Fedre og samvær med barna

[Gjest Pappa]

Har nå bestemt meg for å "skille" meg fra min samboer gjennom 11 år. Vi har 2 barn sammen (9 og 5 år). jeg vil svært gjerne ha delt samvær med barna fordi jeg ikke utstår tanken på å bare se dem annenhver helg og hver onsdag. Da jeg tok opp dette med min samboer flippet hun helt ut, noe delt samvær kom ikke på tale, det ville føre til økonomisk tap for hennes del (hun har bedre inntekt enn meg).

Jeg mener derimot at jeg har rett til delt samvær med mine barn så lenge jeg kan forsørge dem i min periode.

Har jeg rett?

[Gjest Arkana]

Det som slår meg er at din samboer er mer interessert i sin økonomi enn at barna deres skal få være med faren sin. Selv om voksne kan "hate" hverandre, glemmer de ofte at barna er like glad i begge foreldrene sine. Jeg vet ikke om det faktum at dere ikke har vært gift betyr at hun har "førsterett" til barna. Men du er jo faren, og har papirer på det, og du bør kreve delt samvær og ikke gi deg om det ikke skulle gå. Det er egoistisk av barnas mor å nekte dem å være med faren sin, som om mødre er bedre egnet til å ta seg av barna enn fedrene er.

[Dorthe]

Ring til familiekontoret og be om mekling. Der kan dere få hjelp til å lage en avtale som passer dere begge.

Ved delt omsorg vil ingen av dere bli regnet som enslige forsørgere og man kommer derfor ganske dårlig ut. Man får ingen ekstra støtte som dobbel barnetrygd,barnetilsyn og overgangsstønad. Man betaler også bidrag til hverandre. Begges inntekter blir regnet med så man må betale full barnehageplass osv.

Men jeg synes felles omsorg er en fin ting. Man får mer overskudd til ungene når man har de annenhver uke.

Så dere får diskutere dere fram til en løsning og det tror jeg er lettest på familiekontoret der det sitter to som er objektive sammen med dere.

[Zirine]

Ja, det mener jeg du har rett til - absolutt. Det skal ikke være slik at moren er den som automatisk skal bli hovedforsørger ved samlivsbrudd.

Men så er det ikke bare dine rettigheter (eller hennes for den del) det er snakk om. Hvis dere begge er egnet og gjerne vil ha barna hos dere mest mulig, så må dere se på barnas beste.

Hvor langt fra hverandre bor dere foreldre, kommer barna bort fra vennene sine den uka de er hos deg? hvordan blir det med de aktivitetene som de er med på osv.

Kjemp for samvær med barna dine du, hvis du mener du kan ivareta barnas beste.

[petter smart]

Dessverre sitter nok hun med alle kortene her. Hun kan sette seg på bakbena og da kommer du ikke langt.

Siden dere ikke var gidt stiller du enda svakere.

Jeg synes det er fint at du vil ha delt omsorg, selv om dere begge vil få mindre støtte da. Men siden hun er den som taper mest, og hun driter i ungene deres, så er det lite du kan gjøre.

Slik er nemlig Norge i dag, mor har alle rettigheter. Du skal være glad om du får treffe ungene dine i det hele tatt.

[flisa]

Gjør som hundrevis av andre - sørg for at dere får skrevet 1 barn på dere hver, dermed er begge å regne som enslige forsørgere og kan bli skattet i klasse 2 og dere får begge en ekstra barnetrygd. Sett opp regnskapet for henne, -og hun vil se fordelene. Dere kan likevel ha barna en uke hver.

[gyrken]

Ring til familiekontoret og be om mekling. Der kan dere få hjelp til å lage en avtale som passer dere begge.

Ved delt omsorg vil ingen av dere bli regnet som enslige forsørgere og man kommer derfor ganske dårlig ut. Man får ingen ekstra støtte som dobbel barnetrygd,barnetilsyn og overgangsstønad. Man betaler også bidrag til hverandre. Begges inntekter blir regnet med så man må betale full barnehageplass osv.

Men jeg synes felles omsorg er en fin ting. Man får mer overskudd til ungene når man har de annenhver uke.

Så dere får diskutere dere fram til en løsning og det tror jeg er lettest på familiekontoret der det sitter to som er objektive sammen med dere.

Jeg mener å ha lest her tidligere at de kan ha ansvar for et barn hver (i praksis deler de selvsagt på begge to), og dermed regnes begge som enslige forsørgere.. Men dette er ikke mitt bord. Atene og disse damene har bedre oversikt. :-)

[Gjest Mannen]

Det som slår meg er at din samboer er mer interessert i sin økonomi enn at barna deres skal få være med faren sin. Selv om voksne kan "hate" hverandre, glemmer de ofte at barna er like glad i begge foreldrene sine. Jeg vet ikke om det faktum at dere ikke har vært gift betyr at hun har "førsterett" til barna. Men du er jo faren, og har papirer på det, og du bør kreve delt samvær og ikke gi deg om det ikke skulle gå. Det er egoistisk av barnas mor å nekte dem å være med faren sin, som om mødre er bedre egnet til å ta seg av barna enn fedrene er.

