Aviva og ALLE andre som vil....

[Gjest Dipsey]

Hei!

Elsker å provosere...og debatten som pågår her nå blir for dum etter min mening!

For all del kjære du! Tror ikke at du har gitt totalt &5¤#)" i forsøket pga røyken. Jeg vet at det er et h...vete å slutte. Selv har jeg gjort det mange ganger, men nå har jeg liksom lyst, men det er så vanskelig...spesielt når venner røyker og ditt og datt.

Det var en lettelse å høre at eggene var av god kvalitet...tok en ryggsekk av mine skuldre i alle fall!!

Hvor langt var du i ruginga? Husker ikke fra morgen til kveld!! Hvor gjorde dere forsøket? Krysser alt jeg har for at det skal gå bra for dere....

Stor kos fra

[aviva]

hei igjen!

enig, det blir litt barnslige tendenser her inne...

har vært leser av dette forumet i over to år nå, men aldri skrevet inn noe særlig sjøl. først nå i det siste jeg har begynt å skrive litt mer.

er himla glad for dette forumet. jeg har ikke kommet" ut av skapet" som UFB, og det er mulig dette også har slitt litt på meg.

har rett og slett vært slitsomt å i alle år studere litt tl, litt til, flytte litt,vente litt,juge litt, juge litt til...

er nå 29 år mannen min 33 og den eneste av mine venner som ikke har barn. har vært gift i flere år, og var overbevist om at folk innerst inne skjønte at vi sleit.... men tydligvis ikke! utrolig tenker jeg, har de gått på alle unnskyldningene mine om at "ikke noe hast med barn" opplegget?

ihvertfall i henhold til kommentarer jeg får fra nærmeste familie som har nyfødte så tror jeg faktisk ikke jeg har blitt "gjennomskua". alle har skjønt at ja studier er viktig å få unnagjort! først skrivebord- SÅ stellebord.

hi hi ville gjort alt i verden jeg for å bytte ut et hersens skrivebord med et hyggeligere bord.

"ÅHHH det er SÅ koselig med barn, dere burde sette igang! mener det, det er ikke slitsomt i det hele tatt, bare kos! burde ikke utsette det mer nå, det er så GØY" osv...

jøss.tenker jeg. hadde de visst hvordan vi hadde holdt på, men også glad for at mitt lille skuespilleri har "lykkes"

men NÅ har jeg sagt til venner og familie at nå har jeg slutta på pilla ( ha ha, gjorde jo det for 6 år siden da men..)og at nå skal vi forsøke.

nå orker jeg ikke dette skuespillet lengre.så nå er det jo naturlig at det kan gå noen måneder før jeg blir gravid ,okke som på hvilken måte...

og hvis vi skal fortsette å slite så skal jeg være åpen om det, "Nei dette var ikke så lett som vi hadde trodd " duren. så kan vi heller spille overraska over at vi ikke blei gravide de tre første månedene...

uansett skal bli deilig å moderere juginga litt ihvertfall.

mannen min har hele tiden ment dette ikke er noe vi skal skjule, men den jugesirkelen har jeg hatt VELDIG vanskelig for å bryte.. vil ikke folk skal synes synd på oss vet du..

dette ble et langt brev..

du jeg er på dag 5-6 i ruginga jeg, og har en uke igjen så tester jeg. kanskje jeg får litt mer følelser for dette da.

nå tar jeg det helt cool og glemmer disse egga innimellom. har snakka til de både slemt og mykt. "nå ser dere i svarte hæ**** til å feste dere!!!!! og jeg har snakka mykt kjære søte gullegga, flytt inn hos meg, grav dere inn i livmora så skal dere aldri angre...

men nå om dagen gidder jeg nesten ikke tenke på de engang.er overhodet INGENTING jeg kan gjøre. bortsett fra å vente, røyke litt mindre, spise folat og fly og vaske truser. blir helt sjokka over hvor mye søl det blir med progestan kapslene. lurer hele tida på om jeg setter de dypt nok inn, alt smelter jo og kommer ut igjen..! inbilte meg liksom at kroppen skulle absorbere dette, suge til seg de deilige klissete kapslene, mne dengang ei.

tar forsøket på Rikshospitalet, har hatt et insem forsøk fra før og skulle egentlig hatt to til før IVF men dro en liten løgn om at legen (snakka m sykepleier) hadde sagt jeg kunne settes rett på IVF da han ikke mente insem var noe poeng for vårt tilfelle.....

