Informasjons kløft?

[Gjest I`ll say no more]

Er 18 år og sugen på livet, tar skole passe alvorlig og vil gjerne studrere vidrere og få en god jobb.

Typen er 21 og har fast jobb, har bare tatt et år utenom grunnskole og er ikke sugen på å begynne på skolen igjen. Joda han tjener bra og eg er ikke flau over han eller no, vil bare at han skal være lykkelig.

Saken er at eg gjerne vil studere 6-7 år til, noe som tilsier at eg da forhåpentligvis blir ganske smart (lov å håpe) ikke at de som ikke går på skole er dumme altså, men dere sjønner sikkert..

Er det noen som har erfaring med forhold der jenta har studert mye lengre en gutten, er veldig intresert i å høre fra gutter, hvordan ville dere tatt det visst dama deres tejnte mye bedre en dere osv.

[gyrken]

Du kommer til å ha så mye studielån at det ikke vil merkes at du tjener mer enn ham før du er 50 år gammal.. hvis det er noen trøst da.. ;-)

[Gjest I`ll say no more]

Du kommer til å ha så mye studielån at det ikke vil merkes at du tjener mer enn ham før du er 50 år gammal.. hvis det er noen trøst da.. ;-)

Har allerede en god del penger og kommer til å beholde ene jobben mens eg studerer, men lån blir det nok.

Men hva ville du følt om dama tjente syv eller åtte hundre tusen i året og du to eller tre?

[Gjest poi]

Tror at forholdet vil settes på sterke prøver når du er i et studentmiljø i seks år til, mens han ikke er det. Hvis forholdet overlever dette, ta diskusjonen da..

[avil]

Har allerede en god del penger og kommer til å beholde ene jobben mens eg studerer, men lån blir det nok.

Men hva ville du følt om dama tjente syv eller åtte hundre tusen i året og du to eller tre?

Da ville gyrken følt seg lesbisk.

Men hvis det er sånn at du faktsik kommer til å studere i 7 år til og tjene 7-800 000 MER enn mannen din etter dette, og at du uansett studielivet og jobben og erfaringene underveis, likevel vil ha en uambisiøs type som ham....jammen så skal han vel være glad til vel?

Jeg kjenner par der jenta tjener mer enn mannen, men en lønnsforskjell på trekvart million veit jeg ingenting om, verken ene eller andre veien. Gi gjerne råd om du veit hvordan man ordner seg sånn årslønn!

[Gjest glimmer]

Tror det kan bli vanskelig å få et forhold til å holde, ettersom det tyder på at det er stor forskjell hva dere vil ha ut av livet.

Men om du elsker gutten, så burde du i alle fall forsøke og se hvordan det går, rett og slett.

[-Riksklysa]

tja, hvis du måler graden av smarthet etter hvor mange år du studerer, tror jeg jaggu du har tapt allerede. da er denne gutten tjent med å være uten deg...

du blir ikke smart av å studere, du blir lærd ja, men ikke smart... det at han ikke ønsker å studere videre i dag er i og for seg ikke no problem, og siden han jobber er det jo mulig at han kan ta kurser eller skole for å utvikle seg? eller kanskje ikke?

nei, kjør i veg å studer du vesle frøken, ta vare på di rundt deg, de du tilsynelatende ser "ned" på, ta vare på venner og kjæreste, så kan du gjøre opp status når du er ferdig utdannet, se hva du sitter igjen med, hvor mange venner, hvem som er din kjæreste, og for ikke å snakke om hvor "smart" du er blitt...

[Gjest Innocens]

Da ville gyrken følt seg lesbisk.

Men hvis det er sånn at du faktsik kommer til å studere i 7 år til og tjene 7-800 000 MER enn mannen din etter dette, og at du uansett studielivet og jobben og erfaringene underveis, likevel vil ha en uambisiøs type som ham....jammen så skal han vel være glad til vel?

