Vennskap der den ene er forelsket..

[Gjest undertegnet]

For et par-tre måneder siden ble det slutt mellom meg og min nåværende eks. Jeg var overlykkelig for at jeg omsider kom meg ut av forholdet og kjenner på en enorm frihet. Forholdet var svært destruktivt, og har gjort meg noe redd i fht menn.

Rett etter bruddet var det to menn som ba meg ut. Han ene datt av lasset ganske raskt, han andre har jeg holdt kontakten med, for jeg kjenner ham fra før, og vet han er en skikkelig fyr.

Jeg sa i begynnelsen nei til å "date" ham, men vi møttes i ny og ne på en cafè o.l.

I det siste har han blitt svært åpen med sine følelser. Han er veldig forelsket, og er helt åpen på det.

Jeg har sagt til ham at jeg liker ham veldig godt, men gjengjelder ikke hans følelser på den måten. Om jeg kan komme til å gjøre det, det vet jeg ikke enda. Men kanskje.

Jeg trenger nå tid til å bearbeide alt jeg har vært igjennom, og ser ikke på det som sund å kaste meg i noen nye armer før jeg kjenner prosessen etter eksen er over.

Jeg er svært nøye på å ikke være fysisk nær denne nye fyren. Og jeg holder ham hele tiden oppdatert og forteller ham hvor han har meg. Jeg leker ikke, utnytter ikke, men ser på ham som en god venn. Han sier selv at får han meg ikke som en kjæreste, vil han i det minste ha meg som en venn – så det er jo hans valg hele greia.

Men at han innerst inne har et håp? Ja, det vet jeg han har, og det gjør det hele litt vanskelig for meg. For jeg vet jo verken ut eller inn.

Nå spør jeg dere der ute – bør jeg i grunnen droppe kontakten med ham siden han er forelsket i meg? Eller er det ok at det er som det er, og at faktisk så er det hans valg?

Jeg er litt usikker på alt dette, men stortrives jo med å ha fått ham som en god venn, for han er virkelig en bra type. Men jeg vet jo ikke om jeg faller for ham, og da er det så sårt for meg at han går og håper….Hva syns dere? Gjør jeg noe galt her?

[Gjest carlina]

Syns du skal beholde vennskapet så lenge han vet hvor skapet skal stå og du ikke utnytter hans forelskelse!

Litt konflikt må du sikkert regne med den dagen du eventuelt faller for noen andre!

[petter smart]

Du bør bryte kontakten. I alle fall hvis du bryr deg litt om ham. Han vil bli veldig såret når du treffer noen andre. Han går jo med et håp om at du kanskje, til slutt vil få følelser for ham. Du seigpiner ham ved å holde han på pinebenken, selv om du sikkert ikke mener å gjøre det.

Slipp ham fri. Jo lenger tid det går jo verre er det for han. Han kommer ikke videre i livet og vil bli veldig såret.

[DocLove2]

Hei Undertegnet

Jeg syns du skal ha vennen din,sålenge du spiller med åpne kort og sier ting som de er.Du gir ikke falske forhåpninger utifra hva jeg har lest,så sålenge du er helt ærlig og åpen så er det hans valg.Marker at du ikke vil stå i veien for han om han finner noen,og gjør det klart at du mest sannsynlig ikke vil falle for han.Det er da koselig å bli satt pris på,og selv om han har følelser så må han ikke nødvendigvis gi etter for dem.Nyt vennskapet du det virker som du trenger en veldig god venn og støtte deg til etter det du har vært igjennom.Hovedsaken er at dere begge er åpne og ærlige med hverandre.

[era]

Syns du skal beholde vennskapet så lenge han vet hvor skapet skal stå og du ikke utnytter hans forelskelse!

Litt konflikt må du sikkert regne med den dagen du eventuelt faller for noen andre!

Det eneste du har å gi i denne situasjonen er din fulle ærlighet og ommtanke, respekter hans ønske om å fortsette venskapet selv om dere ikke er kjærester hvem vetkansje du faller for ham kansje ikke, men ikke begynn å lyv for deg selv eller ham så lenge dere er helt ærlige og ikke driver mindgames er det en helt holdbar situasjon.

[Gjest undertegnet]

Du bør bryte kontakten. I alle fall hvis du bryr deg litt om ham. Han vil bli veldig såret når du treffer noen andre. Han går jo med et håp om at du kanskje, til slutt vil få følelser for ham. Du seigpiner ham ved å holde han på pinebenken, selv om du sikkert ikke mener å gjøre det.

Slipp ham fri. Jo lenger tid det går jo verre er det for han. Han kommer ikke videre i livet og vil bli veldig såret.

Har lest svarene jeg har fått her, og er takknemlig for alle som ytrer sin mening :-)

men du Petter Smart, jeg må bare spørre deg - Er det virkelig opp til *meg* å "sette ham fri", som du sier? Han står da helt fritt til å gå eller trekke seg unna...ikke sant? jeg har ikke lagt noe som helst bånd på ham. Jeg har derimot sagt så klart i fra som jeg kan, og sannheten har han jo fått; at jeg pr i dag ikke gjengjelder følelsene, men liker ham utrolig godt.

Derfor har jeg også sagt at om det blir vondt for ham å bare være venn, så får han heller trekke seg unna. Hans respons var jo at om han ikke kunne få meg som kjæreste, så ville han i det minste ha meg som en venn. det sier vel litt om vennskapet vårt?