grunnen til at jg sa det er jo sjansen for å lykkes er så mye høyere ved IVF og jeg orka ikke tanken på flere mislykka greier.

hadde det ikke vært for de sauehuene som sitter i regjeringa hadde vi tatt dette forsøket i mars. men nei da, vi venta og venta og venta, ville jo ikke betale når det kanskje blei gratis etter 1 juni, vente på statsbudsjettet og hele pakka...

irriterende! kunne jo uansett ha begynt i mars- hadde jo fått det tilbakebetalt. men hele den saken der orker jeg ikke tenke på kjenner jeg ennå blir forbanna. forbanna på vegne av meg selv og alle andre som sliter.

bor i vestfold. hva med deg dipsey kan jeg få litt info om deg? og hvor du tar ditt forsøk?

vi er forresten uforklarelig barnløse.men har en kjempeherlig katt som er uforklarelig stygg.

klem

[Zantippe]

hei igjen!

enig, det blir litt barnslige tendenser her inne...

har vært leser av dette forumet i over to år nå, men aldri skrevet inn noe særlig sjøl. først nå i det siste jeg har begynt å skrive litt mer.

er himla glad for dette forumet. jeg har ikke kommet" ut av skapet" som UFB, og det er mulig dette også har slitt litt på meg.

har rett og slett vært slitsomt å i alle år studere litt tl, litt til, flytte litt,vente litt,juge litt, juge litt til...

er nå 29 år mannen min 33 og den eneste av mine venner som ikke har barn. har vært gift i flere år, og var overbevist om at folk innerst inne skjønte at vi sleit.... men tydligvis ikke! utrolig tenker jeg, har de gått på alle unnskyldningene mine om at "ikke noe hast med barn" opplegget?

ihvertfall i henhold til kommentarer jeg får fra nærmeste familie som har nyfødte så tror jeg faktisk ikke jeg har blitt "gjennomskua". alle har skjønt at ja studier er viktig å få unnagjort! først skrivebord- SÅ stellebord.

hi hi ville gjort alt i verden jeg for å bytte ut et hersens skrivebord med et hyggeligere bord.

"ÅHHH det er SÅ koselig med barn, dere burde sette igang! mener det, det er ikke slitsomt i det hele tatt, bare kos! burde ikke utsette det mer nå, det er så GØY" osv...

jøss.tenker jeg. hadde de visst hvordan vi hadde holdt på, men også glad for at mitt lille skuespilleri har "lykkes"

men NÅ har jeg sagt til venner og familie at nå har jeg slutta på pilla ( ha ha, gjorde jo det for 6 år siden da men..)og at nå skal vi forsøke.

nå orker jeg ikke dette skuespillet lengre.så nå er det jo naturlig at det kan gå noen måneder før jeg blir gravid ,okke som på hvilken måte...

og hvis vi skal fortsette å slite så skal jeg være åpen om det, "Nei dette var ikke så lett som vi hadde trodd " duren. så kan vi heller spille overraska over at vi ikke blei gravide de tre første månedene...

uansett skal bli deilig å moderere juginga litt ihvertfall.

mannen min har hele tiden ment dette ikke er noe vi skal skjule, men den jugesirkelen har jeg hatt VELDIG vanskelig for å bryte.. vil ikke folk skal synes synd på oss vet du..

dette ble et langt brev..

du jeg er på dag 5-6 i ruginga jeg, og har en uke igjen så tester jeg. kanskje jeg får litt mer følelser for dette da.

nå tar jeg det helt cool og glemmer disse egga innimellom. har snakka til de både slemt og mykt. "nå ser dere i svarte hæ**** til å feste dere!!!!! og jeg har snakka mykt kjære søte gullegga, flytt inn hos meg, grav dere inn i livmora så skal dere aldri angre...

men nå om dagen gidder jeg nesten ikke tenke på de engang.er overhodet INGENTING jeg kan gjøre. bortsett fra å vente, røyke litt mindre, spise folat og fly og vaske truser. blir helt sjokka over hvor mye søl det blir med progestan kapslene. lurer hele tida på om jeg setter de dypt nok inn, alt smelter jo og kommer ut igjen..! inbilte meg liksom at kroppen skulle absorbere dette, suge til seg de deilige klissete kapslene, mne dengang ei.

tar forsøket på Rikshospitalet, har hatt et insem forsøk fra før og skulle egentlig hatt to til før IVF men dro en liten løgn om at legen (snakka m sykepleier) hadde sagt jeg kunne settes rett på IVF da han ikke mente insem var noe poeng for vårt tilfelle.....

