Til alle som må ha IVF/ICSI for å bli gravid

[Gjest ikke undertegnet]

Hei på dere!

Jeg ville gjerne høre noen synspunkter fra dere i denn saken:

Vi har prøvd å få barn siden juli 98, problemet er dårlig sædkvalitet, med meg er alt i orden.

Vi har gått gjennom mye og oppnådd ingenting. Dette skyldes bl.a. legens feilvurderinger.

Vi har vært på et forskningsprosjekt i Danmark (ICSI), 2 ICSI-forsøk på RH, et AIH-forsøk på RH og mannen min tok et inngrep for å fjerne åreknuter i testikkel, pluss alt det vi har forsøkt selv.

Problemet er at jeg overhodet ikke liker prøverør, og det blir bare verre og verre som årene går.

Jeg hadde kanskje blitt gravid for lenge siden dersom vi bare gikk rett på prøverør igjen.

Vi prøver ut alt mulig annt enn prøverør, ting som kanskje er bortkastet, men som er viktig for meg å få prøvd.

Det eneste ICSI-forsøket som resulterte i tilbakesetting av egg var helt grusomt for meg psykisk. Istedenfor å være glad at jeg fikk satt tilbake 2 fine egg, gjorde jeg nesten alt for å få dem ut igjen. Jeg gråt hele veien hjem og dagen etterpå. Mit største ønske var å få ut eggene. Jeg følte at det ble satt inn noe i kroppen min som ikke hører til der, at det vil vokse et uhyre/monster i magen min. Denne ekstrem negative holdning overfor eggene har kanskje hjulpet at forsøket ble negativt.

Nå vil vi gjerne prøve flere AIH-forsøk, og deretter evnt. prøverør i naturlig syklus, før det i det hele tatt blir et nytt vanlig prøverørsforsøk.

Ville jeg gått rett på prøverør nå, hadde jeg kanskje blitt gravid med en gang, men jeg kan ikke. Jeg vil ikke oppleve det jeg gjorde sist, og støte fra meg egget på denne måten.

Hvor den ekstrem negative holding overfor prøverør kommer fra vet jeg ikke helt. Jeg misliker rett og slett alt som er unaturlig.

For meg er det faktisk ikke uviktig hvor og hvordan eggene blir befruktet.

Antakelig står jeg helt alene med denne holdningen, men det hadde vært fint å høre hva dere synes.

Jeg vet at jeg ikke har allverdens tid lenger heller, blir 32, men hva skal jeg gjøre? Jeg trenger å prøve alt som går an å prøve før prøverør, selv om sjansen skulle være minimale. Jeg trenger det liksom før jeg igjen kan gå videre.

Takknemlig for synspunkter.

Mvh

[Cappucino]

Hei NN

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare fordi jeg ut i fra egen situasjon ikke kjenner meg igjen i de fölelsene du beskriver.

Jeg er selv gravid ved hjelp av IVF.

Jeg skal ikke forsöke å analysere deg og dine fölelser. Jeg har alltid ment at vi er forskjellige og

det viktigste er at du og din partner ut i fra deres forutsetninger og fölelser gjör hva som föles riktig for dere. Tenkt ikke så mye på hva andre synes du bör gjöre.

Kanskje en psykolog kan hjelpe deg å sortere fölelsene dine og hjelpe deg å forstå hvorfor du har de fölelsene du har.

Lykke til videre uansett hva du måtte velge.

[Gjest enenanonym]

Nå må du gi deg!!!Det spiller da ingen verdens rolle hvordan barna blir til på!?!

Det er jo like mye din og mannens egg og celle som blir brukt forde om befruktningen skjer ved prøverør.

Selv har jeg fått barna mine naturlig, men hadde jeg måttet ta IVF for og klare få dem,så hadde det vært like naturlig og fint det også,selv om det ville skje med litt hjelp.

Unnskyld meg men jeg skjønner rett og slett ikke tankegangen din jeg, men kansje psykologhjelp ville hjulpet og gjort det lettere for deg?...

(du kødder vel ikke her???...)

[avil]

Du høres ikke ut som du er moden for dette.

Et par runder med en psykolog ville kanskje klargjøre hva det handler om. Ellers er det jo ikke for seint å få barn om du tar deg en pause og slapper litt av. La tingene falle til ro, og finne ut hvordan du har det, hvordan du og mannen din har det med hverandre.

