Forhold ikke alltid så lett

[curious1365380368]

Jeg har en utrolig flott kjæreste som jeg er veldig glad i, Men - og det er vel alltid et men; er det ikke?

Vi har i lang tid hatt en del problemer med hvordan vi kommuniserer. Vi får rett og slett ikke til å snakke sammen når tinb er vanskelig. Og da er det latterlige ting det er snakk om så får det til å eksplodere som

- skal vi gå til stranden eller kjøre

- føtter på bordet eller ikke

- du sa det, men gjør noe helt annet etc.

Uttalige ganger har vi sagt at vi må løse dette, og være snille, runde og forståelsesfulle overfor hverandre, men når det kommer til stykke blir det bare verre.

Jeg kan bli så sint på han at jeg føler jeg er i ferd med å eksplodere - noe jeg aldri har følt før.

Noen som har noen gode råd om hvordan vi kan bedre kommunisere med hverandre og unngå at det føles uløselig. Fordi vi er så glade i hverandre, men er i ferd med å miste troen på at vi skal løse våre, egentlige latterlige problem.

Hjelp - Vær så snill

[Gjest Seline]

Jeg vil bare komme med en kommentar: når det føles riktig er det aldri noe MEN som lurer i bakhodet.

[avil]

Jeg vil bare komme med en kommentar: når det føles riktig er det aldri noe MEN som lurer i bakhodet.

Tja.

[Gjest Seline]

Tja.

Men da føles det jo ikke rett? Det kan muligens verdt å kjempe for forholdet uansett, men MEN-følelsen blir aldri borte om den først er der, er min erfaring..

[avil]

Men da føles det jo ikke rett? Det kan muligens verdt å kjempe for forholdet uansett, men MEN-følelsen blir aldri borte om den først er der, er min erfaring..

Hva om man er en sånn person som produserer men-følelse helt uavhengig av hvor bra man har det?

[Gjest Seline]

Hva om man er en sånn person som produserer men-følelse helt uavhengig av hvor bra man har det?

Ja... ehhh....

Da kan man kanskje ikke bli 100% lykkelig uansett? Man må kanskje nøye seg med 90% som også er rimelig bra

[jewel66]

Hva om man er en sånn person som produserer men-følelse helt uavhengig av hvor bra man har det?

jeg er en sånn "men"person...produserer men´er uten at det trenger være noe galt. Tenker alltid det mest negative først..for å helgardere meg liksom. Utrolig slitsom måte å være på som jeg ikke unner noen.

[avil]

jeg er en sånn "men"person...produserer men´er uten at det trenger være noe galt. Tenker alltid det mest negative først..for å helgardere meg liksom. Utrolig slitsom måte å være på som jeg ikke unner noen.

Ja, og da vet du nok også at det trenger ikke være mannen eller situasjonen som er feil, men deg selv.

[Gjest Seline]

Ja, og da vet du nok også at det trenger ikke være mannen eller situasjonen som er feil, men deg selv.

Jepp -jeg hadde det sånn, men ble "frisk" etterhvert som jeg ble eldre. Det er igrunn veldig undervurdert det å få litt flere år på baken..

Men-følelsen forsvant totalt, og jeg kan nyte livet og være lykkelig uten særlige krav.

[avil]

Jepp -jeg hadde det sånn, men ble "frisk" etterhvert som jeg ble eldre. Det er igrunn veldig undervurdert det å få litt flere år på baken..

Men-følelsen forsvant totalt, og jeg kan nyte livet og være lykkelig uten særlige krav.

Hehe, så da var det alderen/modenhet og ikke det perfekte "uten om og men" forholdet som var bedre for deg!

Har opplevd litt av det samme, fått mer ro med åra. Men jeg kan fremdeles få masse rare tanker.

Heldigvis?

[Gjest Seline]

Hehe, så da var det alderen/modenhet og ikke det perfekte "uten om og men" forholdet som var bedre for deg!

Har opplevd litt av det samme, fått mer ro med åra. Men jeg kan fremdeles få masse rare tanker.

Heldigvis?

Det var med alderen jeg valgte det forholdet som var uten MEN'et..