grunnen til at jg sa det er jo sjansen for å lykkes er så mye høyere ved IVF og jeg orka ikke tanken på flere mislykka greier.

hadde det ikke vært for de sauehuene som sitter i regjeringa hadde vi tatt dette forsøket i mars. men nei da, vi venta og venta og venta, ville jo ikke betale når det kanskje blei gratis etter 1 juni, vente på statsbudsjettet og hele pakka...

irriterende! kunne jo uansett ha begynt i mars- hadde jo fått det tilbakebetalt. men hele den saken der orker jeg ikke tenke på kjenner jeg ennå blir forbanna. forbanna på vegne av meg selv og alle andre som sliter.

bor i vestfold. hva med deg dipsey kan jeg få litt info om deg? og hvor du tar ditt forsøk?

vi er forresten uforklarelig barnløse.men har en kjempeherlig katt som er uforklarelig stygg.

klem

Jeg lo så godt av den siste setningen din!

Kan du ikke forklare hvordan katten deres ser ut, da?

Jeg ble så nysgjerrig.

Benytter anledningen til å sende litt støv til rugingen din:

* * *

Hilsen Zantippe (som har en hund som er veldig lite vakker)

[Gjest Vanessa1]

hei igjen!

enig, det blir litt barnslige tendenser her inne...

har vært leser av dette forumet i over to år nå, men aldri skrevet inn noe særlig sjøl. først nå i det siste jeg har begynt å skrive litt mer.

er himla glad for dette forumet. jeg har ikke kommet" ut av skapet" som UFB, og det er mulig dette også har slitt litt på meg.

har rett og slett vært slitsomt å i alle år studere litt tl, litt til, flytte litt,vente litt,juge litt, juge litt til...

er nå 29 år mannen min 33 og den eneste av mine venner som ikke har barn. har vært gift i flere år, og var overbevist om at folk innerst inne skjønte at vi sleit.... men tydligvis ikke! utrolig tenker jeg, har de gått på alle unnskyldningene mine om at "ikke noe hast med barn" opplegget?

ihvertfall i henhold til kommentarer jeg får fra nærmeste familie som har nyfødte så tror jeg faktisk ikke jeg har blitt "gjennomskua". alle har skjønt at ja studier er viktig å få unnagjort! først skrivebord- SÅ stellebord.

hi hi ville gjort alt i verden jeg for å bytte ut et hersens skrivebord med et hyggeligere bord.

"ÅHHH det er SÅ koselig med barn, dere burde sette igang! mener det, det er ikke slitsomt i det hele tatt, bare kos! burde ikke utsette det mer nå, det er så GØY" osv...

jøss.tenker jeg. hadde de visst hvordan vi hadde holdt på, men også glad for at mitt lille skuespilleri har "lykkes"

men NÅ har jeg sagt til venner og familie at nå har jeg slutta på pilla ( ha ha, gjorde jo det for 6 år siden da men..)og at nå skal vi forsøke.

nå orker jeg ikke dette skuespillet lengre.så nå er det jo naturlig at det kan gå noen måneder før jeg blir gravid ,okke som på hvilken måte...

og hvis vi skal fortsette å slite så skal jeg være åpen om det, "Nei dette var ikke så lett som vi hadde trodd " duren. så kan vi heller spille overraska over at vi ikke blei gravide de tre første månedene...

uansett skal bli deilig å moderere juginga litt ihvertfall.

mannen min har hele tiden ment dette ikke er noe vi skal skjule, men den jugesirkelen har jeg hatt VELDIG vanskelig for å bryte.. vil ikke folk skal synes synd på oss vet du..

dette ble et langt brev..

du jeg er på dag 5-6 i ruginga jeg, og har en uke igjen så tester jeg. kanskje jeg får litt mer følelser for dette da.

nå tar jeg det helt cool og glemmer disse egga innimellom. har snakka til de både slemt og mykt. "nå ser dere i svarte hæ**** til å feste dere!!!!! og jeg har snakka mykt kjære søte gullegga, flytt inn hos meg, grav dere inn i livmora så skal dere aldri angre...

men nå om dagen gidder jeg nesten ikke tenke på de engang.er overhodet INGENTING jeg kan gjøre. bortsett fra å vente, røyke litt mindre, spise folat og fly og vaske truser. blir helt sjokka over hvor mye søl det blir med progestan kapslene. lurer hele tida på om jeg setter de dypt nok inn, alt smelter jo og kommer ut igjen..! inbilte meg liksom at kroppen skulle absorbere dette, suge til seg de deilige klissete kapslene, mne dengang ei.

