Et år i utlandet

[Gjest AnkaC]

Eg har attid hatt planer om å bo minst et år i utlandet, nå passer det seg fint inne i studiene mine, enten om et eller to år. (kan bestemme selv)

Saken er bare den at eg har fått meg type i løpet av sommeren, en ordentlig sjelevenn og stol på meg, dem finnes det ikke mangen av.

Han vet at eg vil ta et år i utlandet, men eg tror ikke at han tror eg kommer til å gjøre det, eg tror han ser mer på det som en drøm. Eg har sagt at han kan få være med, men eg tror det er høyst uaktuelt for han, dessuten så har eg alltid gledet meg til å bo langt vekke på et nytt sted å starte på nytt visst dere sjønner, måtte klare meg helt selv osv..

Eg håper jo at forhodet varer, tror ikke at eg skal ofre dette, tenk om noe går alt mellom oss eller det blir oss for egvig og alltid og når eg sitter det med ring og barn så angrer eg?

Ville dere klart et år fra hværandre?

Besøk og telefon er jo lov:-)

[-Riksklysa]

klarte fint ett år, men hadde det blitt to ville jeg slitt...

og det er bedre å angre på det du har gjort enn motsatt...

så reis, er det ment å være dere to, ja da holder forholdet deres, hvis ikke, ja da slipper du å kaste bort tid på vedkommende, men det er viktig at dere er enige om dette, ikke gjør det til en egotripp...

[Gjest Seline]

Jeg ville aldri tatt sjansen på et år uten han jeg elsker, men det er kanskje annerledes når du er yngre (jeg er 27 og også student).

Det vi gjorde var å flytte til en ny norsk by sammen, vi fikk både startet på nytt, men sammen, og det er nyttig for studiene, da de har fag her som ikke finnes der vi kom fra.

Dere har ikke vært sammen så lenge, så det er annerledes, men jeg hadde nok ikke gjort det hvis jeg ville ha ham for livet. Så kan jo andre komme med den at "hvis det er ekte kjærlighet så holder det uansett". Jeg tror ikke på det...

[-Riksklysa]

Jeg ville aldri tatt sjansen på et år uten han jeg elsker, men det er kanskje annerledes når du er yngre (jeg er 27 og også student).

Det vi gjorde var å flytte til en ny norsk by sammen, vi fikk både startet på nytt, men sammen, og det er nyttig for studiene, da de har fag her som ikke finnes der vi kom fra.

Dere har ikke vært sammen så lenge, så det er annerledes, men jeg hadde nok ikke gjort det hvis jeg ville ha ham for livet. Så kan jo andre komme med den at "hvis det er ekte kjærlighet så holder det uansett". Jeg tror ikke på det...

vel, ikke vær så fordømt negativ, det finnes jo mange eksempler på at det faktisk går ann... ikke vær generaliserende, alt går dersom man går inn for det...

[Gjest Seline]

vel, ikke vær så fordømt negativ, det finnes jo mange eksempler på at det faktisk går ann... ikke vær generaliserende, alt går dersom man går inn for det...

Synes ikke det ligger noe negativt i å komme med alternative råd, jeg. Dessuten sa jeg ikke at hun _ikke_ skulle gjøre det.

Jeg var det motsatte av generaliserende, faktisk

[leila]

Reis!

Jeg droppet mine utenlandsplaner pga type, og nå som både forhold og studier er over (og med sistnevnte muligheten til å reise) angrer jeg som som en hund!

I min vennekrets har jeg mange eksempler på folk som har klart avstandsforhold, av ymse avstand og varighet riktignok. Men i alle tilfellene har det gått bra. Ett år går fort det, skriv masse brev, ring deg blakk, og før du vet ordet av det er du hjemme igjen og dere er begge nyforelsket :-)

[-Riksklysa]

Synes ikke det ligger noe negativt i å komme med alternative råd, jeg. Dessuten sa jeg ikke at hun _ikke_ skulle gjøre det.