Jeg forstår godt hva du sier, Petter Smart, men det er ikke opp til meg å "sette ham fri" her. Han kan gå hvis han vil. Vil han det ikke, er jeg glad for at jeg har en så god venn.

Og håper han likevel, så får han gjøre det. Jeg er i det minste helt ærlig og åpen med ham. At han legger håp kanskje nettopp i det, det er jo egentlig ikke mitt problem, vel? ;-)

Og ps. Ja, jeg bryr meg om ham. Nok til å ikke bare bryte med ham,men til å la ham selv ta det valget.

ha en god ettermiddag.

Takk for respons!

[petter smart]

Har lest svarene jeg har fått her, og er takknemlig for alle som ytrer sin mening :-)

men du Petter Smart, jeg må bare spørre deg - Er det virkelig opp til *meg* å "sette ham fri", som du sier? Han står da helt fritt til å gå eller trekke seg unna...ikke sant? jeg har ikke lagt noe som helst bånd på ham. Jeg har derimot sagt så klart i fra som jeg kan, og sannheten har han jo fått; at jeg pr i dag ikke gjengjelder følelsene, men liker ham utrolig godt.

Derfor har jeg også sagt at om det blir vondt for ham å bare være venn, så får han heller trekke seg unna. Hans respons var jo at om han ikke kunne få meg som kjæreste, så ville han i det minste ha meg som en venn. det sier vel litt om vennskapet vårt?

Jeg forstår godt hva du sier, Petter Smart, men det er ikke opp til meg å "sette ham fri" her. Han kan gå hvis han vil. Vil han det ikke, er jeg glad for at jeg har en så god venn.

Og håper han likevel, så får han gjøre det. Jeg er i det minste helt ærlig og åpen med ham. At han legger håp kanskje nettopp i det, det er jo egentlig ikke mitt problem, vel? ;-)

Og ps. Ja, jeg bryr meg om ham. Nok til å ikke bare bryte med ham,men til å la ham selv ta det valget.

ha en god ettermiddag.

Takk for respons!

Det er nok opp til å sette ham fri. Han elsker deg og gjør nesten hva som helst for å være nær deg. Han vil ikke gi opp håpet og du gir ham håp. Uansett hva du sier så øyner han håp så lenge dere har god kontakt.

Men dette vil ødelegge ham over tid. Han kommer seg ikke videre i livet og vil bli veldig skuffet når du til slutt får en annen kjæreste.

Klart det ikke er ditt problem, det er han som ødelegges innvendig og vil bli såret. Men jeg synes du burde vise såpass følelse for ham at du kuttet tvert. Dette blir seigpining.

Du får en god venn som gjør mer enn normalt for deg, fordi han prøver å vinne deg. Du vet at han vil bli sammen med deg. Da synes jeg du utnytter ham og ikke bryr deg om at han vil bli veldig såret i framtiden.

[tigertrollet]

Det er nok opp til å sette ham fri. Han elsker deg og gjør nesten hva som helst for å være nær deg. Han vil ikke gi opp håpet og du gir ham håp. Uansett hva du sier så øyner han håp så lenge dere har god kontakt.

Men dette vil ødelegge ham over tid. Han kommer seg ikke videre i livet og vil bli veldig skuffet når du til slutt får en annen kjæreste.

Klart det ikke er ditt problem, det er han som ødelegges innvendig og vil bli såret. Men jeg synes du burde vise såpass følelse for ham at du kuttet tvert. Dette blir seigpining.

Du får en god venn som gjør mer enn normalt for deg, fordi han prøver å vinne deg. Du vet at han vil bli sammen med deg. Da synes jeg du utnytter ham og ikke bryr deg om at han vil bli veldig såret i framtiden.

Jeg er enig med deg.

Så lenge han er interessert i noe mere -og hun vet det- bør hun holde avstand.

Det er ikke realt å ha et vennskap man vet er skjevt.

Mener ikke å kutte vennskapet, men kanskje distansere seg og markere at "nei, det blir ikke mer enn dette".

:-)

[Gjest undertegnet]

Det er nok opp til å sette ham fri. Han elsker deg og gjør nesten hva som helst for å være nær deg. Han vil ikke gi opp håpet og du gir ham håp. Uansett hva du sier så øyner han håp så lenge dere har god kontakt.

Men dette vil ødelegge ham over tid. Han kommer seg ikke videre i livet og vil bli veldig skuffet når du til slutt får en annen kjæreste.

Klart det ikke er ditt problem, det er han som ødelegges innvendig og vil bli såret. Men jeg synes du burde vise såpass følelse for ham at du kuttet tvert. Dette blir seigpining.

Du får en god venn som gjør mer enn normalt for deg, fordi han prøver å vinne deg. Du vet at han vil bli sammen med deg. Da synes jeg du utnytter ham og ikke bryr deg om at han vil bli veldig såret i framtiden.

Ne-hei, nå er jeg ikke enig med deg i det hele tatt! Jeg utnytter ham såvisst ikke, så lenge jeg hele tiden er ærlig med ham om hvor jeg står.

Og han vet utmerket godt at jeg kan komme til å finne meg en annen en dag, men foreløpig er det ikke aktuelt for meg.

