gi opp barna?

[Gjest ikke undertegnet]

Vi er en mann og en kvinne (kun gode venner) som har et felles problem.

Vi har begge barn med delt bosted en uke hos ekspartner og en uke hos oss.

Nå lurer begge to på om det beste hadde vært om barna fikk bo fast hos den andre av foreldrene for å gi dem mer ro. Han har i tillegg en dominerende eks som forlanger mye av han, samtidig som hun fort blir sliten av å ha barna lengere enn 3-4 dager alene.

Finnes det noen som har opplevd dette selv? Savnet dere barna fryktelig? Hvordan ble økonomien etterpå? Angrer dere?

[Gjest veldig anonym nå]

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gjorde det for lenge siden. Da hadde jeg og barna blitt spart for mye.

Økonomien ble ikke dårligere. Kanskje barn koster mer enn vi tror ? Savnet kan jeg leve med, når det er den beste løsningen for barna.

Det eneste som gnager meg er at jeg har overlatt barna mine til et menneske med tendens til personlighetsforstyrrelser. Men han ville hatt sterk innflytelse uansett, nå slipper ihvertfall de kranglingen, og jeg terroren.

[Zirine]

Da min søster skilte seg så ble de enige om at barna skulle bli boende hos sin far. Han var/er en glimrende omsorgsperson, det er vi alle enige om, og hun var den som flyttet. Barna hadde skole, venner o.l. og jeg vet hun fant det vanskelig, men hun er en fantastisk dame - hun klarte å se hva som var best for barna midt oppi det hele.

De var 14 og 16 år (eller 15 og 17, husker ikke helt) da de ble skilt, og hun betalte barnebidrag slik som loven krever.

Jeg VET at hun savnet dem fryktelig og at det var den verste delen ved det hele, derfor sparte hun alt hun kunne for å betale reisene til barna slik at de kunne komme på besøk. Hun var den som flyttet, derfor ble det til at hun betalte alle reisene. Jeg tror egentlig aldri det var noe diskusjon rundt det.

Selvfølgelig ble økonomien hennes hardt presset pga dette, den eldste sønnen savnet også sin mor fryktelig, men alt i alt taklet familien det beundringsverdig.

Nå er de 18 og 20, og kommer kjørende på besøk. De er hos henne store deler av sommeren, og når de ellers har lyst. Barnebidraget har falt bort siden de er så stor - men penger bruker man jo på barna likevel

Det jeg vil si til deg er: Hvis du er bekymret for økonomien så trøst deg med at barn koster uansett hvem som har den faste omsorgen. Fortsett som du gjør - tenk på hvordan barna kan få det best.

[Gjest you might be suprised]

synest at det utrolig flott, voksent og modig av dere å vurdere noe slikt. Det beviser jo at dere er gode foreldre som detter barnas beste foran dere selv!

om dette faktisk er det beste for barne, kommer helt an på barna deres, dere kan jo "fiske" litt, alt etter hvor gamle de er. spørre hva de synest om å bo litt her og der, all reisingen og sånt.

Kansje de liker å få halve tiden hos hvær av foreldrene, da er jo sjangsen for at de savner den andre litt mindre.