[aviva]

Hei NN

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare fordi jeg ut i fra egen situasjon ikke kjenner meg igjen i de fölelsene du beskriver.

Jeg er selv gravid ved hjelp av IVF.

Jeg skal ikke forsöke å analysere deg og dine fölelser. Jeg har alltid ment at vi er forskjellige og

det viktigste er at du og din partner ut i fra deres forutsetninger og fölelser gjör hva som föles riktig for dere. Tenkt ikke så mye på hva andre synes du bör gjöre.

Kanskje en psykolog kan hjelpe deg å sortere fölelsene dine og hjelpe deg å forstå hvorfor du har de fölelsene du har.

Lykke til videre uansett hva du måtte velge.

hei.

dette høres ikke helt bra ut. og ja jeg tror du er nesten alene om å tenke på den måten.

hva med å snakke med en IVF lege om dette? en psykolog har kanskje ikke så mye greie på IVF og tanker rundt dette.

unaturlig sier du. jeg kan på en måte forstå hva du mener- men på en annen måte ikke.

for det første synes jeg du skal slutte å bruke begrepet "kunstig befruktning"- du skaper selv en slags avstand til behandlingen når du omtaler det på denne måten.

det er ikke kunstig befruktning- det er assistert befruktning. befruktningen i seg selv er ikke kunstig,det er ditt egg og din manns celler som finner hverandre. befruktningen klarer de selv (ihvertfall ved vanlig IVF da). om egget ligger noen dager i en næringsløsning eller i din livmor spiller da ingen rolle!

egget hører til deg. det er tatt fra deg, og det skal tilbake der det hører hjemme.

det er ikke noe fremmed som puttes inn i deg, det er noe vakkert, noe som er ditt. prøv heller å tenke som så!

prøv å tenk på det befruktede egget med kjærlighet.

selv fikk jeg satt inn to befrukta egg for 5 dager- og har som de fleste andre her inne kun ett eneste ønske: at de skal klare å feste seg i livmoren min og bli der!

du sier at du er så for alt som er naturlig- selv takker jeg Gud for at jeg lever i en tid hvor det tross alt er mulig å få hjelp mot uønsket barnløshet.

du burde nok snakke med noen om dette- kanskje vil du føle det på samme måten hvis du blir gravid (uansett på hvilken måte) at fosteret er et slags fremmedlegeme i din kropp. det er alvorlig. har hørt om kvinner som nesten ikke takler å være gravide- de ser på barnet som en Alien eller som du sier, et monster, som snylter i deres kropp.

dette må du søke hjelp for.

og du sier du er så for naturlige ting, hva med alt det "unaturlige" vi omgir oss med: medisiner, kontaktlinser, div operasjoner osv osv..

nei kjære du du må nok forandre tankegangen din.

det naturligste i verden for en kvinne er jo nettopp å ha et befruktet egg inne i seg, og oppleve å bli mor.

og heldigvis for oss alle som sliter med dette ås lever vi både i et land og en tid hvor vi kan få litt assistanse. nemlig assistert befruktning.

ønsker deg lykke til. dette kan bli vanskelig for deg, men jeg håper du lykkes!

[Gjest marcusmamsen]

Du virker ikke moden for prøverør. Det er jo en prosess som tar tid og noen trenger jo lengre tid.

Hvis du føler prøverør som unaturlig synes jeg ikke du skal utsette deg for det.

Handler dette bare om måten å bli gravid på, eller hvilke følelser vil du ha overfor ditt eget ivf/icsi barn hvis du blir gravid?

Jeg tror du bør ta deg god tid å tenke igjennom hva du vil/ikke vil. Evnt. gå i til en psykolog som andre her skriver.

Min personlige historie er at jeg har ett ivf/icsi barn og er nå gravid på "gamlemåten". Jeg føler ingen forskjell i det hele tatt på disse barna. Den eneste forskjellen er at det var "lettere og enklere" å bli gravid denne gangen.

Jeg synes ivf/icsi er noe av det beste medisinen har å tilby idag. Jeg føler meg utrolig priviligert som har vært så heldig å få et barn unnfanget med prøverør. For meg betyr det ingenting å måtte ha litt starthjelp den første gangen.

Lykke til videre.