Jeg kjenner par der jenta tjener mer enn mannen, men en lønnsforskjell på trekvart million veit jeg ingenting om, verken ene eller andre veien. Gi gjerne råd om du veit hvordan man ordner seg sånn årslønn!

Rent statistisk er det ugunstig for et forhold at kvinnen har mye mer utdannelse enn mannen.

Men la for all del ikke et forhold nå stoppe deg fra å ta en lang utdannelse.

Min exsamboer tjente et par hundretusen mer enn meg - vi tjente begge godt over gjennomsnittet og det plaget ikke meg at hun tjente mer. Jeg fikk jo nyte godt av det :-)

[petter smart]

Har allerede en god del penger og kommer til å beholde ene jobben mens eg studerer, men lån blir det nok.

Men hva ville du følt om dama tjente syv eller åtte hundre tusen i året og du to eller tre?

Hva slags utdannelse er det du tar som er så godt betalt?

[avil]

Rent statistisk er det ugunstig for et forhold at kvinnen har mye mer utdannelse enn mannen.

Men la for all del ikke et forhold nå stoppe deg fra å ta en lang utdannelse.

Min exsamboer tjente et par hundretusen mer enn meg - vi tjente begge godt over gjennomsnittet og det plaget ikke meg at hun tjente mer. Jeg fikk jo nyte godt av det :-)

Jeg lar meg ikke stoppe, jeg....

;-)

Men si det heller til forfatteren av hovedinnlegget....

[Gjest Plånboken]

Rent statistisk er det ugunstig for et forhold at kvinnen har mye mer utdannelse enn mannen.

Men la for all del ikke et forhold nå stoppe deg fra å ta en lang utdannelse.

Min exsamboer tjente et par hundretusen mer enn meg - vi tjente begge godt over gjennomsnittet og det plaget ikke meg at hun tjente mer. Jeg fikk jo nyte godt av det :-)

Når det gjelder den store forskjellen i å leve som student (som du vil gjøre) og å arbeide (som din kjæreste), tror jeg det vil bli rimelig tøft for forholdet deres.

Men aldri si aldri, det er flere som har klar dette før dere!

Om du tjener mer enn typen din har ikke dette noe å si, med mindre typen din er svært konservativ og gjerne ser kvinnene tilbake til kjøkkenbenken.

Bry deg heller ikke noe om de som synes dette "ikke er riktig", de er en utdøende rase som snart er glemt. Fremtiden vil vise at vi alle er individer og ikke stereotypiske "kvinner" eller "menn".

Min kone tjener over 1 mill. mer enn mine 500K, hun er 8 år eldre og vi driter fullstendig i hva andre mener om det!

Vi har det rett og slett helt topp!

[avil]

tja, hvis du måler graden av smarthet etter hvor mange år du studerer, tror jeg jaggu du har tapt allerede. da er denne gutten tjent med å være uten deg...

du blir ikke smart av å studere, du blir lærd ja, men ikke smart... det at han ikke ønsker å studere videre i dag er i og for seg ikke no problem, og siden han jobber er det jo mulig at han kan ta kurser eller skole for å utvikle seg? eller kanskje ikke?

nei, kjør i veg å studer du vesle frøken, ta vare på di rundt deg, de du tilsynelatende ser "ned" på, ta vare på venner og kjæreste, så kan du gjøre opp status når du er ferdig utdannet, se hva du sitter igjen med, hvor mange venner, hvem som er din kjæreste, og for ikke å snakke om hvor "smart" du er blitt...

Høres ut som om du har satt et eller annet eksamenspapir galt i halsen. Hvorfor er det så forferdelig å tro at man blir glupere av å bruke all tiden sin på å lese, reflektere, diskutere og tenke? Hvorfor er det så fryktelig feil å tro at man KAN utvikle seg?

Eller er det fordi du tror hun sier at folk uten utdannelse ikke kan være smarte?

[-Riksklysa]

Høres ut som om du har satt et eller annet eksamenspapir galt i halsen. Hvorfor er det så forferdelig å tro at man blir glupere av å bruke all tiden sin på å lese, reflektere, diskutere og tenke? Hvorfor er det så fryktelig feil å tro at man KAN utvikle seg?