Jeg var det motsatte av generaliserende, faktisk

"Så kan jo andre komme med den at "hvis det er ekte kjærlighet så holder det uansett". Jeg tror ikke på det... "

bedømm selv...

[Gjest Seline]

"Så kan jo andre komme med den at "hvis det er ekte kjærlighet så holder det uansett". Jeg tror ikke på det... "

bedømm selv...

Ja, det er da mindre sannsynlig at noe holder når man er borte fra hverandre et år. Forholdet utvikler seg ikke. Er man sammen det året hjemme utvikler forholdet seg.

Det kan selvfølgelig bli slutt uansett.

[-Riksklysa]

Ja, det er da mindre sannsynlig at noe holder når man er borte fra hverandre et år. Forholdet utvikler seg ikke. Er man sammen det året hjemme utvikler forholdet seg.

Det kan selvfølgelig bli slutt uansett.

når du uttrykker deg på den måten er vi nærmest enig skal du se... men deet var ikke det jeg fikk ut av den første der...

[petter smart]

Ikke reis!

Ikke såpass tidlig i et forhold.

Et godt forhold klarer avstand, litt avhengig av hvor stor avstand og hvor lang tid. Men dette er ikke noe du MÅ gjøre. Dermed vil nok han føle seg litt sveket og det kan føre til brudd.

Det kan gå bra, men er det verdt å ta sjansen? Har du så lyst til å reise bort at du vil risikere å miste denne sjelvennen du kanskje vil leve med resten av livet?

Jeg ville halvveis forventet at du ikke reiste dersom du var sammen med meg. Jeg ville følt at du var egoistisk og at jeg kom i andre rekke.

Men klart det er surt om du ikke reiser og det blir slutt etter kort tid. Men det virker som om dette er noe som kan vare. Ta vare på det, ikke gamble på at det går bra.

Mange som reiser bort og får "utvidet sin horisont" finner seg en ny kjærest, eller er utro. Og kanskje han gjør det.

[Carisma1365380365]

Du bør realisere drømmen din hvis du virkelig vil reise bort. Jeg har gjort det samme.

Er forholdet deres sterkt nok, holder det til du kommer hjem. Men det er alltid et spørsmål om tillit. Stoler du nok på han og vice versa?

Reiser du ikke kommer du til å angre en vakker dag. Spesielt hvis det blir slutt med typen.

You go girl

[tigertrollet]

Jeg ville reist hvis jeg var deg.

Ikke i år kanskje, men neste år når dere er sikrere på hverandre og vet om forholdet er noe å satse på.

Det er viktig å ikke bli "bremset" av en partner -og hvis du alltid har ønsket å tilbringe et år i utlandet synes jeg du skal gjøre det.

Du har ingen garanti for at forholdet vil vare -desverre- uansett, men det året i utlandet er aldri bortkastet.

Vi lever i 2002 -det går fly overalt, internett har vi, telefoner i fast og mobil form..

Hvis ikke et forhold overlever et år adskillelse så kommer det ikke til å vare allikevel er min mening (vel og merke etter at dere har vært sammen en stund -begynnerfasen er vanskelig).

Et år går fort og kanskje det holder med det året for deg i utlendighet. Da får han en tilfreds kjæreste tilbake som ikke har vært hindret av han -og som du følgelig ikke vil "bruke" mot han om noen år når du har gått glipp av sjansen.

:-)

[Tornerose]

Da jeg og kjæresten min hadde vært sammen i 3 måneder dro jeg til England for å fullføre mitt studium (hadde allerede vært i England i 2 år da). Så kom jeg tilbake og vi bodde sammen i to år til. I morgen reiser jeg til Danmark for å studere i 2 år, og vi kommer til å se hverandre ganske sjelden. Jeg vet at forholdet vårt er sterkt nok til å tåle det. Jeg tvilte litt første gang siden vi hadde vært sammen så kort tid, men nå har vi bodd sammen, er forlovet og kjenner hverandre godt, og vi vet vi kan klare det. Det kan dere også! Ta vare på kjærligheten i mens. Skriv brev, skriv mail, send kort, ring hverandre, chat på nettet, send SMS osv. Det er så mye dere kan gjøre. Og husk å holde deg aktiv, så glemmer du at du savner ham.