Først vil jeg si: Du er heldig som tenker på dette FØR du har gjort noe annet. Det vil si flyttet ut av huset eller skrevet under på noe som helst. Veldig mange av oss andre dummet oss ut med å tenke som du nå gjør: At mor har et fortrinn i kraft av sitt kjønn.

Det ALLER første du nå skal gjøre, er å SLUTTE å tenke på at hun har et slikt fortrinn - og at nå blir degradert til helgepappa.

Mine råd:

1) Flytt ikke ut av huset FØR dere har en skriftig samværsavtale. Straks du har flyttet ut uten en slik skrftlig avtale, står du utrolig mye svakere dersom omsorgenssaken havner i retten. Ja, du har nærmest tapt på forhånd.

2) Sørg for å tvungen megling. Det skjer bl.a. hos familievernkontor, men du kan fritt velge blant de godkjente meglerne. Fylkesmannen vet hvem. Dette er viktig, fordi det finnes svært mange udugelige meglere som tar parti med den ene og bare ødelegger samarbeidsklimaet. Få derfor gjerne anbefalt en dyktig en fra andre som har vært gjennom det samme.

3) Gjør som flisa sier og foreslå dette for dama: Ved at dere overtar omsorgen for et barn hver, får dere LIKEVEL en hel barnetrygd hver og skatteklasse 2, begge to. Videre skal dere i en slik situasjon betale 11% bidrag av lønnen MOT hverandre. Fordi mor tjener mer enn deg, vil dermed hun betale mest. Tilby henne å droppe bidraget helt.

4) Skriv ALDRI under en avtale du ikke står inne for 100%. Du vil angre resten av livet bittert om du tråkker i baret med dette, så tenk deg nøye om. La mange andre lese en samværsavtale før du underskriver slik at du unngår feller.

Dette gjelder ikke minst boet. Jeg gikk med på skjevdeling av boet, noe jeg tapte flere hundre tusen på, for at mor skulle gå med på felles omsorg. Likevel ble jeg stevnet, fordi hun etter en tid angret og ville ha hovedomsorgen. Det er bittert å tenke på.

Fremfor alt: Gi deg ikke. Bli ikke bløt, og tenk: Ja, ja, du kan vel gå med på 39% samvær (som gir henne ALLE rettigheter, økonomisk og maktmessig). Du er en minst like god foreldre som henne.

Gå inn på www.F2F.no sidene. Der er en egne diskusjonsside, fullt av fedre som kan hjelpe deg med gode råd framover. Tro meg, det vil du trenge.

[Dorthe]

Jeg mener å ha lest her tidligere at de kan ha ansvar for et barn hver (i praksis deler de selvsagt på begge to), og dermed regnes begge som enslige forsørgere.. Men dette er ikke mitt bord. Atene og disse damene har bedre oversikt. :-)

Ja, det går men det er ikke lov da dersom de har ungene samme uke.

[Angela1365380318]

Så veldig mangen praktiske råd her, men det første du må gjøre er å finne ut hva som er best for barna.

Kansje kan de få være med å bestemmme litt også?

Det er tross alt deres fremtid det handler om.

Foreldre kan være veldig griske og urettferdige får å hevne seg på den andre parten, men det går egentlig bare ut over barna.

Prøv så langt det lar eg gjøre å forbi venner, da går sammarbeidet mye lettere, bli ening om fordeligen av barna.

Kansje er det best for den sitvasjonen barna er i nå og bli hos den som beholder huset, slik at de slipper enda mer dramatikk med flyttig, nye venner, ny skole osv..

Det er ikke nødvendigvis at barna har det best hos mor, men noen ganger er det desverre slik. Barn er dessuten ofte mer knyttet til moren sin.

Har hørt om tilfeller der delt foreldrerett fungerer fint og der det overhodet ikke fungerer, så tenk deg godt om hva du går til!

[Gjest carlina]

Dessverre sitter nok hun med alle kortene her. Hun kan sette seg på bakbena og da kommer du ikke langt.

Siden dere ikke var gidt stiller du enda svakere.

Jeg synes det er fint at du vil ha delt omsorg, selv om dere begge vil få mindre støtte da. Men siden hun er den som taper mest, og hun driter i ungene deres, så er det lite du kan gjøre.

