Gå til innhold

Anbefalte innlegg

jada - jeg VET. Det handler også om MOT til å gjøre om p det man ga seg inn på i ungdomstiden. - med 2 barn etc. etc. så er det ikke bare å "slå opp"...og i alle fall ikke når den andre har det bra!

Å være i et forhold handler også om ens eget ego, -og det er egoistisk å gå fra noen også.

Men jeg er enig med deg, og alle de jeg "rådfører" i dag (mine barn etc. ) de sier jeg til: Er du i tvil - avslutt det.

håhå!

Jeg visste du var fornuftig, og selvsagt var enig med meg :)

Jeg forstår også problemet. Det er trossat ikke bare å bryte ut av ting, og man har jo følelser for personene.

Men jeg mener at dersom man faktisk er glad i personen, noe man bør være etter at forholdet har vart i lengre tid, så blir man glad på den personen sine vegne, og ikke fornærmet, sånn som leila blir.

Hvis jeg snakker med noen ekser i dag, så sier jeg at jeg håper at det går bra med dem, og alt det der, og det mener jeg oppriktig. Rett og slett fordi jeg engang var glad i dem.

Jeg tror ikke samtlige er like oppriktige når de sier at de under meg alt godt, da de vel fortsatt hadde sett at jeg hadde "sørget".

Det er forskjellen på damer og gutter! :)

Fortsetter under...

  • Svar 92
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • SierDuDet

    25

  • flisa

    14

  • leila

    13

  • Streken

    6

Mest aktive i denne tråden

Ja, det er sikkert "deilig" å gi dem fyken om de har vært utro! :-)

Hehe, ingenting var deilig akkurat der, men jeg hadde sex dagen etter, bare på faen for å kunne fortelle henne det...

Jeg hadde likevel ikke samvittighet til å fortelle henne det og gjorde det aldri...

Jeg har for mye samvittighet! :)

Noen kommer seg fort over et brudd og går videre. Noen går og sturer over lang tid. Det finnes ingen fasitsvar på dette.

De følelsene som han hadde for deg, er sikkert annerledes enn hva han har for den nye. Går ikke an å sammenligne slik.

Kanskje, hvis du er helt ærlig mot deg selv, så er du bittelitt sjalu? Ikke uvanlig det heller.

Mitt råd er: Godta fakta - ikke analysér alt.. uff, det er vi damer veldig "flinke" til.

Gjest Kartoffel

Det er individuelt, basert på personlighet og innstilling..

Ja visst er det individuelt. For noen kan det ta veldig lang tid.

Vår kjære samlivsekspert sier:

"Alle som har gjennomgått et samlivsbrudd eller en skilsmisse, vet at det er en krevende prosess som kan ta lang tid å komme gjennom, lengst for den som er minst forberedt på bruddet. Det er ikke uvanlig å regne 2 år for å finne seg til rette på nytt etter et samlivsbrudd."

Ja visst er det individuelt. For noen kan det ta veldig lang tid.

Vår kjære samlivsekspert sier:

"Alle som har gjennomgått et samlivsbrudd eller en skilsmisse, vet at det er en krevende prosess som kan ta lang tid å komme gjennom, lengst for den som er minst forberedt på bruddet. Det er ikke uvanlig å regne 2 år for å finne seg til rette på nytt etter et samlivsbrudd."

Jepp... uten at jeg ønsker å gå nærmere inn på det. Som sagt: individuelt.

Annonse

Dette var en veldig interessant diskusjon. Jeg har lest hele tråden, og mener SierDuDet har helt rett i mye av det han sier.

Selv er jeg skilt etter 18 års ekteskap. Jeg var først ut med ny kjæreste, men ble likevel dødsens sjalu da også han fant seg en ny. Det er helt naturlig å føle det slik, selvom en ønsker eksen alt godt og unner ham å gå videre med livet sitt. Jeg tror rett og slett det er primitive instinkter ute og går her, a la dyrenes revirfølelse.

Når jeg leser dine innlegg, leila, får jeg en følelse av at du føler sjalusi men ikke er villig til å innrømme det. Du pakker følelsen inn i "fornærmet", "han kan umulig ha elsket meg" osv. Ikke vær så opptatt av å reagere "riktig". Ingen forlanger at du skal bli venn med hans nye kjæreste.

Legg dette bak deg og gå videre. Som flere sier, finnes det ingen fasittabell som forteller hvor lang sørgetiden skal være. For mitt vedkommende slo lynet ned lenge før jeg var klar for det. Det ble en rar start på det nye forholdet, der forelskelsen måtte slåss med sorg, skepsis og et virrvarr av uspesifiserte følelser. Men det har gått bra, selvom uskyldige småting fortsatt kan gi meg tårer i øynene når jeg tenker på eksen.

Du blir aldri helt ferdig med et langt forhold eller ekteskap.Dette betyr ikke at en ikke kan gå videre. Jeg har gått videre, men bærer med meg en mengde erfaringer og gode følelser fra ekteskapet. Han jeg var gift med vil jeg alltid være glad i, men jeg ser helt klart at skilsmissen var riktig.