[Gjest AnkaC]

Jeg ville aldri tatt sjansen på et år uten han jeg elsker, men det er kanskje annerledes når du er yngre (jeg er 27 og også student).

Det vi gjorde var å flytte til en ny norsk by sammen, vi fikk både startet på nytt, men sammen, og det er nyttig for studiene, da de har fag her som ikke finnes der vi kom fra.

Dere har ikke vært sammen så lenge, så det er annerledes, men jeg hadde nok ikke gjort det hvis jeg ville ha ham for livet. Så kan jo andre komme med den at "hvis det er ekte kjærlighet så holder det uansett". Jeg tror ikke på det...

Tror ikke han vil flytte lang vekk her i fra blandt annet på grunn av søsteren sin. (hun er bare tre)Han e har fast jobb og ganske stabil, det er eg også egentlig, men dette er noe eg alltid har drømt om, skal eg bare gi det opp da?

Nå har vi bare vært sammen noen månder, men reiser eg blir det sikkert til neste år eller året etter det, da har vi vært sammen i to eller tre år.

Wow, 27 og studerer fremdles, hva er det dere skal bli da?

Hatt pause i studiene eller?

[Gjest Seline]

Tror ikke han vil flytte lang vekk her i fra blandt annet på grunn av søsteren sin. (hun er bare tre)Han e har fast jobb og ganske stabil, det er eg også egentlig, men dette er noe eg alltid har drømt om, skal eg bare gi det opp da?

Nå har vi bare vært sammen noen månder, men reiser eg blir det sikkert til neste år eller året etter det, da har vi vært sammen i to eller tre år.

Wow, 27 og studerer fremdles, hva er det dere skal bli da?

Hatt pause i studiene eller?

Hvis du vil reise, så må du jo reise

Ja, det er ganske vanlig å studere til langt opp i tjue-årene nå for tiden. Mange har jobbet, mange har reist osv. For min del er det en kombinasjon av at det tok tid å finne det som var 100% rett studium, og at jeg jobbet i noen år. Å bare studere noe jeg ikke var sikker på var helt uaktuelt for meg.

Også tar jo en universitetsurdannelse opp til 6-7 år, så da er det mange som ikke er ferdige før de er 30

[jacob]

Reis!

[Tornerose]

Jeg ville aldri tatt sjansen på et år uten han jeg elsker, men det er kanskje annerledes når du er yngre (jeg er 27 og også student).

Det vi gjorde var å flytte til en ny norsk by sammen, vi fikk både startet på nytt, men sammen, og det er nyttig for studiene, da de har fag her som ikke finnes der vi kom fra.

Dere har ikke vært sammen så lenge, så det er annerledes, men jeg hadde nok ikke gjort det hvis jeg ville ha ham for livet. Så kan jo andre komme med den at "hvis det er ekte kjærlighet så holder det uansett". Jeg tror ikke på det...

Men skal man ofre alle gode muligheter bare fordi det kan gå galt i et forhold som for Ankas del faktisk ikke har vart så lenge? I et godt forhold er det rom for å være litt egoistisk, det går ann å tenke lenger enn det neste året. Hun vil få en opplevelse og kunnskap som vil være med henne resten av livet, det er verdt mye mer enn det ene året hun er borte fra kjæresten.

[Gjest Oriel]

REIS, som planlagt. Du kommer til å angre deg ihjel hvis du ikke gjør det. Slike ting skal du ikke legge på hylla fordi det kommer en fyr inn i livet ditt.