[Kitina]

hei.

dette høres ikke helt bra ut. og ja jeg tror du er nesten alene om å tenke på den måten.

hva med å snakke med en IVF lege om dette? en psykolog har kanskje ikke så mye greie på IVF og tanker rundt dette.

unaturlig sier du. jeg kan på en måte forstå hva du mener- men på en annen måte ikke.

for det første synes jeg du skal slutte å bruke begrepet "kunstig befruktning"- du skaper selv en slags avstand til behandlingen når du omtaler det på denne måten.

det er ikke kunstig befruktning- det er assistert befruktning. befruktningen i seg selv er ikke kunstig,det er ditt egg og din manns celler som finner hverandre. befruktningen klarer de selv (ihvertfall ved vanlig IVF da). om egget ligger noen dager i en næringsløsning eller i din livmor spiller da ingen rolle!

egget hører til deg. det er tatt fra deg, og det skal tilbake der det hører hjemme.

det er ikke noe fremmed som puttes inn i deg, det er noe vakkert, noe som er ditt. prøv heller å tenke som så!

prøv å tenk på det befruktede egget med kjærlighet.

selv fikk jeg satt inn to befrukta egg for 5 dager- og har som de fleste andre her inne kun ett eneste ønske: at de skal klare å feste seg i livmoren min og bli der!

du sier at du er så for alt som er naturlig- selv takker jeg Gud for at jeg lever i en tid hvor det tross alt er mulig å få hjelp mot uønsket barnløshet.

du burde nok snakke med noen om dette- kanskje vil du føle det på samme måten hvis du blir gravid (uansett på hvilken måte) at fosteret er et slags fremmedlegeme i din kropp. det er alvorlig. har hørt om kvinner som nesten ikke takler å være gravide- de ser på barnet som en Alien eller som du sier, et monster, som snylter i deres kropp.

dette må du søke hjelp for.

og du sier du er så for naturlige ting, hva med alt det "unaturlige" vi omgir oss med: medisiner, kontaktlinser, div operasjoner osv osv..

nei kjære du du må nok forandre tankegangen din.

det naturligste i verden for en kvinne er jo nettopp å ha et befruktet egg inne i seg, og oppleve å bli mor.

og heldigvis for oss alle som sliter med dette ås lever vi både i et land og en tid hvor vi kan få litt assistanse. nemlig assistert befruktning.

ønsker deg lykke til. dette kan bli vanskelig for deg, men jeg håper du lykkes!

Jeg har vært utsatt for incest og andre seksuelle overgrep, men jeg var villig til å gjøre alt for å bli gravid (IVF) men var ikke klar over hvor vanskelig det ville bli å ha to "fremmedlegmer" (egg) i kroppen. Jeg fikk en skikkelig nedtur etter egginsetting, men jeg hadde et hjelpeapparat rundt meg som trådte til så fort eggene var på plass. Det hjalp. Er du sikker på at du ikke bare flykter ved å prøve alt annet enn IVF fordi du er redd for å ha to egg i magen som kanskje fester seg? Det er vanskelig å forstå, men det blir babyer av det og du vil elske dem. Jeg fikk tvillinger og kjærligheten til barna er dyp og intens, selv om svangerskapet til å begynne med var veldig vanskelig. Utrolig vanskelig. Har du lyst til å sende meg en mail er adressen: [email protected]

[molli]

Hva er AIH-forsøk?

Bare nysgjerrig.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har vært utsatt for incest og andre seksuelle overgrep, men jeg var villig til å gjøre alt for å bli gravid (IVF) men var ikke klar over hvor vanskelig det ville bli å ha to "fremmedlegmer" (egg) i kroppen. Jeg fikk en skikkelig nedtur etter egginsetting, men jeg hadde et hjelpeapparat rundt meg som trådte til så fort eggene var på plass. Det hjalp. Er du sikker på at du ikke bare flykter ved å prøve alt annet enn IVF fordi du er redd for å ha to egg i magen som kanskje fester seg? Det er vanskelig å forstå, men det blir babyer av det og du vil elske dem. Jeg fikk tvillinger og kjærligheten til barna er dyp og intens, selv om svangerskapet til å begynne med var veldig vanskelig. Utrolig vanskelig. Har du lyst til å sende meg en mail er adressen: [email protected]

Hei!

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå mine tanker, jeg skjønner dem ikke selv en gang.

Det hele kan også ha sin grunn i at jeg absolutt ikke vil og kan godta at vi kanskje ikke klarer å bli gravid på egenhånd. Etter over 4 års prøving er jeg fortsatt ikke klar for å innse at vi må ha hjelp. Vi ligger fortsatt på kommando ved hver eggløsning etter 4 år i håp om å klare det, selv om jeg vet at det nesten er umulig. Og så hører jeg så mange historier om under som skjer, at folk blir gravide på egenhånd selv om sædkvaliteten er enda dårligere enn min manns. Jeg venter fortsatt på et slikt under og vil på en måte ikke innse at det kanskje aldri vil komme.

