det er så vanskelig å tilgi, S. Vennesland

[Gjest opplevd utroskap]

Jeg har lest den fine artikkelen din om utroskap...gjenkjente tankene du beskriver og følelsene. jeg er gravid, så da er jeg vel ekstra sår , men jeg er så veldig , veldig lei meg for at han har hatt sex med en annen. Hadde det bare gått på vilje hadde jeg tilgitt han, men jeg greier ikke.. Har lyst til å straffe han, hevne meg, plage han , selvom jeg vet det er destruktivt for oss begge. Uansett hva vi gjør sammen er alt så trist. Har en stor sorg inni meg og mistenker at det aldri vil kunne leves med. Borte blir det først når jeg har en annen mann. Hvordan skal en greie å både ville tilgi og faktisk fortsette et forbedret samliv? jeg leste dine tips og tror du har rett i det med oppmerksomhet fra partneren.., men mannen min evner ikke alt det jeg har behov for nå. Det jeg lurer på er også er jeg nødt til å senke mine behov, eller kan en mann lære å bli en bedre kjæreste?

[baktus]

Kjære deg!

Jeg har det på akkurat samme måten, bortsett fra at jeg ikke er gravid.

Min mann prøver å gjøre ting godt igjen nå, men jeg har det bare så vondt!

Jeg ser for meg........ og klarer ikke å skyve bort disse bildene lenger enn for noen timer.

Føler at jeg har mitt livs kjærlighetssorg. Samtidig er det meg han vil ha, og angrer.

Men det som har skjedd er bare så stygt og ondt!

Prøvde i noen dager å fortrenge det - glemme. Men det kom opp igjen.

Vi er begge to utslitt av å snakke og gråte om dette.

Hvordan i all verden kommer man videre?

Jeg har også lyst til å hevne meg, sjøl om jeg ikke orker tanken på noen annen mann.

Tror jeg skal skaffe meg voodoo-dokke og stikke hardt....

Det kan ikke være lett å oppleve dette når man i tillegg er gravid og antakeligvis enda mer følsom. Jeg føler virkelig med deg.

Du trenger støtte og trøst.

Håper S. Vennesland har noen gode råd. (eller andre)

[Gabba:o)]

Kjære deg!

Jeg har det på akkurat samme måten, bortsett fra at jeg ikke er gravid.

Min mann prøver å gjøre ting godt igjen nå, men jeg har det bare så vondt!

Jeg ser for meg........ og klarer ikke å skyve bort disse bildene lenger enn for noen timer.

Føler at jeg har mitt livs kjærlighetssorg. Samtidig er det meg han vil ha, og angrer.

Men det som har skjedd er bare så stygt og ondt!

Prøvde i noen dager å fortrenge det - glemme. Men det kom opp igjen.

Vi er begge to utslitt av å snakke og gråte om dette.

Hvordan i all verden kommer man videre?

Jeg har også lyst til å hevne meg, sjøl om jeg ikke orker tanken på noen annen mann.

Tror jeg skal skaffe meg voodoo-dokke og stikke hardt....

Det kan ikke være lett å oppleve dette når man i tillegg er gravid og antakeligvis enda mer følsom. Jeg føler virkelig med deg.

Du trenger støtte og trøst.

Håper S. Vennesland har noen gode råd. (eller andre)

SOM om jeg skulle skrevet det selv....

Det er et sant slit.men kan vi gjøre noe med det? jeg bare krangler videre jeg, * simpelt*

hver gang vi diskuterer så koker det ned til denne diskusjonen enda en gang, samme storyen, samme linjene, samme ordene..* utslitt*

Lurer på hva disse elskerinnene sitter med jeg? har det en viss ide om hvor ødleggende det er?

har mannen en viss snøring om hvor mye HAN ødlegger? Før han legger seg ned med en annen?

[baktus]

SOM om jeg skulle skrevet det selv....

Det er et sant slit.men kan vi gjøre noe med det? jeg bare krangler videre jeg, * simpelt*

hver gang vi diskuterer så koker det ned til denne diskusjonen enda en gang, samme storyen, samme linjene, samme ordene..* utslitt*

Lurer på hva disse elskerinnene sitter med jeg? har det en viss ide om hvor ødleggende det er?

har mannen en viss snøring om hvor mye HAN ødlegger? Før han legger seg ned med en annen?

Takk for svar, Gabba.

Det er akkurat sånn jeg (vi) ikke vil ha det; at samme hva vi diskuterer eller når man drikker så ender vi opp med denne greia.

Det jeg håper er at jeg (vi) får ut all gørra nå, og gjør oss ferdige med det. Men nå er det snart 4 mndr. siden.....og eneste forskjellen er at jeg depper og gråter 1 gang i uka istedet for annahver dag som tidligere.