tar forsøket på Rikshospitalet, har hatt et insem forsøk fra før og skulle egentlig hatt to til før IVF men dro en liten løgn om at legen (snakka m sykepleier) hadde sagt jeg kunne settes rett på IVF da han ikke mente insem var noe poeng for vårt tilfelle.....

grunnen til at jg sa det er jo sjansen for å lykkes er så mye høyere ved IVF og jeg orka ikke tanken på flere mislykka greier.

hadde det ikke vært for de sauehuene som sitter i regjeringa hadde vi tatt dette forsøket i mars. men nei da, vi venta og venta og venta, ville jo ikke betale når det kanskje blei gratis etter 1 juni, vente på statsbudsjettet og hele pakka...

irriterende! kunne jo uansett ha begynt i mars- hadde jo fått det tilbakebetalt. men hele den saken der orker jeg ikke tenke på kjenner jeg ennå blir forbanna. forbanna på vegne av meg selv og alle andre som sliter.

bor i vestfold. hva med deg dipsey kan jeg få litt info om deg? og hvor du tar ditt forsøk?

vi er forresten uforklarelig barnløse.men har en kjempeherlig katt som er uforklarelig stygg.

klem

Hei Aviva.

Vil bare kommentere dette med ljugingen i innlegget ditt. Jeg skjønner veldig godt at en ikke vil at andre skal synes synd på en osv., men for min del har det hjulpet enormt. Det er utrolig hvor mye støtte en kan få (ikke medlidenhet) i forbindelse med dette. Det er jo 80 000 ufrivillige barnløse i dette landet så det er jo ikke fremmed for folk.

Samtidig slipper en dette evinnelige maset om når vi skal ha barn osv. Da vet de at vi forteller det når vi er gravid.

Har nå hatt to forsøk ved Maigaardklinikken. Det første forsøket fortalte vi til en god del rundt oss fordi vi var så spente selv. Nå når vi har hatt andre forsøk har vi ikke fortalt det til andre enn de aller nærmeste vennene. Så slipper en dette forventningspresset. Er på rugedag 6 nå og synes dagene går tregt. Denne forferdelige varmen hjelper heller ikke. Orker ikke å se meg i bikini og med blå blodårer på brystene i tillegg er jeg ikke noe vakkert syn.

Utrolig hvor annerledes dette forsøket er. Ved første forsøk hadde jeg tårer i øynene da de satte inn to befruktede egg. Denne gangen tenkte jeg slik: Få de inn slik at jeg kan reise hjem! Har ikke sånn forventinger som jeg hadde sist. (Men blir vel like skuffet om det går i dass).

Lykke til alle sprayere, stikkere og rugere.

[aviva]

Jeg lo så godt av den siste setningen din!

Kan du ikke forklare hvordan katten deres ser ut, da?

Jeg ble så nysgjerrig.

Benytter anledningen til å sende litt støv til rugingen din:

* * *

Hilsen Zantippe (som har en hund som er veldig lite vakker)

katten min er alltid skitten,hvit,men virker gul.

den gnir seg inntil parkerte biler. er alltid svart av møkk på nesa. har et øye som er skittengult og et som ser nesten rødt ut. masse rifter i ansiktet.

den er ikke så veldig overvektig men har et voldsomt mageskinn som henger under buken. det svaier når han løper.svisj svisj. pelsen er strihåra og han drysser som et juletre.

han ser virkelig ikke ut. men i mine øyne er han i grunn skjønn. og FOR en personlighet. han er liksom mammas(det er jo meg da) gullklump- og følger etter meg hvor enn jeg går. maler dagen lang og elsker å kose.

han ser såpass stygg ut at folk stopper og sier "stakkars". de tror ikke han har noe hjem.

men han er sunn og frisk, får markkur og er kastrert spiser og er glad. har fått høre han er den styggeste katta i gata. da blir jeg litt stolt.

han er en omplasseringskatt som kom til oss for 5 år siden. jeg elsker han og han elsker meg igjen.

er din hund like stygg som dette..?

har SÅ lyst på hund. skal ha det engang. men venter og ser hvordan det går med ruginga mi nå først. blir nok mye med baby og ny hund samtidig...

katten min er forresten veldig glad i hunder. liker å sutte på de og etterpå skremme de med kloa.

koselig at du også er glad i dyr!