Dette var en veldig interessant diskusjon. Jeg har lest hele tråden, og mener SierDuDet har helt rett i mye av det han sier.

Selv er jeg skilt etter 18 års ekteskap. Jeg var først ut med ny kjæreste, men ble likevel dødsens sjalu da også han fant seg en ny. Det er helt naturlig å føle det slik, selvom en ønsker eksen alt godt og unner ham å gå videre med livet sitt. Jeg tror rett og slett det er primitive instinkter ute og går her, a la dyrenes revirfølelse.

Når jeg leser dine innlegg, leila, får jeg en følelse av at du føler sjalusi men ikke er villig til å innrømme det. Du pakker følelsen inn i "fornærmet", "han kan umulig ha elsket meg" osv. Ikke vær så opptatt av å reagere "riktig". Ingen forlanger at du skal bli venn med hans nye kjæreste.

Legg dette bak deg og gå videre. Som flere sier, finnes det ingen fasittabell som forteller hvor lang sørgetiden skal være. For mitt vedkommende slo lynet ned lenge før jeg var klar for det. Det ble en rar start på det nye forholdet, der forelskelsen måtte slåss med sorg, skepsis og et virrvarr av uspesifiserte følelser. Men det har gått bra, selvom uskyldige småting fortsatt kan gi meg tårer i øynene når jeg tenker på eksen.

Du blir aldri helt ferdig med et langt forhold eller ekteskap.Dette betyr ikke at en ikke kan gå videre. Jeg har gått videre, men bærer med meg en mengde erfaringer og gode følelser fra ekteskapet. Han jeg var gift med vil jeg alltid være glad i, men jeg ser helt klart at skilsmissen var riktig.

Du er en fornuftig dame Babette :-)

Dette var en veldig interessant diskusjon. Jeg har lest hele tråden, og mener SierDuDet har helt rett i mye av det han sier.

Selv er jeg skilt etter 18 års ekteskap. Jeg var først ut med ny kjæreste, men ble likevel dødsens sjalu da også han fant seg en ny. Det er helt naturlig å føle det slik, selvom en ønsker eksen alt godt og unner ham å gå videre med livet sitt. Jeg tror rett og slett det er primitive instinkter ute og går her, a la dyrenes revirfølelse.

Når jeg leser dine innlegg, leila, får jeg en følelse av at du føler sjalusi men ikke er villig til å innrømme det. Du pakker følelsen inn i "fornærmet", "han kan umulig ha elsket meg" osv. Ikke vær så opptatt av å reagere "riktig". Ingen forlanger at du skal bli venn med hans nye kjæreste.

Legg dette bak deg og gå videre. Som flere sier, finnes det ingen fasittabell som forteller hvor lang sørgetiden skal være. For mitt vedkommende slo lynet ned lenge før jeg var klar for det. Det ble en rar start på det nye forholdet, der forelskelsen måtte slåss med sorg, skepsis og et virrvarr av uspesifiserte følelser. Men det har gått bra, selvom uskyldige småting fortsatt kan gi meg tårer i øynene når jeg tenker på eksen.

Du blir aldri helt ferdig med et langt forhold eller ekteskap.Dette betyr ikke at en ikke kan gå videre. Jeg har gått videre, men bærer med meg en mengde erfaringer og gode følelser fra ekteskapet. Han jeg var gift med vil jeg alltid være glad i, men jeg ser helt klart at skilsmissen var riktig.

from your mouth to gods ears:)

Dette var en veldig interessant diskusjon. Jeg har lest hele tråden, og mener SierDuDet har helt rett i mye av det han sier.

Selv er jeg skilt etter 18 års ekteskap. Jeg var først ut med ny kjæreste, men ble likevel dødsens sjalu da også han fant seg en ny. Det er helt naturlig å føle det slik, selvom en ønsker eksen alt godt og unner ham å gå videre med livet sitt. Jeg tror rett og slett det er primitive instinkter ute og går her, a la dyrenes revirfølelse.

Når jeg leser dine innlegg, leila, får jeg en følelse av at du føler sjalusi men ikke er villig til å innrømme det. Du pakker følelsen inn i "fornærmet", "han kan umulig ha elsket meg" osv. Ikke vær så opptatt av å reagere "riktig". Ingen forlanger at du skal bli venn med hans nye kjæreste.

Legg dette bak deg og gå videre. Som flere sier, finnes det ingen fasittabell som forteller hvor lang sørgetiden skal være. For mitt vedkommende slo lynet ned lenge før jeg var klar for det. Det ble en rar start på det nye forholdet, der forelskelsen måtte slåss med sorg, skepsis og et virrvarr av uspesifiserte følelser. Men det har gått bra, selvom uskyldige småting fortsatt kan gi meg tårer i øynene når jeg tenker på eksen.

Du blir aldri helt ferdig med et langt forhold eller ekteskap.Dette betyr ikke at en ikke kan gå videre. Jeg har gått videre, men bærer med meg en mengde erfaringer og gode følelser fra ekteskapet. Han jeg var gift med vil jeg alltid være glad i, men jeg ser helt klart at skilsmissen var riktig.

'

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...