Ikke rare framgangen, spør du meg.

Du peker på noe der; - har disse elskerinnene i det hele tatt noen aning om hva som blir følgene av eventyrene med gifte/samboende menn?

I vårt tilfelle var det ein som la seg etter min mann - og sånt er ikke han vant til, så han slukte agnet rått.

Han er overhodet ikke troende til å være utro, så her er ikke jeg noe "nek" som "visste hva jeg gikk til" som enkelte later til å mene.

Jeg har nevnt det før, og jeg sier det igjen: hva med litt søster-solidaritet????!!!

Og til mannen: nei, jeg tror faktisk ikke at de fatter rekkevidden av utroskapen før det er skjedd. Ikke i vårt tilfelle ihvertfall.

Det som er positivt nå, er at han har virkelig fått øynene opp for hva dette har gjort med meg og oss. Og det skjer nok ikke igjen.

Men - arret mitt er der. Forresten så føles det ennå som et stort sår i hjertet. Det tar lang tid før dette gror.

[Gjest skjønner deg]

Hei!

Jeg veit akkurat hvordan du har det nå, da jeg har opplevd det samme selv. Samboeren var utro da jeg gikk gravid med førstemann for 8 år siden.

Hele verden raser jo sammen, alle fremtidsplanene går i knus. Mye krangling, snørr og tårer.

Jeg gjorde det slutt med samboeren min, det var utrolig hardt å gjøre det for jeg elsket han uansett. Og for å gjøre en lang historie kort tilga jeg, og tok han tilbake.

Men selv om jeg tok han tilbake var jo ikke problemet løst, jeg hadde vanskelig for å stole på han, og det hendte ofte vi kranglet om det han hadde gjort.

Men vi holdt ut, kjempet begge to. Du må huske på at han heller ikke har det noe godt med seg selv nå. Det tok forferdelig lang tid før jeg klarte å legge dette bak meg, i hvert fall et par år tok det før jeg kunne være mitt gamle og glade vesen. Og jeg kan med hånden på hjertet i dag si at jeg stoler 100% på mannen min. Nå kan vi til og med spøke og le av det som skjedde den gangen.

Men du må være klar over at dette vil henge igjen i deg i mange, mange år. Det går ikke an til å å helt glemme noe sånt, men det går an til å leve med det.

Hevntanker må du bare slå fra deg. Vil du redde forholdet så må du kjempe for det og ikke mot det.

Lykke til.

[Gabba:o)]

Takk for svar, Gabba.

Det er akkurat sånn jeg (vi) ikke vil ha det; at samme hva vi diskuterer eller når man drikker så ender vi opp med denne greia.

Det jeg håper er at jeg (vi) får ut all gørra nå, og gjør oss ferdige med det. Men nå er det snart 4 mndr. siden.....og eneste forskjellen er at jeg depper og gråter 1 gang i uka istedet for annahver dag som tidligere.

Ikke rare framgangen, spør du meg.

Du peker på noe der; - har disse elskerinnene i det hele tatt noen aning om hva som blir følgene av eventyrene med gifte/samboende menn?

I vårt tilfelle var det ein som la seg etter min mann - og sånt er ikke han vant til, så han slukte agnet rått.

Han er overhodet ikke troende til å være utro, så her er ikke jeg noe "nek" som "visste hva jeg gikk til" som enkelte later til å mene.

Jeg har nevnt det før, og jeg sier det igjen: hva med litt søster-solidaritet????!!!

Og til mannen: nei, jeg tror faktisk ikke at de fatter rekkevidden av utroskapen før det er skjedd. Ikke i vårt tilfelle ihvertfall.

Det som er positivt nå, er at han har virkelig fått øynene opp for hva dette har gjort med meg og oss. Og det skjer nok ikke igjen.

Men - arret mitt er der. Forresten så føles det ennå som et stort sår i hjertet. Det tar lang tid før dette gror.

*skremt*

vi hadde og ei som la seg FLAT etter min mann, eller skal vi si det på en annen måte, gjorde det hu kunne for å få has på han :-((

Er så vanvittig mye kjent i det du skriver.....

[baktus]

*skremt*

vi hadde og ei som la seg FLAT etter min mann, eller skal vi si det på en annen måte, gjorde det hu kunne for å få has på han :-((

Er så vanvittig mye kjent i det du skriver.....

Skremte jeg deg?

Jeg er nok ganske forbanna for tida i tillegg til å være lei meg, men mente ikke å skremme noen.

Det er godt at noen kjenner seg igjen i min sitasjon - sjøl om jeg ikke unner noen dette her.

(bortsett fra de som forårsaka det, og særlig HUN)

- og det er tragisk at det skjer i det hele tatt.

