Gal?

[Gjest Catharina]

Eh, tror eg lider, iallefall tidvis av depresjoner. Kan bli såret over den minste ting og er nok ellers ganske overfølsom.

Prøver å ikke la dette gå ut over typen, sjuler at eg er lei meg slik at han ikke skal tro at eg er sutrete, og gjør ting eg vet at han vil enda noe inne i meg skriker nei. (ikke seksuelt altså, men helt vanlige ting)

Så eg tror ikke at han har merket det, et par ganger han han blitt litt bekymret og spurt hva som er galt, men eg har ikke følt for å snakke om det, eg sier bare ingenting eller at eg ikke vil snakke om det.

Nå kan jo dere tenke ja men hva med ærlighet i et forhold, vi har jo detn på alle andre måter. Eg vil liksom sjerme han fra dette, vil ikke at han skal gå rundt å være lei seg bare fordi eg er det, at som har ofret alt for meg skal få vite at avogtil føler eg at han ikke er glad i meg og at små dumme komenterer som alle andre synest er morsomme vipper meg nesten av pinnen.

Ingen har vel lyst til å være sammen med en slik en?

Han ville vel følt seg ansvarlig for meg og vært overbeskyttende.

Er det noen som sitter inne med lignende erfaringer?

[Anki]

Jeg tror kanskje ikke det er så lurt av deg å holde det skjult for kjæresten din at du er deppa jeg. Det virker jo absolutt som om han er oppriktig interessert i å vite det når han spør deg.

Jeg er også sikker på at han ikke vil at du skal gjøre ting kun fordi han kanskje ønsker det. Det ville i hvert fall ikke kjæresten min ønsket.

Å være glad i et annet menneske betyr ikke bare at man skal være glad i det når mennesket er glad og fornøyd, men også å støtte den andre når man har en vond dag. Det ville vel du også gjort for din kjæreste..?

Jeg har mange ganger latt være å fortelle det til min kjære når jeg har vært trist og lei meg for å beskytte han på et slags vis, men - jeg tror han bare blir mer bekymret av det egentlig.

Håper for din skyld at du klarer å prate med han, og at det vil hjelpe Lykke til!

Vennlig hilsen

[red]

Man er ikke gal selv om man har depresive sider, men er de så sterke at de hemmer deg i dagliglivet bør du absolutt ta det på alvor.

Oppsøk profesjonelle (start med fastlegen din) og jobb deg gjennom årsakene til depresjonen, så er det større muligheter å fungere som et 'helt' menneske om noen år.

Kjæresten din kan godt vite om dette, men det er en hårfin balansegang mellom støttende kjæresteri og 'terapaut-samboeren'

[Gjest ikke undertegnet]

Bruker du p- piller?

Det kan være årsaken.

Jeg har akkurat sluttet på Yasmin og føler men MYE bedre.

Ble depressiv og eksploderte for den minste, lille ting.

Lykke til