Eller er det fordi du tror hun sier at folk uten utdannelse ikke kan være smarte?

det er jo nesten det hun sier, men det jeg reagerer på er at hun påstår at man blir SMART av å studere, noe jeg ikke er helt enig i, man blir lærd. og hadde du lest innlegget mitt hadde du sett at det var det jeg mente. selvsagt blir man mer lærd av å lese, diskutere og alt det der, men å bli smart av det? tja kanskje noen vil karakterisere det som det...

hadde smarthet blitt målt i antall vekttall eller år med høyere studier, så tror jeg nesten at jeg hadde blitt rangert som ganske smart, men synes ikke selv at jeg er det, belest og noe lærd, ja det er jeg nok...

:-)

[avil]

det er jo nesten det hun sier, men det jeg reagerer på er at hun påstår at man blir SMART av å studere, noe jeg ikke er helt enig i, man blir lærd. og hadde du lest innlegget mitt hadde du sett at det var det jeg mente. selvsagt blir man mer lærd av å lese, diskutere og alt det der, men å bli smart av det? tja kanskje noen vil karakterisere det som det...

hadde smarthet blitt målt i antall vekttall eller år med høyere studier, så tror jeg nesten at jeg hadde blitt rangert som ganske smart, men synes ikke selv at jeg er det, belest og noe lærd, ja det er jeg nok...

:-)

Joda, jeg leste innlegget ditt, og så dette med smart eller lærd. Og jeg har da forståelse for at man kan tenke slik, jeg kjenner da også masser av utdanna folk som legger STOR vekt på at de nettopp ikke er spesielt smarte eller kloke eller kan noe, men bare har lest masse bøker og har lån og vekttall.

Jeg mener det ofte er uttrykk for nedvurdering av seg selv (dårlig selvtillit), og til dels at man ikke klarer å vurdere seg selv i forhold til andre.

*dukker*

Jeg mener faktisk at jeg er blitt både klokere og smartere av å studere i alle disse årene. Jeg er faktisk også blitt klokere og smartere av alle sommerjobbene/studiejobbene jeg har hatt underveis. Men samlet sett tviler jeg på at jeg personlig ville vært like smart som jeg er nå, hvis jeg bare hadde jobbet hele tiden. Kanskje jeg ikke er verdens smarteste akkurat, men jeg er den smarteste JEG kunne være, altså tror jeg at utdannelsen min har hjulpet meg til å utnytte det intelligens-potensiale som akkurat jeg har.

Kanskje det ikke er så mye, kanskje du vil peke fingre og si "jammen avil skriver jo så mye teit tross utdannelsen". Men jeg tror i hvertfall det hadde vært enda værre fatt med meg uten alle disse årene på skole.

[-Riksklysa]

Joda, jeg leste innlegget ditt, og så dette med smart eller lærd. Og jeg har da forståelse for at man kan tenke slik, jeg kjenner da også masser av utdanna folk som legger STOR vekt på at de nettopp ikke er spesielt smarte eller kloke eller kan noe, men bare har lest masse bøker og har lån og vekttall.

Jeg mener det ofte er uttrykk for nedvurdering av seg selv (dårlig selvtillit), og til dels at man ikke klarer å vurdere seg selv i forhold til andre.

*dukker*

Jeg mener faktisk at jeg er blitt både klokere og smartere av å studere i alle disse årene. Jeg er faktisk også blitt klokere og smartere av alle sommerjobbene/studiejobbene jeg har hatt underveis. Men samlet sett tviler jeg på at jeg personlig ville vært like smart som jeg er nå, hvis jeg bare hadde jobbet hele tiden. Kanskje jeg ikke er verdens smarteste akkurat, men jeg er den smarteste JEG kunne være, altså tror jeg at utdannelsen min har hjulpet meg til å utnytte det intelligens-potensiale som akkurat jeg har.