Jeg vil gjerne vite mer om hvordan det har gått med dere.

Nå må jeg løpe (er på jobb og blir henta)

Sjekker innom her i morra.

[Gjest opplevd utroskap]

Skremte jeg deg?

Jeg er nok ganske forbanna for tida i tillegg til å være lei meg, men mente ikke å skremme noen.

Det er godt at noen kjenner seg igjen i min sitasjon - sjøl om jeg ikke unner noen dette her.

(bortsett fra de som forårsaka det, og særlig HUN)

- og det er tragisk at det skjer i det hele tatt.

Jeg vil gjerne vite mer om hvordan det har gått med dere.

Nå må jeg løpe (er på jobb og blir henta)

Sjekker innom her i morra.

kjære dere to, det er som om vi tenker og har opplevd det samme...Kvinnen hos oss, tok kontakt med mannen min, la seg etter han , sa hun hadde vært forelsket i han i flere år...var sikkert smørblid, ringte ofte, ba han på middag osv...Men det verste er ikke hva hun gjorde, men at mannen min hadde hjerte til dette mot meg / oss. Ja, alle kan falle et øyeblikk, men hemmelige treff, sammen ute på disco, på restauranter mm Nei det er for jævlig...vet ikke hva jeg synes er verst: at de hadde sex sammen eller felleskapet / praten / moroa / intimiteten/ flørtingen. Tror vel egentlig at sex en natt i fylla hadde vært lettere å svelge enn at han registrerte hennes 3 telefon nr på mobilen sin:-(((( og møtte henne så mye:-(((. jeg tror heller ikke at menn vet hvor mye skade som skjer og regner med at dette vil ta flere år. isteden for å gråte flere ganger om dagen er jeg nå nede i kanskje en eller to ganger pr dag. ( det er nå 2 mnd siden). Håper jeg er på baktus sitt nivå om 2 mnd, og ved termin at jeg bare gråter en gang i uka... Men borte blir det aldri, dessverre. hadde gitt hva som helst for å skru tiden tilbake og få være normal igjen.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære opplevd utroskap!

Det er bra du peker på at det er lettere sagt enn gjort å tilgi utroskap. Jeg tror du har rett i at selv om viljen til å få et bedre samliv er til stede, kan det samtidig ligge en sorg under og forstyrre. Denne sorgen, som kan være blandet opp med både uro for nytt svik, lavt selvbilde og liten energi, tar det lang tid å komme gjennom. For noen tar det opp til 2 år gjenvinne trygghet og tillit.

Jeg tror du er inne på noe viktig når du lurer på om dere må senke behovene. Eller sagt på en annen måte, ikke ha forventninger om at dette skal kureres på kort tid.

Let etter de små bekreftelsene på at dere betyr noe for hverandre.

[September]

kjære dere to, det er som om vi tenker og har opplevd det samme...Kvinnen hos oss, tok kontakt med mannen min, la seg etter han , sa hun hadde vært forelsket i han i flere år...var sikkert smørblid, ringte ofte, ba han på middag osv...Men det verste er ikke hva hun gjorde, men at mannen min hadde hjerte til dette mot meg / oss. Ja, alle kan falle et øyeblikk, men hemmelige treff, sammen ute på disco, på restauranter mm Nei det er for jævlig...vet ikke hva jeg synes er verst: at de hadde sex sammen eller felleskapet / praten / moroa / intimiteten/ flørtingen. Tror vel egentlig at sex en natt i fylla hadde vært lettere å svelge enn at han registrerte hennes 3 telefon nr på mobilen sin:-(((( og møtte henne så mye:-(((. jeg tror heller ikke at menn vet hvor mye skade som skjer og regner med at dette vil ta flere år. isteden for å gråte flere ganger om dagen er jeg nå nede i kanskje en eller to ganger pr dag. ( det er nå 2 mnd siden). Håper jeg er på baktus sitt nivå om 2 mnd, og ved termin at jeg bare gråter en gang i uka... Men borte blir det aldri, dessverre. hadde gitt hva som helst for å skru tiden tilbake og få være normal igjen.

Ja, utroskap er noe ødeleggende dritt, uansett hvem som begår den, og jeg er overbevist om at ikke kvinner er mer trofaste enn vi menn. Men det er ingen unskylding, for noen av oss, å peke på den andre. Når skaden først er gjordt, er man i en ny tidsregning, og livet før det skjedde føles bare fjernt og uoppnåelig, for man vet jo at det aldrig aldrig er noe man kan få tilbake. Man blir bare lei seg når man tenker på det som var, når man kunne ha krangling og konflikter, men det verste som skjedde var at vi ibland gikk til sengs og snudde ryggen til hverandre uten å ha snakket ut og blitt ferdig med det som startet krangeln. Nå, i ny tidsregning, er alt så annerledes, når hun vist i både ord og handling at det vi en gang hadde sammen, det var ikke så verdifullt som jeg tydligvis innbillet meg. Og selv om vi lever et tilsynelatende normalt liv igjen, så blir det aldrig som før. Det vonde sveket blir man aldrig kvitt, og jeg tar meg selv ofte i å søkende se på henne, som med håp om å finne igjen det gamle, men jeg finner det ikke, hun ser ut som før, men det er noe vesentlig som blitt borte, og jeg kjenner bare sorg.