Jeg ønsker meg ikke noe mer i verden enn å ha et befruktet egg i magen min som klorer seg fast i 9 måneder. Men når jeg vet at egget har vært utenfor kroppen min en stund, er det noe helt annet liksom. Da føles det som om det ikke er mitt lenger, når andre har vært bort i det.

Jeg er også veldig, veldig redd for at prøverørsbefruktning kan gi skader på barnet, at barnet ikke er helt som det skal. Jeg innbiller meg hele tiden, når jeg ser prøverørsbarn, at de ser merkelig ut, skremmende på en måte, ikke som vanlige barn. Kanskje det hadde hjulpet å sett et slikt barn i virkliheten en gang.

Psykolog ville kanskje ha hjulpet å få litt orden igjen i hjernen min, spesielt siden jeg ikke har andre jeg kan prate med, men jeg kan da ikke bare gå til allmenlegen og be om en psykolog, de tror jo at jeg er "rar".

Håper jeg klarer en gang å akseptere situasjoen min/vår, før det er for sent.

Takk og god natt alle sammen!

[KSK1365380361]

Hei!

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå mine tanker, jeg skjønner dem ikke selv en gang.

Det hele kan også ha sin grunn i at jeg absolutt ikke vil og kan godta at vi kanskje ikke klarer å bli gravid på egenhånd. Etter over 4 års prøving er jeg fortsatt ikke klar for å innse at vi må ha hjelp. Vi ligger fortsatt på kommando ved hver eggløsning etter 4 år i håp om å klare det, selv om jeg vet at det nesten er umulig. Og så hører jeg så mange historier om under som skjer, at folk blir gravide på egenhånd selv om sædkvaliteten er enda dårligere enn min manns. Jeg venter fortsatt på et slikt under og vil på en måte ikke innse at det kanskje aldri vil komme.

Jeg ønsker meg ikke noe mer i verden enn å ha et befruktet egg i magen min som klorer seg fast i 9 måneder. Men når jeg vet at egget har vært utenfor kroppen min en stund, er det noe helt annet liksom. Da føles det som om det ikke er mitt lenger, når andre har vært bort i det.

Jeg er også veldig, veldig redd for at prøverørsbefruktning kan gi skader på barnet, at barnet ikke er helt som det skal. Jeg innbiller meg hele tiden, når jeg ser prøverørsbarn, at de ser merkelig ut, skremmende på en måte, ikke som vanlige barn. Kanskje det hadde hjulpet å sett et slikt barn i virkliheten en gang.

Psykolog ville kanskje ha hjulpet å få litt orden igjen i hjernen min, spesielt siden jeg ikke har andre jeg kan prate med, men jeg kan da ikke bare gå til allmenlegen og be om en psykolog, de tror jo at jeg er "rar".

Håper jeg klarer en gang å akseptere situasjoen min/vår, før det er for sent.

Takk og god natt alle sammen!

Hei!

Vi skal ha respekt for at andre har andre følelser enn vi selv har og jeg synes du er modig som forteller oss din historie! Men som andre her sier, jeg tror du ville hatt stort utbytte av å kunne snakke med en psykolog om dette for å sortere ut de "usunne" tankene fra de "sunne". En fastlege har ikke noen rett eller anledning til å mene at du er "rar" om du ber om henvisning til psykolog. Hvis du ikke synes at fastlegen er rette person å gå til, er det kanskje en mulighet å spørre om henvisning hos den legen som henviser dere videre til ivf? Jeg tror de fleste oppegående leger vet hvilken stor psykisk belastning det er å gå igjennom ivf.

Var det så at mannen din har dårlig sædkvalitet? Jeg har hørt at sink/selen tabletter som du får kjøpt i helsekost/apotek kan gjøre underverker med sædkvaliteten. Har dere vurdert å gå til en naturterapeut for å få hjelp der?

Lykke til videre, håper du får ryddet opp i de vonde tankene dine!

[bobla1365380358]

Hva er AIH-forsøk?

Bare nysgjerrig.

hei molli

står masse om de forskjellige behandlinger på denne linken:

http://www.ivf-info.net

mvh

[yogi]

Hei!