Slik er nemlig Norge i dag, mor har alle rettigheter. Du skal være glad om du får treffe ungene dine i det hele tatt.

Du er ikke videre oppdatert skjønner jeg??

Det skal mye til for IKKE å få delt samvær i dag..Så lenge ingen kan påvise feil eller kriminalitet ved ham,har han like mye mulighet for delt omsorg.

Har ingen betydning om de er gift eller ikke så lenge han har skrevet under farskaps papirene!!

[Dorthe]

Det som slår meg er at din samboer er mer interessert i sin økonomi enn at barna deres skal få være med faren sin. Selv om voksne kan "hate" hverandre, glemmer de ofte at barna er like glad i begge foreldrene sine. Jeg vet ikke om det faktum at dere ikke har vært gift betyr at hun har "førsterett" til barna. Men du er jo faren, og har papirer på det, og du bør kreve delt samvær og ikke gi deg om det ikke skulle gå. Det er egoistisk av barnas mor å nekte dem å være med faren sin, som om mødre er bedre egnet til å ta seg av barna enn fedrene er.

Jeg har selv vært alene med unger og skjønner godt at man tenker økonomi. Tror ikke det er noen i dette land som har så dårlig råd som aleneforeldre.

Det er ikke bare bare å forsørge flere barn på en lønning ev trygd. Særlig når de blir tenåringer kan det være veldig hardt.

[petter smart]

Du er ikke videre oppdatert skjønner jeg??

Det skal mye til for IKKE å få delt samvær i dag..Så lenge ingen kan påvise feil eller kriminalitet ved ham,har han like mye mulighet for delt omsorg.

Har ingen betydning om de er gift eller ikke så lenge han har skrevet under farskaps papirene!!

Poenget er at hvis hun setter seg på bakbena, kanskje flytter, så blir det veldig vanskelig for han.

Det er mulig og det burde gjøres oftere.

Det beste hadde vel vært, som flere har foreslått, om de tok et barn hver, men fortsatt hadde hver sin uke med begge.

[wonderwhy1365380359]

Du er ikke videre oppdatert skjønner jeg??

Det skal mye til for IKKE å få delt samvær i dag..Så lenge ingen kan påvise feil eller kriminalitet ved ham,har han like mye mulighet for delt omsorg.

Har ingen betydning om de er gift eller ikke så lenge han har skrevet under farskaps papirene!!

Du er ikke helt oppdatert selv heller skjønner jeg...

Vedr. delt omsorg. Når det gjelder barn i dette tilfelle 9 og 5 år så er det enklere å få delt (50/50) samvær enn hvis det er yngre barn inne i bildet. I utgangspunktet er det fremdeles ikke slik at man har delt samvær. Default er annenhver helg og en ukedag. Hvis mor motsetter seg delt omsorg må saken enten avgjøres i rettslig forlik eller ved dom. Desverre heller mange dommere fremdeles til at mor er den best skikkete til hovedomsorg

Et annet moment, mange dommere er også negative til å skille barna (altså dele omsorgen på den måten) - og særlig hvis det yngste barnet er under 3 år..

Derfor...skaff deg en god advokat..en som har fokus på barnas beste, og prøv å få avgjort saken i forlik/ rettslig forlik før den går til doms. Og..jeg ville ha snakket med advokaten før du skal inn til familierådgivning for å få realitetsvurdert dine handlingsalternativer og spillerom i meklingen.

Lykke til!

[Atene]

Du er ikke videre oppdatert skjønner jeg??

Det skal mye til for IKKE å få delt samvær i dag..Så lenge ingen kan påvise feil eller kriminalitet ved ham,har han like mye mulighet for delt omsorg.

Har ingen betydning om de er gift eller ikke så lenge han har skrevet under farskaps papirene!!

Det er du som ikke er oppdatert.

Delt omsorg må avtales mellom foreldrene. Ingen kan tvinge frem en slik ordning.

For å få like rettigheter som samboer i forhold til dem som er gifte, må man skrive under på mer enn farskapspapirene. Man må også skrive under på felles foreldreansvar.

Til Pappa: Nei, du har ikke automatisk rett til 50/50. Men hun har ikke automatisk rett til omsorgen alene heller. Dere må bli enige, eller be retten om å avgjøre. Men som jeg sier ovenfor - retten kan ikke idømme delt omsorg

[Gjest ikke undertegnet]

Det som slår meg er at din samboer er mer interessert i sin økonomi enn at barna deres skal få være med faren sin. Selv om voksne kan "hate" hverandre, glemmer de ofte at barna er like glad i begge foreldrene sine. Jeg vet ikke om det faktum at dere ikke har vært gift betyr at hun har "førsterett" til barna. Men du er jo faren, og har papirer på det, og du bør kreve delt samvær og ikke gi deg om det ikke skulle gå. Det er egoistisk av barnas mor å nekte dem å være med faren sin, som om mødre er bedre egnet til å ta seg av barna enn fedrene er.

