg at den med samvær har det lettere enn den med omsorgen.

Men vi kan jo i begynnelsen møte en ev ny partner når vi har helgefri og så la ungen møte partneren uten overnatting og så la resten skli av seg selv :-).

Har et par venninner som har overdrevet det med nye partnere fra første øyeblikk og jeg skal love at det har blitt mange "onkler" etterhvert.

[MsSophie]

Når vi var til mekling, sa rådgiveren at barna ikke burde introduseres for nye partnere før forholdet var under varig og stabil karakter. Fornuften skulle tilsi at vi da snakker om et forhold som har vart en god stund.

Hun ga videre råd om at mamma/pappa ikke burde flytte sammen med sin nye partner før det hadde gått 1/2 - 1 år etter bruddet.

Jeg har enda ikke hatt noen forhold som jeg har vurdert til varige og stabile (3-6 mndr), så mine barn har aldri møtt noen av mine kjærester.

[afytos]

Når vi var til mekling, sa rådgiveren at barna ikke burde introduseres for nye partnere før forholdet var under varig og stabil karakter. Fornuften skulle tilsi at vi da snakker om et forhold som har vart en god stund.

Hun ga videre råd om at mamma/pappa ikke burde flytte sammen med sin nye partner før det hadde gått 1/2 - 1 år etter bruddet.

Jeg har enda ikke hatt noen forhold som jeg har vurdert til varige og stabile (3-6 mndr), så mine barn har aldri møtt noen av mine kjærester.

Jeg må jo si at jeg er enig med deg der og det som ble sagt under meklingen. Jeg tror faktisk ikke at akkurat det ble tatt opp under vår. Der var rådgiveren veldig opptatt at min mann skjønte hva han hadde krav på o.s.v. og det er en god ting. Men andre ting ble derfor utelatt. Og det er ikke like artig alltid. Hvis det er greit at jeg spør; var det du eller han som gikk, eller var det en felles enighet om det?

[Anki]

Jeg hadde sprukket.

Faren til minstemann hadde kjæresten til overnatting første helgen han hadde samvær med minstemann. Og de var helt nyforelskede og sov på samme rom til og med.

Jeg var så forbannet at det var rett før jeg ringte barnevernsvakta.

Mange menn har virkelig ikke snøring når det gjelder ungene. Men det er det faktisk endel damer som ikke har heller i slike tilfelle.

eh..greit nok at det var dumt gjort av han å la ungene treffe dama såpass kjapt, men å ringe barnevernsvakta bare pga det? Du tror vel ikke ungene tok noen skade av det?

Jeg har da alltid ligget i samme seng som mine kjærester, samme om vi nå har vært sammen ei uke eller tre mndr...Tviler sterkt på om det har vært traumatisk på noen måte for sønnen min.

[Anki]

Herregud, jeg blir oppgitt av dere mødre som valser rundt og til en hver tid mener dere vet barnas beste.

Mannen har samværsrett. Som igjen betyr at han har foreldreansvar. Dette ansvaret er det han SELV som skal definiere hva er - og det kan dere mødre like eller ikke like alt dere vil.

Så lenge han ikke utøver direkte omsorgssvikt, må dere for pokker la exene utøve omsorgssituasjonen som de vil - og hva presentasjonen av nye kjærester er.

Den dagen dere slutter å gå rundt og mene at dere eier ungene, den dagen vil det bli mye mer harmoni mellom exene. That's a fact.

Vet du, her er jeg faktisk helt enig med deg. Mødrene har da ikke noe med om ungene treffer farens nye kjæreste eller ikke...Han bestemmer da selv hvem de skal få treffe når han har samvær med barna.

[Dorthe]

eh..greit nok at det var dumt gjort av han å la ungene treffe dama såpass kjapt, men å ringe barnevernsvakta bare pga det? Du tror vel ikke ungene tok noen skade av det?

Jeg har da alltid ligget i samme seng som mine kjærester, samme om vi nå har vært sammen ei uke eller tre mndr...Tviler sterkt på om det har vært traumatisk på noen måte for sønnen min.

Vet ikke hvor lysten du hadde vært på at ungen din på 2 år lå 2 m unna 2 menn som hadde sex? Og du vet ungen alltid går over til foreldrene om natten og der lå det en mann han aldri hadde sett før. Dessuten hadde ungen aldri overnattet borte før fordi faren ikke tillot at vi hadde barnevakt.

[Anki]

Vet ikke hvor lysten du hadde vært på at ungen din på 2 år lå 2 m unna 2 menn som hadde sex? Og du vet ungen alltid går over til foreldrene om natten og der lå det en mann han aldri hadde sett før. Dessuten hadde ungen aldri overnattet borte før fordi faren ikke tillot at vi hadde barnevakt.