Jo, jeg får en venn som gjør mer for meg enn normalt, fordi han håper bli sammen med meg, men er det utnyttelse fra min side, det, da liksom? Niks, ikke i det hele tatt!

Det hadde vært utnyttelse dersom jeg hele tiden "brukte" hans følelser for å oppnå noe for meg selv. Og det hadde vært utnyttelse om jeg kastet meg i hans armer og kysset ham, fordi jeg følte for det der og da...uten videre mål og mening. DET gjør jeg jo ikke, jeg holder avstand.

Jeg har faktisk hatt lyst et par ganger til å krype inn i armene hans, fordi jeg jo er blitt gla i ham, men jeg gjør det likevel ikke fordi jeg vet det kan såre ham i ettertid.

Likevel, han går inn i dette vennskapet med åpne øyne, det samme gjør jeg.

jeg kan forstå din bekymring. Kanskje har du opplevd dette selv, siden du tar så side for ham?

Jeg har også opplevd dette selv, og vet viktigheten av å være åpne og ærlige...

Men du mener altså at jeg er for egoistisk når jeg vil ha ham som en venn?Jaja, da får du mene det, jeg syns fremdeles jeg er helt ærlig på dette, og at det er opp til ham. Han vet utmerket godt om at han tar en risk med å fortsette å treffe meg. Vi har pratet om det, og han vet han kan bli såret. Men han vil det, så da så. Jeg kutter ikke et godt vennskap når han ikke vil det....

Så får vi se hva tiden bringer.

:-)

[petter smart]

Ne-hei, nå er jeg ikke enig med deg i det hele tatt! Jeg utnytter ham såvisst ikke, så lenge jeg hele tiden er ærlig med ham om hvor jeg står.

Og han vet utmerket godt at jeg kan komme til å finne meg en annen en dag, men foreløpig er det ikke aktuelt for meg.

Jo, jeg får en venn som gjør mer for meg enn normalt, fordi han håper bli sammen med meg, men er det utnyttelse fra min side, det, da liksom? Niks, ikke i det hele tatt!

Det hadde vært utnyttelse dersom jeg hele tiden "brukte" hans følelser for å oppnå noe for meg selv. Og det hadde vært utnyttelse om jeg kastet meg i hans armer og kysset ham, fordi jeg følte for det der og da...uten videre mål og mening. DET gjør jeg jo ikke, jeg holder avstand.

Jeg har faktisk hatt lyst et par ganger til å krype inn i armene hans, fordi jeg jo er blitt gla i ham, men jeg gjør det likevel ikke fordi jeg vet det kan såre ham i ettertid.

Likevel, han går inn i dette vennskapet med åpne øyne, det samme gjør jeg.

jeg kan forstå din bekymring. Kanskje har du opplevd dette selv, siden du tar så side for ham?

Jeg har også opplevd dette selv, og vet viktigheten av å være åpne og ærlige...

Men du mener altså at jeg er for egoistisk når jeg vil ha ham som en venn?Jaja, da får du mene det, jeg syns fremdeles jeg er helt ærlig på dette, og at det er opp til ham. Han vet utmerket godt om at han tar en risk med å fortsette å treffe meg. Vi har pratet om det, og han vet han kan bli såret. Men han vil det, så da så. Jeg kutter ikke et godt vennskap når han ikke vil det....

Så får vi se hva tiden bringer.

:-)

Så når han gjør mer for deg enn en venn normalt ville gjort, fordi han vil bli sammen med deg og det vet du, så utnytter du ham ikke????

Du bruker jo følelsene hans siden du lar døra stå på gløtt, noe du gjør enten du vil innrømme det eller ikke. Hadde du brutt tvert med ham så hadde han kommet fortere over det og kommet seg videre i livet. Du hindrer dette.

Jeg har faktisk opplevd dette, men jeg var i din situasjon. Ikke før jeg fikk ny kjæreste innså jeg hvor mye jeg hadde såret den andre jenta. Hun hadde vært sjalu hver gang jeg snakket med ei jente, for ikke å snakke om når jeg gikk ut med noen. Dette spiste henne opp innvendig. Men jeg så det ikke. Jeg tenkte mer på meg selv. Og hun var en god venn. Og gode venner fortjener bedre enn som så.

Hun håpte også at kanskje, selv om jeg sa at det ikke ble noe. Jeg sa garantert. Hadde ingen romantiske følelser for henne og visste jeg ikke kom til å få det. Men så lenge jeg ville være venner med henne så håpet hun. Og det er det "vennen" din også gjør. Han håper. Og han vil bli skuffet.

Han ønsker ikke et vennskap. Det gjør vondt å ikke være mer. Enda verre hvis du flørter med menn eller får kjæreste. Men når en elsker noen så gjør en alt for å være nær denne personen. Selv om en blir ødelagt inni seg.

Derfor synes jeg du burde åpne øynene og innse at du ødelegger en mann. Slipp ham fri. Ikke la ham gå å håpe forgjeves.

[era]

Det eneste du har å gi i denne situasjonen er din fulle ærlighet og ommtanke, respekter hans ønske om å fortsette venskapet selv om dere ikke er kjærester hvem vetkansje du faller for ham kansje ikke, men ikke begynn å lyv for deg selv eller ham så lenge dere er helt ærlige og ikke driver mindgames er det en helt holdbar situasjon.