Kanskje det ikke er så mye, kanskje du vil peke fingre og si "jammen avil skriver jo så mye teit tross utdannelsen". Men jeg tror i hvertfall det hadde vært enda værre fatt med meg uten alle disse årene på skole.

man må jo skille mellom kunnskap og sosial iq? eller kanskje ikke?

vil på ingen måte si at jeg sliter med dårlig selvtillit, har vel heller litt for mye til tider, men det er ikke no poeng for meg å "skryte" av det, hvis du skjønner hva jeg mener.

sier ingenting på din ellers andres intelligens, det viktigste er at man trives med seg selv, at man kan leve med den man har utviklet seg til å være. det som er viktig til slutt er at man tolererer andre, kanskje de ikke har studert like lenge som en selv, kanskje lengre, men at man klarer å respektere dem som de er...

[Gjest pirrka]

Mi erfaring er at når du har såpass lang utdanning, og gjerne kombinert med eit høgstatusyrke, reagerer mange uutdanna negativt på det. Særleg menn. Det tyder sjølvsagt ikkje at ting nødvendigvis blir slik for deg og typen, særleg ettersom de jo alt er saman og ikkje treng å arbeide dykk forbi fordommar.

Du er ung, men ikkje yngre enn eg var då eg møtte han eg framleis er gift med 16 år etter. Likevel vil eg ikkje anbefale deg å planlegge yrkeslivet ditt etter forholdet og kjærasten din. Det er veldig viktig å finne seg eit yrke ein trivst med, og studielivet er slettes ikkje å forakte det heller :-)

[avil]

man må jo skille mellom kunnskap og sosial iq? eller kanskje ikke?

vil på ingen måte si at jeg sliter med dårlig selvtillit, har vel heller litt for mye til tider, men det er ikke no poeng for meg å "skryte" av det, hvis du skjønner hva jeg mener.

sier ingenting på din ellers andres intelligens, det viktigste er at man trives med seg selv, at man kan leve med den man har utviklet seg til å være. det som er viktig til slutt er at man tolererer andre, kanskje de ikke har studert like lenge som en selv, kanskje lengre, men at man klarer å respektere dem som de er...

Neida, det er vel selvskryt vi er allermest engstelig for, jo lenger utdannelse vi har...

;-)

Men selve diskusjonen om iq og sosial iq og emosjonell iq og kunnskap....- nå er det sånn at i psykologien kan man meget pragmatisk definere intelligens som å være det en intelligenstest måler. Hvilket er en utmerket definisjon, etter min smak, for enhver test gjenspeiler jo hva test-konstruktøren har ment den skal måle.

WAIS som gjerne brukes til å måle iq, har en verbal og en utførelsesdel. Verbaldelen måler blant annet kunnskap og evne til å reflektere over hva ord betyr og hva som menes med uttrykk. Utføringsdelen har blant annet regneoppgaver og koding, og kall meg en krakk om man ikke kan trene seg på å bli bedre til sånt.

I det hele tatt handler iq om arv, miljø og eventuelle skader, uansett hvordan man velger å vektlegge de forskjellige evner, talenter og ferdigheter.

Utdannelse er ikke bare det som står i bøkene, men at man er i en fase i livet, og i et miljø, der man stimuleres til å sette spørsmål ved egen viten, og til å diskutere med andre om hvordan man kan forstå ny viten. Man stimuleres til å orientere seg og tilegne seg ny viten og nye ferdigheter. Dette gir ikke utslag utelukkende på viten, men på fleksibilitet, læringsevne, kreativitet og nysgjerrighet. Man lærer da problemløsningsevne og ikke bare en rekke ferdige løsninger, selv om man ofte føler det slik i begynnelsen av et studie. Når irritasjonen over studiets oppbygning melder seg, har man jo nettopp også lært å være kritisk og selvstendig.

Og jada, slik læring kan man få utenom utdannelses-institusjonene, men jeg syns studenter ofte UNDERVURDERER hvor mye de egentlig kan og hvor mye de lærer.