Har dere et barn hver på papiret kan dere likevel ha 50% samvær til det andre barnet. Det vil si at dere har begge barna en uke hver (eller gjerne to uker hver). Men: da har dere ikke rett til stønad til barnetilsyn/overgangsstønad.

En annen mulighet er at dere avtaler delt daglig omsorg. Fordelen med det er at ingen av dere kan flytte med et av barna til et annet sted. Ordningen må være skriftlig, bør registreres på trygdekontor/hos fylkesmannen og dere må være enig om alle avgjørelser angående barna.

Begge ordningene skaper ofte massive problemer når en får ny partner, må bytte jobb e.l. Du tror det nok ikke i dag, men det skjer dessverre ofte. Din nye parner kan ikke nødvendigvis flytte dit du bor (har kanskje barn selv e.l.). Mor kan få ny partner osv. Barna får dessuten ofte problemer som dagvæting, uro, rotløshet osv. selv om begge hjem er gode. Da vil ofte den andre av foreldrene oppfatte det som kritikk av dem om slike problemer tas opp.

Jeg har selv delt daglig omsorg for mine to barn fordi far ikke vil la meg ha dem på fulltid. Det er en utrolig dårlig løsning for ungene, fordi de har rolige personligheter som ikke harmonerer med all flyttingen.

[wonderwhy1365380359]

Det er du som ikke er oppdatert.

Delt omsorg må avtales mellom foreldrene. Ingen kan tvinge frem en slik ordning.

For å få like rettigheter som samboer i forhold til dem som er gifte, må man skrive under på mer enn farskapspapirene. Man må også skrive under på felles foreldreansvar.

Til Pappa: Nei, du har ikke automatisk rett til 50/50. Men hun har ikke automatisk rett til omsorgen alene heller. Dere må bli enige, eller be retten om å avgjøre. Men som jeg sier ovenfor - retten kan ikke idømme delt omsorg

men man kan få det i et rettslig forlik.

[Gjest carlina]

Det er du som ikke er oppdatert.

Delt omsorg må avtales mellom foreldrene. Ingen kan tvinge frem en slik ordning.

For å få like rettigheter som samboer i forhold til dem som er gifte, må man skrive under på mer enn farskapspapirene. Man må også skrive under på felles foreldreansvar.

Til Pappa: Nei, du har ikke automatisk rett til 50/50. Men hun har ikke automatisk rett til omsorgen alene heller. Dere må bli enige, eller be retten om å avgjøre. Men som jeg sier ovenfor - retten kan ikke idømme delt omsorg

Jo det beste for alle parter er jo selfølgelig enighet mellom foreldrene,Fordelen med to barn er delingen som er foreslått nedover her.

Er det snakk om ett barn og de er uenige,kan det bli rettslige forlik og da er ikke bestandig mor den beste omsorgspersonen..

Alder er en meget viktig faktor i disse sakene.

[Gjest carlina]

Du er ikke helt oppdatert selv heller skjønner jeg...

Vedr. delt omsorg. Når det gjelder barn i dette tilfelle 9 og 5 år så er det enklere å få delt (50/50) samvær enn hvis det er yngre barn inne i bildet. I utgangspunktet er det fremdeles ikke slik at man har delt samvær. Default er annenhver helg og en ukedag. Hvis mor motsetter seg delt omsorg må saken enten avgjøres i rettslig forlik eller ved dom. Desverre heller mange dommere fremdeles til at mor er den best skikkete til hovedomsorg

Et annet moment, mange dommere er også negative til å skille barna (altså dele omsorgen på den måten) - og særlig hvis det yngste barnet er under 3 år..

Derfor...skaff deg en god advokat..en som har fokus på barnas beste, og prøv å få avgjort saken i forlik/ rettslig forlik før den går til doms. Og..jeg ville ha snakket med advokaten før du skal inn til familierådgivning for å få realitetsvurdert dine handlingsalternativer og spillerom i meklingen.

Lykke til!

Det er også ganske avgjørende hvor foreldrene skriver under ved fødsler...

På papirene signerer de fleste på delt omsorg i dag og det har betydning i rettsforlik saker!

[Atene]

Jo det beste for alle parter er jo selfølgelig enighet mellom foreldrene,Fordelen med to barn er delingen som er foreslått nedover her.

Er det snakk om ett barn og de er uenige,kan det bli rettslige forlik og da er ikke bestandig mor den beste omsorgspersonen..

Alder er en meget viktig faktor i disse sakene.

Rettslige forlik er også en avtale mellom partene. Det vil si at begge må være enige om delt omsorg.