Tja..det å unngå at ungene ser at man har sex er da en smal sak. Er da ikke verre enn å låse døra til soverommet det? eller gjøre det på et annet rom med døra låst? Dessuten er det da mange barn som har kommet overraskende på foreldrene (eller en av foreldrene med ny partner) på den måten. hehe Tror ikke de tar så skade av det jeg da.

Men - faren kan jo også ta hensyn til ungen den første tida den er på overnatting der da. Og det er det vel godt mulig at han ville gjort i det tilfellet for alt jeg vet.

Jeg ville så klart ikke syns det var ålreit å sende ungen min til noen som ville brukt tida på å sitte og råkline eller ha sex framfor å passe på ungen. Ble rotete skrevet det her..

[Dorthe]

Tja..det å unngå at ungene ser at man har sex er da en smal sak. Er da ikke verre enn å låse døra til soverommet det? eller gjøre det på et annet rom med døra låst? Dessuten er det da mange barn som har kommet overraskende på foreldrene (eller en av foreldrene med ny partner) på den måten. hehe Tror ikke de tar så skade av det jeg da.

Men - faren kan jo også ta hensyn til ungen den første tida den er på overnatting der da. Og det er det vel godt mulig at han ville gjort i det tilfellet for alt jeg vet.

Jeg ville så klart ikke syns det var ålreit å sende ungen min til noen som ville brukt tida på å sitte og råkline eller ha sex framfor å passe på ungen. Ble rotete skrevet det her..

Det var det som var poenget mitt da :-)

[henny]

Jeg har selv nylig separert meg fra min mann, hadde et forhold til en annen før vi ble separert. Er nå sammen med denne mannen, og vi har diskutert dette med når man kan presentere hverandre for den andres barn.

Min ex er selvsagt veldig opptatt av at barna ikke skal få treffe ham i det hele tatt.

Min nye partner og jeg har kommet frem til at vi ikke presenterer hverandre som kjærester overfor barna. Bare som bekjente, og vi oppfører oss aldri som noe annet enn venner så lenge barna er tilstede.

Det synes jeg fungerer veldig bra, og jeg har ikke noe behov for at barna som oppfatte ham som kjæresten min. Er usikker på når vi evt. sier noe om det, er selvsagt vanskelig å si når noe er "stabilt" eller "for evig"... Har jo mistet litt troen på det etter separasjonen så å si.... ;-)

Hvis han vil presentere sin nye kjæreste er det jo ingenting du kan gjøre for å hindre ham i dette, og det spørs om det vil være så traumatisk for barna. De har jo uansett en mor de, og evt. kjærester til far vil jo ikke ta din plass!

[midtimellom]

Tja..det å unngå at ungene ser at man har sex er da en smal sak. Er da ikke verre enn å låse døra til soverommet det? eller gjøre det på et annet rom med døra låst? Dessuten er det da mange barn som har kommet overraskende på foreldrene (eller en av foreldrene med ny partner) på den måten. hehe Tror ikke de tar så skade av det jeg da.

Men - faren kan jo også ta hensyn til ungen den første tida den er på overnatting der da. Og det er det vel godt mulig at han ville gjort i det tilfellet for alt jeg vet.

Jeg ville så klart ikke syns det var ålreit å sende ungen min til noen som ville brukt tida på å sitte og råkline eller ha sex framfor å passe på ungen. Ble rotete skrevet det her..

Jeg hadde absolutt tatt stor skade av en slik opplevelse da jeg var liten!

Heldigvis har jeg aldri opplevd noe sånt, men fy fanken så ego av disse menna... sove og ha sex på samme rom som ungen... Rettetter et brudd mellom mor og far ?????

TRAUMATISK!!!

[midtimellom]

Beklager at jeg blåste meg slik opp, men blir så ekstremt oppgitt. Var et innlegg her i går om en mor som reagerte på at ex satte barnet i bilselen i stedet for i bilstolen - selv om det er 4 år.

Man rett og slett må stole på at far (og mor) tar de rette avgjørelene. Ellers er det jo helt håpløst. Dersom man bestemt mener det handler om omsorgssvikt, må man i tilfelle gjøre noe med det (les: frata foreldren foreldreansvar), men enn så lenge må stole på dømmekraften til vedkommende.

For øvrig hadde jeg tatt det med far og kjæreste veldig med ro. Jeg hadde nok spurt om han kan presentere kvinnen som en venn eller noe overfor barnet inntil videre, de trenger jo ikke sitte og hyperkline foran 3-åringen.

Spør din eks. hva han ville tenkt om saken hvis det var omvendt.