Jeg har inntrykk av at undertegnet ikke utelukker at hennes nære fortid er årsaken til at hun ikke vil ha ham nå,

er hun 100% på at hun ikke vil ha ham er jeg enig i at han burde frigjøres, men har hun et håp om at det faktisk er mulighet for noe mer ???

ja han vil bli skuffa om ikke, men muligheten for at dette kan bli et forhold som er værdt jævlig mye er også tilstede.

Såndt tar tid...

[Gjest Undertegnet]

Så når han gjør mer for deg enn en venn normalt ville gjort, fordi han vil bli sammen med deg og det vet du, så utnytter du ham ikke????

Du bruker jo følelsene hans siden du lar døra stå på gløtt, noe du gjør enten du vil innrømme det eller ikke. Hadde du brutt tvert med ham så hadde han kommet fortere over det og kommet seg videre i livet. Du hindrer dette.

Jeg har faktisk opplevd dette, men jeg var i din situasjon. Ikke før jeg fikk ny kjæreste innså jeg hvor mye jeg hadde såret den andre jenta. Hun hadde vært sjalu hver gang jeg snakket med ei jente, for ikke å snakke om når jeg gikk ut med noen. Dette spiste henne opp innvendig. Men jeg så det ikke. Jeg tenkte mer på meg selv. Og hun var en god venn. Og gode venner fortjener bedre enn som så.

Hun håpte også at kanskje, selv om jeg sa at det ikke ble noe. Jeg sa garantert. Hadde ingen romantiske følelser for henne og visste jeg ikke kom til å få det. Men så lenge jeg ville være venner med henne så håpet hun. Og det er det "vennen" din også gjør. Han håper. Og han vil bli skuffet.

Han ønsker ikke et vennskap. Det gjør vondt å ikke være mer. Enda verre hvis du flørter med menn eller får kjæreste. Men når en elsker noen så gjør en alt for å være nær denne personen. Selv om en blir ødelagt inni seg.

Derfor synes jeg du burde åpne øynene og innse at du ødelegger en mann. Slipp ham fri. Ikke la ham gå å håpe forgjeves.

Jeg blir faktisk ganske provosert av det du skriver.

Du vet det at selvom ditt tilfelle ble vondt og sårt, så betyr ikke det at alle andres tilfeller blir slik. Du kategoriserer enormt.

Også bruker du en rimelig tøff ordbruk når du påstår jeg ødelegger denne mannen.

Hva får deg til å si det, og hva vet du om at mannen kommer til å bli skuffet?

Slik jeg kjenner det, er det godt mulig et jeg faller for ham - med tiden - men ikke nå. Årsak? Det er jo ikke lenge siden jeg var ute av et annet forhold. Og det vet min venn veldig godt om. Jeg har derfor sagt at slik det er nå, så gjengjeldes hans følelser ikke. Jeg har derimot IKKE sagt at de kanskje kan bli gjengjeldt en dag, nettopp fordi DA holder jeg døren åpen.

Syns du bruker fryktelig sterke ord. Du snakker om denne mannen elsker meg. Si meg, er det å være forelsket og det å elske en og samme sak for deg? For meg er det mil mellom de to tilstandene, og jeg tror så visst ikke min venn elsker meg. Så langt er han ikke kommet.

Jeg kan forstå at det du har gjort overfor denne jenta som ble såret, har gjort inntrykk på deg. Og du har antakelig lært noe av det - Vær klar og åpen hele tiden. Du var jo o tydligvis ikke klar nok, eller var du det? Du sa jo at det garantert ikke kunne bli noe? Da syns jeg det egentlig er jenta som har problemet. Får hun en så klar beskjed, ja, da bør den kunne inntas. At man likevel tar hensyn til den andre, og ikke "dater" andre rett foran ansiktet på den forelskede, ja, det er en selvfølge. Det kunne jeg aldri gjort, fordi det vet jeg er sårende.

Slik det er for min del nå, så tenker jeg at "nå får jeg finne ut av denne vennen min en stund, så får vi se"..Jeg driver ikke og "dater" andre samtidig. Hva er hensikten med det?

Jeg finner ut av ting, forhåpentlig ganske raskt for min egen del, og finner jeg ut av at det aldri kan bli meg og han,så skal han få beskjed om det. Og foreløpig er det en slik type beskjed jeg har gitt ham - jeg har jo sagt at jeg ikke har følelser for ham. At han da går og håper, jo, det kan jeg forstå, og det er vondt, - men han velger jo dette selv!!

Senest i går sa han til meg, at "hadde jeg vært redd for smerte, kunne jeg ikke lenger truffet deg. Men jeg er ikke så redd for smerten som jeg er for å miste deg som en venn. Og som kjæreste tror jeg likevel ikke at jeg noengang får deg!"...Forstår du? Noen vennskap bør kunne klare å bestå selvom den ene forelsker seg.

Dette er tredje gangen jeg opplever at en av mine kammerater forelsker seg i meg. De to forrige vennskapene består enda. Kanskje ikke på helt samme måte som før, men vi har da klart å komme gjennom det.

OG jeg har også vært den som har fallt for en kammerat av meg, uten at dev ar gjengjeldt. Det vennskapet gikk fløyten.