Det er nå ett år siden, og jeg er langt på vei den gamle meg selv igjen - offisiellt - men ingen vet jo at jeg tenker på tingene, og er sorgsen og deppa, ibland flere ganger om dagen, og verst er det om morgenen, da kommer tankene, når jeg sitter med kaffen og røyken og lar den nye dagen og min "nye virkelighet" falle på plass i kropp og sjel.

Hun sier hun er glad i meg, og jeg elsker nok fortsatt henne - tror jeg? men jeg har lurt mange ganger på om det ikke bare er å forlenge smerten, det at vi skal prøve å få det bra igjen. Hun fins jo på en måte ikke lenger - ikke hun som var min beste venn, for beste venner gjør vel ikke slik mot hverandre?

Nei, det er vel slik det blir for oss som herder ut og fortsetter; vi lærer oss å leve med den nye virkeligheten, men om vi får det bra, det har i hvert fall jeg fortsatt tilgode å få oppleve.

Hevn? Ja, jeg tror det. I en gitt situasjon antar jeg at jeg vil hoppe i seng med en annen, bare for å ballansere å få jevnvekt i forholdet.

[Gabba:o)]

Skremte jeg deg?

Jeg er nok ganske forbanna for tida i tillegg til å være lei meg, men mente ikke å skremme noen.

Det er godt at noen kjenner seg igjen i min sitasjon - sjøl om jeg ikke unner noen dette her.

(bortsett fra de som forårsaka det, og særlig HUN)

- og det er tragisk at det skjer i det hele tatt.

Jeg vil gjerne vite mer om hvordan det har gått med dere.

Nå må jeg løpe (er på jobb og blir henta)

Sjekker innom her i morra.

Grunnen til at jeg ble skremt er at det du skriver kunne jeg skrevet ordrett selv liksom?! .....

Klart du kan få vite hvordan det går........har du en mailadresse?

[baktus]

Grunnen til at jeg ble skremt er at det du skriver kunne jeg skrevet ordrett selv liksom?! .....

Klart du kan få vite hvordan det går........har du en mailadresse?

Hei igjen.

Skremmende at sitasjonene og følelsene er så like.

Kjenner meg også veldig igjen i det September skriver.

Det er noe som er forandra. Jeg ser faktisk ganske annerledes på samboeren min etter dette. Jeg slites mellom gamle følelser - jeg elsker ham jo, og han var dene eneste mann i verden jeg ville satse på - og nå som alt har rasa sammen.

Jeg er redd for å gi deg mailadressa mi, Gabba.

Men har veldig lyst til å ha deg - og flere å "snakke" om dette med.

Kjenner ingen i RL som har vært gjennom det. Vi prøver å komme oss gjennom det, og da er det poeng at ikke mange i vennekretsen vet.

Kan vi ikke snakke mer på "nye innlegg"?

[Gjest opplevd utroskap]

Hei igjen.

Skremmende at sitasjonene og følelsene er så like.

Kjenner meg også veldig igjen i det September skriver.

Det er noe som er forandra. Jeg ser faktisk ganske annerledes på samboeren min etter dette. Jeg slites mellom gamle følelser - jeg elsker ham jo, og han var dene eneste mann i verden jeg ville satse på - og nå som alt har rasa sammen.

Jeg er redd for å gi deg mailadressa mi, Gabba.

Men har veldig lyst til å ha deg - og flere å "snakke" om dette med.

Kjenner ingen i RL som har vært gjennom det. Vi prøver å komme oss gjennom det, og da er det poeng at ikke mange i vennekretsen vet.

Kan vi ikke snakke mer på "nye innlegg"?

Hei Baktus

Enig med deg. jeg vil også gjerne prate mer med dere , med nye innlegg, men ikke med mail. jeg har også et nytt og annerledes syn på mannen min. Ser han for meg med den andre, og det gjør vondt. Innimellom har vi god sex, andre ganger har jeg lyst til å spy ved tanken på å ha sex med han. Det er så vanskelig..Skulle ønske jeg ikke var glad i han mer, da hadde alt vært greiere. Er ofte sint, og trives ikke med det. hilsen ulykkelige meg