[bobla1365380358]

katten min er alltid skitten,hvit,men virker gul.

den gnir seg inntil parkerte biler. er alltid svart av møkk på nesa. har et øye som er skittengult og et som ser nesten rødt ut. masse rifter i ansiktet.

den er ikke så veldig overvektig men har et voldsomt mageskinn som henger under buken. det svaier når han løper.svisj svisj. pelsen er strihåra og han drysser som et juletre.

han ser virkelig ikke ut. men i mine øyne er han i grunn skjønn. og FOR en personlighet. han er liksom mammas(det er jo meg da) gullklump- og følger etter meg hvor enn jeg går. maler dagen lang og elsker å kose.

han ser såpass stygg ut at folk stopper og sier "stakkars". de tror ikke han har noe hjem.

men han er sunn og frisk, får markkur og er kastrert spiser og er glad. har fått høre han er den styggeste katta i gata. da blir jeg litt stolt.

han er en omplasseringskatt som kom til oss for 5 år siden. jeg elsker han og han elsker meg igjen.

er din hund like stygg som dette..?

har SÅ lyst på hund. skal ha det engang. men venter og ser hvordan det går med ruginga mi nå først. blir nok mye med baby og ny hund samtidig...

katten min er forresten veldig glad i hunder. liker å sutte på de og etterpå skremme de med kloa.

koselig at du også er glad i dyr!

hei

måtte bare si at den katta di hørtes skikkelig morsom ut (c;

ikke rart at du er glad i'n...

fikk meg en god latter nå (((c;

PS: ikke vondt ment....

[Gjest Dipsey]

hei igjen!

enig, det blir litt barnslige tendenser her inne...

har vært leser av dette forumet i over to år nå, men aldri skrevet inn noe særlig sjøl. først nå i det siste jeg har begynt å skrive litt mer.

er himla glad for dette forumet. jeg har ikke kommet" ut av skapet" som UFB, og det er mulig dette også har slitt litt på meg.

har rett og slett vært slitsomt å i alle år studere litt tl, litt til, flytte litt,vente litt,juge litt, juge litt til...

er nå 29 år mannen min 33 og den eneste av mine venner som ikke har barn. har vært gift i flere år, og var overbevist om at folk innerst inne skjønte at vi sleit.... men tydligvis ikke! utrolig tenker jeg, har de gått på alle unnskyldningene mine om at "ikke noe hast med barn" opplegget?

ihvertfall i henhold til kommentarer jeg får fra nærmeste familie som har nyfødte så tror jeg faktisk ikke jeg har blitt "gjennomskua". alle har skjønt at ja studier er viktig å få unnagjort! først skrivebord- SÅ stellebord.

hi hi ville gjort alt i verden jeg for å bytte ut et hersens skrivebord med et hyggeligere bord.

"ÅHHH det er SÅ koselig med barn, dere burde sette igang! mener det, det er ikke slitsomt i det hele tatt, bare kos! burde ikke utsette det mer nå, det er så GØY" osv...

jøss.tenker jeg. hadde de visst hvordan vi hadde holdt på, men også glad for at mitt lille skuespilleri har "lykkes"

men NÅ har jeg sagt til venner og familie at nå har jeg slutta på pilla ( ha ha, gjorde jo det for 6 år siden da men..)og at nå skal vi forsøke.

nå orker jeg ikke dette skuespillet lengre.så nå er det jo naturlig at det kan gå noen måneder før jeg blir gravid ,okke som på hvilken måte...

og hvis vi skal fortsette å slite så skal jeg være åpen om det, "Nei dette var ikke så lett som vi hadde trodd " duren. så kan vi heller spille overraska over at vi ikke blei gravide de tre første månedene...

uansett skal bli deilig å moderere juginga litt ihvertfall.

mannen min har hele tiden ment dette ikke er noe vi skal skjule, men den jugesirkelen har jeg hatt VELDIG vanskelig for å bryte.. vil ikke folk skal synes synd på oss vet du..

dette ble et langt brev..

du jeg er på dag 5-6 i ruginga jeg, og har en uke igjen så tester jeg. kanskje jeg får litt mer følelser for dette da.

nå tar jeg det helt cool og glemmer disse egga innimellom. har snakka til de både slemt og mykt. "nå ser dere i svarte hæ**** til å feste dere!!!!! og jeg har snakka mykt kjære søte gullegga, flytt inn hos meg, grav dere inn i livmora så skal dere aldri angre...