Så kjære deg, det finnes da ikke et fasitsvar på dette. Så lenge den ikke-forelskede er helt klar, ikke utnytter, ikke soler seg i glansen av den forelskede, - så mener jeg at dette er helt "fair". Du mener ikke det, men det får være din sak. Jeg vet jeg har tatt opp dette så mange ganger med min venn, jeg har satt ord på hvor vondt det vil være for mmeg å såre ham mer enn nødvendig og jeg har ofte sagt til ham at jeg tror vi bør kutte dette. han vil ikke, fordi vennskapet i seg selv er viktig det også. uavhengig av forelskelse.

Så jeg tror vi to får bare fortsatt være uenige, jeg. Og utnytte ham? Nok en gang- nei, det mener jeg ikke at jeg gjør. SÅ mye mer ekstra enn en vanlig venn gjør, gjør han ikke. Og tror du isåfall jeg ville tillatt det?

Jeg har såpass sterk moral og er såpass opptatt av å ikke unødig såre andre, at jeg såvisst ikke ville dratt nytte av en forelskelse.

jeg vet godt hva det vil si å bli såret, og jeg er ikke så egosistisk at jeg her i dette tilfellet ikke bryr meg om hans følelser.

En hvilken som helst annen jente kunne utnyttet dette til fulle. Hun kunne kastet seg i armene hans, kost litt med ham om hun trengte det en kveld, for deretter gå ut og treffe andre menn. Slik er ikke jeg. Kunne ikke fallt meg inn. Nettopp fordi jeg ikke vil "ødelegge" min venn. derfor er jeg ærlig og klar. Så får saken også være opp til ham.

Du legger alt over på meg, noe jeg syns er helt utrolig.

greit nok. Vi har forskjellige meninger.Så absolutt.

Ha en god dag! :-)

[Gjest brokenheart]

Som du skriver til Petter Smart så er alle folk forskjellig og man kan ikke kategorisere folk, men jeg ber deg lytte til han også. Og kanskje min historie vil også få deg til å forstå noe.

Jeg traff ei jente som jeg ble forelsket i over en måned. I begynnelsen var vi gode venner, men etterhvert gjorde jeg det klart at jeg var blitt forelsket. Hun var ikke forelsket i meg men ville at vi skulle ha vennskapet. Jeg ville også beholde det. Men innerst inne bygde jeg opp et håp. Tiden gikk og jeg inviterte henne ut på middag, hadde ofte besøk og reiste på hytte med hennes familie. Vi var svært nære og til tider trodde jeg kanskje vi kom til å bli kjærester. Men vi kom liksom aldri i mål. Håpet mitt gjorde meg smågal og jeg slet med usikkerheten. Av og til stilte jeg henne litt opp mot veggen og ville vite om det var noe mer. Som du sier til din venn så sa hun "kanskje, ikke nå". Jeg gjorde masse romantiske ting og hun likte alt det sprøe jeg fant på (har aldri gjort så mye for noen før). Et helt år etter vi traff hverandre reiste vi på ferie sammen. Et par uker etter ferien var alt over!

I mitt håp og i min fortvilelse av at hun aldri ville si verken ja eller nei så hadde jeg frarøvet meg all min selvtillit og jeg ble usikker og mistet tilliten og jeg oppførte meg som en dust og viste sjalusi over bagateller. Jeg hadde med andre ord mistet kontrollen over meg selv.

Bruddet ble tøft, mye stygge ord vi sikkert begge angrer og jeg var helt på randen til å bryte sammen når som helst. Valgte å gå i terapi for å komme meg på bena igjen og jobbe med selvtilliten igjen.

Sitter igjen et år etter bruddet med et savn og fremdeles så mange tråder med hennes navn. Jeg har kommet meg på bena igjen, men håpet har satt spor, og såret vil ikke gro skikkelig. Av og til har vi kontakt, men hun har kjæreste og det er fremdeles stort ubehag når vi treffes.

Jeg har lært mye om meg selv og mine grenser, så man kan vel si det var godt for noe.

Dette ble langt, men prøv å forstå at hvis han ikke er i stand til å ta kontroll over seg selv og forlate deg når det føles ondt for han, så bør du foreslå at dere ikke ser hverandre. Jeg og hun sa tusen ganger "vi er bare venner", for hun var det sannheten, men for meg var det en kamuflert løgn. Jeg var jo tross alt forelsket i henne og ville gjøre alt for å være sammen med henne.

Jeg håper han er mer moden og sterkere enn meg. Da takler han kanskje det bedre og er i stand til å ta vare på seg selv midt i dette "vennskapet".

Beklager jeg tar litt i og er enig med Petter Smart, men det kan hende du sparer dere begge for mye smerte ved å fortsette hver deres vei hvis du ikke er tiltrukket mot denne mannen på noe vis.

[Gjest undertegnet]

Som du skriver til Petter Smart så er alle folk forskjellig og man kan ikke kategorisere folk, men jeg ber deg lytte til han også. Og kanskje min historie vil også få deg til å forstå noe.

Jeg traff ei jente som jeg ble forelsket i over en måned. I begynnelsen var vi gode venner, men etterhvert gjorde jeg det klart at jeg var blitt forelsket. Hun var ikke forelsket i meg men ville at vi skulle ha vennskapet. Jeg ville også beholde det. Men innerst inne bygde jeg opp et håp. Tiden gikk og jeg inviterte henne ut på middag, hadde ofte besøk og reiste på hytte med hennes familie. Vi var svært nære og til tider trodde jeg kanskje vi kom til å bli kjærester. Men vi kom liksom aldri i mål. Håpet mitt gjorde meg smågal og jeg slet med usikkerheten. Av og til stilte jeg henne litt opp mot veggen og ville vite om det var noe mer. Som du sier til din venn så sa hun "kanskje, ikke nå". Jeg gjorde masse romantiske ting og hun likte alt det sprøe jeg fant på (har aldri gjort så mye for noen før). Et helt år etter vi traff hverandre reiste vi på ferie sammen. Et par uker etter ferien var alt over!