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå mine tanker, jeg skjønner dem ikke selv en gang.

Det hele kan også ha sin grunn i at jeg absolutt ikke vil og kan godta at vi kanskje ikke klarer å bli gravid på egenhånd. Etter over 4 års prøving er jeg fortsatt ikke klar for å innse at vi må ha hjelp. Vi ligger fortsatt på kommando ved hver eggløsning etter 4 år i håp om å klare det, selv om jeg vet at det nesten er umulig. Og så hører jeg så mange historier om under som skjer, at folk blir gravide på egenhånd selv om sædkvaliteten er enda dårligere enn min manns. Jeg venter fortsatt på et slikt under og vil på en måte ikke innse at det kanskje aldri vil komme.

Jeg ønsker meg ikke noe mer i verden enn å ha et befruktet egg i magen min som klorer seg fast i 9 måneder. Men når jeg vet at egget har vært utenfor kroppen min en stund, er det noe helt annet liksom. Da føles det som om det ikke er mitt lenger, når andre har vært bort i det.

Jeg er også veldig, veldig redd for at prøverørsbefruktning kan gi skader på barnet, at barnet ikke er helt som det skal. Jeg innbiller meg hele tiden, når jeg ser prøverørsbarn, at de ser merkelig ut, skremmende på en måte, ikke som vanlige barn. Kanskje det hadde hjulpet å sett et slikt barn i virkliheten en gang.

Psykolog ville kanskje ha hjulpet å få litt orden igjen i hjernen min, spesielt siden jeg ikke har andre jeg kan prate med, men jeg kan da ikke bare gå til allmenlegen og be om en psykolog, de tror jo at jeg er "rar".

Håper jeg klarer en gang å akseptere situasjoen min/vår, før det er for sent.

Takk og god natt alle sammen!

Jeg forstår at du har det veldig tungt og har tanker som ikke er "vanlig" å ha. Du bør prate med fagpersonell om dette.

Kan jeg trøste deg litt når jeg forteller at mi IVF jente som ble laget i 1999 er ei sterk, kjernesunn jente. Ei smilende og glad jente som sjelden er syk. Ei velskapt jente som er vår solstråle. Bor du i Stavanger så skal du gjerne få treffe henne. )

Jeg håper at du tør prøve IVF/ICSI igjen. Om du er negativ eller positiv til forsøket, skal dette ikke ha noe å si om eggene fester seg eller ei.

Hilsen

[Margreth]

Hva er AIH-forsøk?

Bare nysgjerrig.

AIH er inseminasjon med mannens sæd. Det kan gjøres både med forskjellig type hormonbehandling og uten. Dette kommer bl a an på diagnosen.

Hilsen

[Margreth]

Hei du.

Det høres ut som du har problemer du burde snakke med fagfolk om ja...som flere andre her har nevnt. Jeg håper det ordner seg for dere og at dere får ønskebarnet deres. Noen ønsker jo ikke å behandles med ivf/icsi metoden og det må jo respekteres, men det høres ut som problemene dine er mer dyptgående egentlig...

Jeg har en kjernesunn, flott og kjempesøt ivf gutt som snart blir 3 år. Jeg kan ikke se at det er noen forskjell på han og andre barn (bortsett fra at alle er forskjellige selvfølgelig..)

Jeg venter nå barn nr 2 som plutselig kom av seg selv og den eneste forskjellen for meg er at det var enklere denne gangen dvs mye mindre strevsomt...ja for ivf er strevsomt det er klart.

Håper du får hjelp!

Klem fra

[flisa]

Så rart at du har slike fordommer mot prøverør. Kanskje du skulle du skulle ”behandle” dine egne tanker i en mer positiv retning`? – jeg er ikke så veldig inne i denne terminologien hos ”dere ufrivillige barnløse”, men jeg innbiller meg følgende scenario:

Det var en gang.....et egg som ble høstet av en flott kvinne som ville bli mamma. Egget ble tatt forsiktig ut av den modne eggstokken via hennes bankende og lengtende livmor og tatt godt vare på i en lun og varm petriskål, som bare venter på sæden....så kommer de små svømmerne fra far og IIIIIIIIIIIHAAAAAAAAA! ”Der er mors egg! Kom igjen karer! – Det er HENNE, vår store kjærlighet!” – NÅ HAR VI SJANSEN! :-) De svømmer for livet, disse ivrige karene, - førstemann til mål – og DER, -det va Eskil som vant, og egget bare dirrer av stolthet og lukker døren godt, slik at de andre ikke skal komme inn, man er da monogam, for søren! :-) Egget deler seg i ren iver og fryd, -”jeg skal bli mor og fars barn! – Hurra!!!! Jeg vil til mamma igjen!” – Den trygge og koselig legen sørger for at det lille gryende livet kommer trygt tilbake til livmoren sin, som nå er så klar som ALDRI før! – ”åh! – hjemme hos mamma!” Intet sted på jorden er bedre”. Det lille egget riktig kroer seg og murver seg ekstra ned i den myke veggen – her er det godt å være! :-)...”og her blir jeg en stund, -mamma’n min” :-)

Lykke til!

[tieto]

Så rart at du har slike fordommer mot prøverør. Kanskje du skulle du skulle ”behandle” dine egne tanker i en mer positiv retning`? – jeg er ikke så veldig inne i denne terminologien hos ”dere ufrivillige barnløse”, men jeg innbiller meg følgende scenario:

Det var en gang.....et egg som ble høstet av en flott kvinne som ville bli mamma. Egget ble tatt forsiktig ut av den modne eggstokken via hennes bankende og lengtende livmor og tatt godt vare på i en lun og varm petriskål, som bare venter på sæden....så kommer de små svømmerne fra far og IIIIIIIIIIIHAAAAAAAAA! ”Der er mors egg! Kom igjen karer! – Det er HENNE, vår store kjærlighet!” – NÅ HAR VI SJANSEN! :-) De svømmer for livet, disse ivrige karene, - førstemann til mål – og DER, -det va Eskil som vant, og egget bare dirrer av stolthet og lukker døren godt, slik at de andre ikke skal komme inn, man er da monogam, for søren! :-) Egget deler seg i ren iver og fryd, -”jeg skal bli mor og fars barn! – Hurra!!!! Jeg vil til mamma igjen!” – Den trygge og koselig legen sørger for at det lille gryende livet kommer trygt tilbake til livmoren sin, som nå er så klar som ALDRI før! – ”åh! – hjemme hos mamma!” Intet sted på jorden er bedre”. Det lille egget riktig kroer seg og murver seg ekstra ned i den myke veggen – her er det godt å være! :-)...”og her blir jeg en stund, -mamma’n min” :-)

Lykke til!

Hei!

Jeg fikk helt gåsehud av innlegget ditt! For en fantastisk måte å beskrive det på ;-)

[flisa]

Hei!

Jeg fikk helt gåsehud av innlegget ditt! For en fantastisk måte å beskrive det på ;-)

Det var meningen det tankens kraft er betydelig!

[yogi]

Så rart at du har slike fordommer mot prøverør. Kanskje du skulle du skulle ”behandle” dine egne tanker i en mer positiv retning`? – jeg er ikke så veldig inne i denne terminologien hos ”dere ufrivillige barnløse”, men jeg innbiller meg følgende scenario:

Det var en gang.....et egg som ble høstet av en flott kvinne som ville bli mamma. Egget ble tatt forsiktig ut av den modne eggstokken via hennes bankende og lengtende livmor og tatt godt vare på i en lun og varm petriskål, som bare venter på sæden....så kommer de små svømmerne fra far og IIIIIIIIIIIHAAAAAAAAA! ”Der er mors egg! Kom igjen karer! – Det er HENNE, vår store kjærlighet!” – NÅ HAR VI SJANSEN! :-) De svømmer for livet, disse ivrige karene, - førstemann til mål – og DER, -det va Eskil som vant, og egget bare dirrer av stolthet og lukker døren godt, slik at de andre ikke skal komme inn, man er da monogam, for søren! :-) Egget deler seg i ren iver og fryd, -”jeg skal bli mor og fars barn! – Hurra!!!! Jeg vil til mamma igjen!” – Den trygge og koselig legen sørger for at det lille gryende livet kommer trygt tilbake til livmoren sin, som nå er så klar som ALDRI før! – ”åh! – hjemme hos mamma!” Intet sted på jorden er bedre”. Det lille egget riktig kroer seg og murver seg ekstra ned i den myke veggen – her er det godt å være! :-)...”og her blir jeg en stund, -mamma’n min” :-)

Lykke til!

He he........ den var ny og ganske så morsom. Flirer godt ennå.

[flisa]

He he........ den var ny og ganske så morsom. Flirer godt ennå.

ja, den var ny i dag morges :-)