[Gjest I`ll say no more]

Da ville gyrken følt seg lesbisk.

Men hvis det er sånn at du faktsik kommer til å studere i 7 år til og tjene 7-800 000 MER enn mannen din etter dette, og at du uansett studielivet og jobben og erfaringene underveis, likevel vil ha en uambisiøs type som ham....jammen så skal han vel være glad til vel?

Jeg kjenner par der jenta tjener mer enn mannen, men en lønnsforskjell på trekvart million veit jeg ingenting om, verken ene eller andre veien. Gi gjerne råd om du veit hvordan man ordner seg sånn årslønn!

Kommer ikke til å tjene 800 000 MER en han, men regner meg at årslønn kan bli opp i 7 til 800 000 ja, og han tjener godt over 200 000, men har visst blitt lovet høyere lønn nå..

Sefølgelig eg vil jo ha en del studielån og regner heller ikke med at eg får "top" lønn med en gang, så eg blir jo ikke rik over natten får å si det sånn, men dere vet gutter og gutters ego..

[avil]

Kommer ikke til å tjene 800 000 MER en han, men regner meg at årslønn kan bli opp i 7 til 800 000 ja, og han tjener godt over 200 000, men har visst blitt lovet høyere lønn nå..

Sefølgelig eg vil jo ha en del studielån og regner heller ikke med at eg får "top" lønn med en gang, så eg blir jo ikke rik over natten får å si det sånn, men dere vet gutter og gutters ego..

Ja, jeg kan bare svare for oss: Jeg tjener mer enn husbonden, og han er fornøyd så lenge jeg også betaler såpass mye regninger at vi kommer ut med likt på kontoen.

Dersom kjæresten din har et sånt ego at han ikke ville tåle å tjene minst, så får han jo finne seg ei jente i kassa på Rimi, da. Sannsynligvis er det jo DEG han vil ha, og ikke hvilken som helst lavtlønt jente, så du kan nok være rolig på det der.

På den annen side tipper jeg en femmer på at forholdet ikke overlever alt det gøye du kommer til å oppleve.

[Gjest I`ll say noe more]

tja, hvis du måler graden av smarthet etter hvor mange år du studerer, tror jeg jaggu du har tapt allerede. da er denne gutten tjent med å være uten deg...

du blir ikke smart av å studere, du blir lærd ja, men ikke smart... det at han ikke ønsker å studere videre i dag er i og for seg ikke no problem, og siden han jobber er det jo mulig at han kan ta kurser eller skole for å utvikle seg? eller kanskje ikke?

nei, kjør i veg å studer du vesle frøken, ta vare på di rundt deg, de du tilsynelatende ser "ned" på, ta vare på venner og kjæreste, så kan du gjøre opp status når du er ferdig utdannet, se hva du sitter igjen med, hvor mange venner, hvem som er din kjæreste, og for ikke å snakke om hvor "smart" du er blitt...

Sorry, tror eg formulerte meg litt dumt der ja, var ganske trøtt da eg skrev innlegget.

Du har helt rett at man ikke blir smart av å studere, men lærd, men man kan også bli like mye lærd av livet.

Noen av de smarteste folkene eg kjenner har nesten ikke godt på skole, og eg må si eg beundrer de for veldig mye, ikke bare kunskap men også personlighet.

Når du skriver at eg ser ned på folk så er nok det litt feil, eg ser kansje ned på de uten utdannelse, jobb og mening i livet. Men man kan også klare seg uten utdannelse og komme langt. Livet består ikke av penger altså!

Det finnes mangen mye viktigere ting, og eg bedømmer ikke mine venner etter slikt, de er mine venner fordi eg er glad i de, det samme med familien, eg vat at eg ikke risikerer å miste noen ab de ved å studere, derimot så strøtter de meg 100%

Det eg var ikke det eg var ute etter med inlegget mitt, sorry, mente ikke å fornærme noen.