I mitt håp og i min fortvilelse av at hun aldri ville si verken ja eller nei så hadde jeg frarøvet meg all min selvtillit og jeg ble usikker og mistet tilliten og jeg oppførte meg som en dust og viste sjalusi over bagateller. Jeg hadde med andre ord mistet kontrollen over meg selv.

Bruddet ble tøft, mye stygge ord vi sikkert begge angrer og jeg var helt på randen til å bryte sammen når som helst. Valgte å gå i terapi for å komme meg på bena igjen og jobbe med selvtilliten igjen.

Sitter igjen et år etter bruddet med et savn og fremdeles så mange tråder med hennes navn. Jeg har kommet meg på bena igjen, men håpet har satt spor, og såret vil ikke gro skikkelig. Av og til har vi kontakt, men hun har kjæreste og det er fremdeles stort ubehag når vi treffes.

Jeg har lært mye om meg selv og mine grenser, så man kan vel si det var godt for noe.

Dette ble langt, men prøv å forstå at hvis han ikke er i stand til å ta kontroll over seg selv og forlate deg når det føles ondt for han, så bør du foreslå at dere ikke ser hverandre. Jeg og hun sa tusen ganger "vi er bare venner", for hun var det sannheten, men for meg var det en kamuflert løgn. Jeg var jo tross alt forelsket i henne og ville gjøre alt for å være sammen med henne.

Jeg håper han er mer moden og sterkere enn meg. Da takler han kanskje det bedre og er i stand til å ta vare på seg selv midt i dette "vennskapet".

Beklager jeg tar litt i og er enig med Petter Smart, men det kan hende du sparer dere begge for mye smerte ved å fortsette hver deres vei hvis du ikke er tiltrukket mot denne mannen på noe vis.

dette er en liten oppdatering samt en særlig respons til "brokenheart".

Det å lese ditt innlegg gjorde inntrykk på meg. Du skriver på en måte som gjør at jeg forstår hvordan det er å være den forelskede parten, og hvilken effekt det kan ha at den andre bare er "venn".

Jeg syns det er vondt å lese det du skriver, men samtidig godt. Takk for at du delte dette.

I ditt tilfelle, så blir jo jeg denne jenta du har vært så gla i og gjort så mye for. Og denne gutten jeg forteller om, blir deg. Historien er på mange måter lik, bortsett fra at jeg syns du har blitt behandlet dårlig av henne.

Jeg vet ikke om hvor ærlig hun har vært med deg, men det kan høres ut som hun ikke har fortalt deg den fulle og hele sannhet. Kan det være at hun innerst inne har visst at du bare ville forbli en venn for henne, og samtidig var det godt for henne å "ha deg der" - helt til hun plutselig fant det for godt å se seg om andre steder?

Måten dere har vært sammen på, og alt dere har gjort, kan jo lett forveksles med å være kjærester - og jeg kan godt forstå om du føler deg forsmådd og litt lekt med.

Jeg håper du en dag kjenner at sårene vil bli leget, og at du klarer se at det finnes andre jenter som har minst like mye å by på som henne. For de jentene finnes, tro meg!

Når det gjelder meg og mitt forhold til denne fyren jeg skriver om, så er det jo gått en stund siden jeg skrev her.

Jeg forstå, som sagt, dine råd, - men likevel er en del ting litt annerledes enn det du har opplevd.

Jeg er for det første helt, helt ærlig med denne vennen min hele tiden. Oppdaterer ham hele tiden og forteller ham hva jeg føler evt ikke føler. Jeg leker ikke med ham, og har ikke til hensikt å "ha ham der" til jeg finner en annen.

Det siste som har skjedd mellom oss, er at jeg kjenner jeg begynner få følelser for ham. Jeg har også latt ham kysse meg en kveld, bare for å finne ut av at jeg faktisk har følelser....Jeg er likevel der at minfortid, og mitt forrige forhold fremdeles preger meg såpass sterkt, at jeg trenger tid på dette. Men at det kanskje en dag kan bli meg og denne vennen min, ja, det ser jeg ikke lenger bort i fra. Men helt sikkert vet jeg enda ikke.

Dette er jeg åpen på overfor ham, og det er klart det å ha vært litt fysiske sammen, gjør noe med ham(og meg).Det har nok gitt ham noe mer håp, og det har gitt meg en liten aha-opplevelse. Følelsene er der.

For tiden syns jeg det hele er ganske uproblematisk egentlig. Jeg sier til ham, som sant er, at jeg føler noe for ham og at det kanskje går den veien at jeg virkelig forelsker meg i ham.Men jeg trenger tid til å kjenne på mine følelser.

Han sier at han gjerne vil være min venn uansett, men den dagen jeg skulle evt finne meg en annen da trekker han seg. Forståelig nok.

Så vi har fremdeles et vennskap, som er i utvikling.