men nå om dagen gidder jeg nesten ikke tenke på de engang.er overhodet INGENTING jeg kan gjøre. bortsett fra å vente, røyke litt mindre, spise folat og fly og vaske truser. blir helt sjokka over hvor mye søl det blir med progestan kapslene. lurer hele tida på om jeg setter de dypt nok inn, alt smelter jo og kommer ut igjen..! inbilte meg liksom at kroppen skulle absorbere dette, suge til seg de deilige klissete kapslene, mne dengang ei.

tar forsøket på Rikshospitalet, har hatt et insem forsøk fra før og skulle egentlig hatt to til før IVF men dro en liten løgn om at legen (snakka m sykepleier) hadde sagt jeg kunne settes rett på IVF da han ikke mente insem var noe poeng for vårt tilfelle.....

grunnen til at jg sa det er jo sjansen for å lykkes er så mye høyere ved IVF og jeg orka ikke tanken på flere mislykka greier.

hadde det ikke vært for de sauehuene som sitter i regjeringa hadde vi tatt dette forsøket i mars. men nei da, vi venta og venta og venta, ville jo ikke betale når det kanskje blei gratis etter 1 juni, vente på statsbudsjettet og hele pakka...

irriterende! kunne jo uansett ha begynt i mars- hadde jo fått det tilbakebetalt. men hele den saken der orker jeg ikke tenke på kjenner jeg ennå blir forbanna. forbanna på vegne av meg selv og alle andre som sliter.

bor i vestfold. hva med deg dipsey kan jeg få litt info om deg? og hvor du tar ditt forsøk?

vi er forresten uforklarelig barnløse.men har en kjempeherlig katt som er uforklarelig stygg.

klem

Heisann..

Beklager at jeg ikke har svart deg før nå. Men den hersens maskinen slo seg vrang...typisk.

JA, jeg forstår godt hvordan du har det. Vi tenkte også på å ikke si noe til noen første gangen vi skulle ha satt i gang...og det var i januar...men som hos dere.....de idiotiske polititkerne...ødela det..

Denne gangen har vi valgt å være åpne om det til de vi vil at skal vite det. Føler det gir igjen endel..

Jeg er snart 25 og min bedre halvdel er snart 33..Har prøvd i 4 år nå. Vi bor i Vest Agder ganske sør...Selv har vi familie i vestfold...så det vet vi hvor er...

Vel, jeg håper at de eggene dine fester seg...Nå er det ikke lenge til jeg skal be om at mine skal gjøre det samme..

Ble litt ganske lettet når du sa at du tok deg en blås nå og da, for da gjør jeg det med god samvittighet selv, spesielt i sosiale samvær som det er enormt mange av nå som jeg ikke skal liksom røyke eller drikke....æsj...i kveld er det nok en fest...med meg som sjåfør...hehe..

Katta di hørtes jo ut som en skrue den..) Folk som spør meg om jeg har barn så sier jeg bare det at jeg foreløpig har nok med mannen...dette er til de som jeg ikke føler har noe med hvordan vår private situasjon ligger an...

Vel, Kjempekoslig å få svar av deg...Håper ikke det var det siste, men i og med at maskinen min konka litt så må jeg til mamma og låne hennes...håper jo at jeg får min igjen snart da...

God helg....

Koz fra

[Zantippe]

katten min er alltid skitten,hvit,men virker gul.

den gnir seg inntil parkerte biler. er alltid svart av møkk på nesa. har et øye som er skittengult og et som ser nesten rødt ut. masse rifter i ansiktet.

den er ikke så veldig overvektig men har et voldsomt mageskinn som henger under buken. det svaier når han løper.svisj svisj. pelsen er strihåra og han drysser som et juletre.

han ser virkelig ikke ut. men i mine øyne er han i grunn skjønn. og FOR en personlighet. han er liksom mammas(det er jo meg da) gullklump- og følger etter meg hvor enn jeg går. maler dagen lang og elsker å kose.

han ser såpass stygg ut at folk stopper og sier "stakkars". de tror ikke han har noe hjem.

men han er sunn og frisk, får markkur og er kastrert spiser og er glad. har fått høre han er den styggeste katta i gata. da blir jeg litt stolt.

han er en omplasseringskatt som kom til oss for 5 år siden. jeg elsker han og han elsker meg igjen.

er din hund like stygg som dette..?

har SÅ lyst på hund. skal ha det engang. men venter og ser hvordan det går med ruginga mi nå først. blir nok mye med baby og ny hund samtidig...

katten min er forresten veldig glad i hunder. liker å sutte på de og etterpå skremme de med kloa.

koselig at du også er glad i dyr!

Elsket være de som kan se forbi det heslige!

Hilsen mopsemamma