Var du og din venninne fysiske noen gang? Hvordan opplevde du isåfall det når det siden ikke ble noe mer?

Jeg vet ikke ut eller inn på følelsene mine, men jeg er iallefall ærlig med ham. Og jeg mener fremdeles at når jeg er såpass ærlig, så er det faktisk opp til ham. Han kan velge å gå, eller han kan bli - og la meg få tid, og kanskje blir det et forhold....Men han tar også sjansen på at det ikke blir det.

Jeg vet ikke. Men at din historie fikk meg til å tenke? Ja, det gjorde den. Det siste jeg vil er å såre min venn som du er blitt såret. Jeg syns du er blitt dårlig behandlet, jeg...

Håper iallefall ikke du syns jeg er helt på viddene her nå? I såfall, gi meg gjerne innspill, for heeeelt enkelt er det jo ikke dette her.

Klem og lykke til videre! :-)

[Gjest brokenheart (but healing now)]

dette er en liten oppdatering samt en særlig respons til "brokenheart".

Det å lese ditt innlegg gjorde inntrykk på meg. Du skriver på en måte som gjør at jeg forstår hvordan det er å være den forelskede parten, og hvilken effekt det kan ha at den andre bare er "venn".

Jeg syns det er vondt å lese det du skriver, men samtidig godt. Takk for at du delte dette.

I ditt tilfelle, så blir jo jeg denne jenta du har vært så gla i og gjort så mye for. Og denne gutten jeg forteller om, blir deg. Historien er på mange måter lik, bortsett fra at jeg syns du har blitt behandlet dårlig av henne.

Jeg vet ikke om hvor ærlig hun har vært med deg, men det kan høres ut som hun ikke har fortalt deg den fulle og hele sannhet. Kan det være at hun innerst inne har visst at du bare ville forbli en venn for henne, og samtidig var det godt for henne å "ha deg der" - helt til hun plutselig fant det for godt å se seg om andre steder?

Måten dere har vært sammen på, og alt dere har gjort, kan jo lett forveksles med å være kjærester - og jeg kan godt forstå om du føler deg forsmådd og litt lekt med.

Jeg håper du en dag kjenner at sårene vil bli leget, og at du klarer se at det finnes andre jenter som har minst like mye å by på som henne. For de jentene finnes, tro meg!

Når det gjelder meg og mitt forhold til denne fyren jeg skriver om, så er det jo gått en stund siden jeg skrev her.

Jeg forstå, som sagt, dine råd, - men likevel er en del ting litt annerledes enn det du har opplevd.

Jeg er for det første helt, helt ærlig med denne vennen min hele tiden. Oppdaterer ham hele tiden og forteller ham hva jeg føler evt ikke føler. Jeg leker ikke med ham, og har ikke til hensikt å "ha ham der" til jeg finner en annen.

Det siste som har skjedd mellom oss, er at jeg kjenner jeg begynner få følelser for ham. Jeg har også latt ham kysse meg en kveld, bare for å finne ut av at jeg faktisk har følelser....Jeg er likevel der at minfortid, og mitt forrige forhold fremdeles preger meg såpass sterkt, at jeg trenger tid på dette. Men at det kanskje en dag kan bli meg og denne vennen min, ja, det ser jeg ikke lenger bort i fra. Men helt sikkert vet jeg enda ikke.

Dette er jeg åpen på overfor ham, og det er klart det å ha vært litt fysiske sammen, gjør noe med ham(og meg).Det har nok gitt ham noe mer håp, og det har gitt meg en liten aha-opplevelse. Følelsene er der.

For tiden syns jeg det hele er ganske uproblematisk egentlig. Jeg sier til ham, som sant er, at jeg føler noe for ham og at det kanskje går den veien at jeg virkelig forelsker meg i ham.Men jeg trenger tid til å kjenne på mine følelser.

Han sier at han gjerne vil være min venn uansett, men den dagen jeg skulle evt finne meg en annen da trekker han seg. Forståelig nok.

Så vi har fremdeles et vennskap, som er i utvikling.

Var du og din venninne fysiske noen gang? Hvordan opplevde du isåfall det når det siden ikke ble noe mer?

Jeg vet ikke ut eller inn på følelsene mine, men jeg er iallefall ærlig med ham. Og jeg mener fremdeles at når jeg er såpass ærlig, så er det faktisk opp til ham. Han kan velge å gå, eller han kan bli - og la meg få tid, og kanskje blir det et forhold....Men han tar også sjansen på at det ikke blir det.

Jeg vet ikke. Men at din historie fikk meg til å tenke? Ja, det gjorde den. Det siste jeg vil er å såre min venn som du er blitt såret. Jeg syns du er blitt dårlig behandlet, jeg...

Håper iallefall ikke du syns jeg er helt på viddene her nå? I såfall, gi meg gjerne innspill, for heeeelt enkelt er det jo ikke dette her.

Klem og lykke til videre! :-)

Det er fint å høre at dere har et godt vennskap og at du kanskje har følt noe mer i det siste. Selv syntes jeg de beste partnere må være de man er gode venner med i en god stund før.

Du spør om vi var fysiske, og til det kan jeg si at vi aldri kysset eller hadde sex. Men det var ofte vi holdt hverandre og de mange gode klemmene husker jeg fremdeles. Det var nok ofte meg som tok initiativet til dette siden jeg ønsket nærhet med henne.

Jeg vet at hun var veldig glad i meg og jeg har vel hørt i ettertid blant felles venner at hun betraktet oss som et par i en periode.

Jeg innrømmer at jeg til tider gjorde det vanskelig for henne, spesielt når jeg ønsket å snakke om hvorfor vi ikke var sammen som kjærester. Vet at slikt sliter på vennskapet og gjør ting mer bevisst. Forelskelse skal jo ikke planlegges, så jeg har all respekt for at hun aldri følte det helt slik. Ville nok aldri gjort det slik igjen selv om når man har sterke følelser for noen så er det vanskelig å holde de igjen.

Jeg sitter med mye gode minner også, kanskje derfor jeg savner hun fremdeles. Og jeg fikk et spark bak for å se på hva jeg kunne forandre på meg selv og hvordan jeg tenker.

Ønsker deg lykke til med din venn og at du får oppleve kjærligheten igjen. Er sikker på at jeg får oppleve den igjen også. :-)

[Gjest Undertegnet]

Det er fint å høre at dere har et godt vennskap og at du kanskje har følt noe mer i det siste. Selv syntes jeg de beste partnere må være de man er gode venner med i en god stund før.

Du spør om vi var fysiske, og til det kan jeg si at vi aldri kysset eller hadde sex. Men det var ofte vi holdt hverandre og de mange gode klemmene husker jeg fremdeles. Det var nok ofte meg som tok initiativet til dette siden jeg ønsket nærhet med henne.

Jeg vet at hun var veldig glad i meg og jeg har vel hørt i ettertid blant felles venner at hun betraktet oss som et par i en periode.

Jeg innrømmer at jeg til tider gjorde det vanskelig for henne, spesielt når jeg ønsket å snakke om hvorfor vi ikke var sammen som kjærester. Vet at slikt sliter på vennskapet og gjør ting mer bevisst. Forelskelse skal jo ikke planlegges, så jeg har all respekt for at hun aldri følte det helt slik. Ville nok aldri gjort det slik igjen selv om når man har sterke følelser for noen så er det vanskelig å holde de igjen.

Jeg sitter med mye gode minner også, kanskje derfor jeg savner hun fremdeles. Og jeg fikk et spark bak for å se på hva jeg kunne forandre på meg selv og hvordan jeg tenker.

Ønsker deg lykke til med din venn og at du får oppleve kjærligheten igjen. Er sikker på at jeg får oppleve den igjen også. :-)

hei igjen! :-)

Å, så gla jeg ble av å lese din underskrift...."healing now!"...DET er bra! Du kommer deg gjennom dette, vet du, selvom det høres ut som dette er en jente som har satt dype spor hos deg.

Men se deg ikke blind på henne. Sammenligne ikke alle andre jenter du møter, med denne jenta her. Ok? For da kommer fort problemene. Det finnes nemlig jenter der ute som er minst like bra som hun du har vært så forelsket i. Ok? :-)

Det var dagens lille råd!

Ellers er jeg helt enig med deg i at de beste forholdet springer ut fra et solid vennskap. For forelskelse kan svinge i forholdet, og da er det godt å ha et vennskap å falle tilbake på.

Jeg håper du fortsetter i din legnigs-prosess, også ønsker jeg deg alt godt.

Hva meg og denne vennen min angår, så får vi se. Kanskje blir vi et par, kanskje ikke. Jeg er nødt til å finne litt mer ut av mine følelser. Men jeg er på vei.

Klem

[Gjest brokenheart still healing]

hei igjen! :-)

Å, så gla jeg ble av å lese din underskrift...."healing now!"...DET er bra! Du kommer deg gjennom dette, vet du, selvom det høres ut som dette er en jente som har satt dype spor hos deg.

Men se deg ikke blind på henne. Sammenligne ikke alle andre jenter du møter, med denne jenta her. Ok? For da kommer fort problemene. Det finnes nemlig jenter der ute som er minst like bra som hun du har vært så forelsket i. Ok? :-)

Det var dagens lille råd!

Ellers er jeg helt enig med deg i at de beste forholdet springer ut fra et solid vennskap. For forelskelse kan svinge i forholdet, og da er det godt å ha et vennskap å falle tilbake på.

Jeg håper du fortsetter i din legnigs-prosess, også ønsker jeg deg alt godt.

Hva meg og denne vennen min angår, så får vi se. Kanskje blir vi et par, kanskje ikke. Jeg er nødt til å finne litt mer ut av mine følelser. Men jeg er på vei.

Klem

Hei igjen og takk for svar! :-)

Jeg vet det bare tar tid, og jeg har nok ikke gjort det helt enkelt for meg. Har nok brukt litt for mye tid på savnet, besøke plassene vi var, se på bilder og alt slikt. Første gang jeg har hatt denne type sorg av slik dimensjon.

Og jeg har jo truffet andre jenter. Dessverre gjorde jeg den store feilen av å prøve å rømme fra følelsene ved å treffe en ny en. Noe som medførte at hun ble såret siden jeg fremdeles ikke var kommet over hun forrige.

Nå føler jeg meg klar til å fortsette, for jeg har møtt ei jente jeg tror jeg kan bli forelsket i. Tenker i hvertfall mye på henne. Samtidig er jeg kanskje blitt veldig redd for å bli såret igjen. Jeg får bare ta tiden og er det ment til å bli så skjer det vel. :-)

Klem