En litt pussig situasjon....

[Gjest hmm...]

er det at jeg fortsatt sliter litt med fortiden.

Vi ble separert i desember som var, og tiden er snart inne for skilsmisse.

Det var et stormfullt ekteskap, men likevel planla vi og fikk en datter i separasjonstiden. Hun er snart 4 måneder.

Min X, så jeg sist gang i februar, og siden har vi bare hatt kontakt på telefonen en sjelden gang.

Videre har han fått for seg at vi skulle ta blodprøver for å fastslå farskapet (har gjort det), hvilket jeg ikke hadde mye i mot. Mest for at han ikke skal plage barnet senere i livet med det. På den annen side føler jeg vel egentlig at det foreligger full mistenkeliggjøring fra hans side.

Ettersom vi var gift, følger det vel av barneloven at vi har foreldreansvar sammen - til annet er avtalt. Han ønsker å ha foreldreansvaret felles, og jeg ønsker å ha det alene. Noe av grunnen til det er at han ikke har tatt noe som helst initiativ til noe som helst. Han har ikke brydd seg med å se barnet engang, til tross for at jeg har bedt han om det.

En annen ting jeg ikke liker helt er at hans mor åpner posten hans (jobber offshore) som jeg sender han, og hvordan skal det bli hvis forskjellige etater sender post til han vedr. barnet som hun åpner? Eventuell framtidig post vedr barnet som hun åpner, føler jeg er like mye snusking i mitt/barnets privatliv.

En annen ting er at jeg har kjøpt bolig, og ikke ønsker at han skal "komme på besøk" for å avvikle samværsretten sin... (han kommer til å bli rasende når han finner det ut).

Hvis han noensinne vil komme til å benytte seg av samværsretten da? At blodprøvene viser at han er far, kommer ikke til å medføre at han dukker opp sånn umiddelbar i allefall.

Hva skal denne mannen med foreldreansvar?

Foreldreansvar og samværsrett er som kjent forskjellig fra hverandre...

[favn]

Delt foreldreansvar skjer automatisk hvis mor og far underskriver et bestemt skjema som sendes offentligheten. Hvis ikke far underskriver, har han heller ikke delt foreldreansvar. Mulig at det gjelder andre regler for folk som har latt en prest legge en hånd på dem.

[Apostrof]

Kanskje han vil ha delt ansvar kun fordi at han vet at det plager deg?

Ei venninne av meg opplevde at x'en truet med å ta barnet fra henne. Hun ble helt nedbrutt og fortvilet. Det var advokater innblandet og ett helt styr. Plutselig så snudde hun om, hun har krav på å ha litt fri så hun ringte til han og sa at neste helg var det hans helg til å ha barnet så da fikk han komme å hente barnet. Han kom og alt gikk bra. Men han sluttet å true med å ta barnet fra henne. Han skjønte at det ikke hadde noen virkning på henne lenger.

[Gjest Shallow_Hal]

Sorry, men dette var jo nesten litt festlig

Dere planlegger å få barn samtidig som dere skal skilles?

Dette er virkelig en av de bedre jeg har hørt...

[SierDuDet]

Hehe, den her var jo artig.

Dere separerer dere, noe man jo gjør fordi man skal skille seg, og likevel så planlegger dere å få unge mens dere er separerte!

Ellers må jeg jo si at du virker helt plante i skallen din, og hadde jeg vært han så hadde jeg gjort alt som sto i min makt for å få delt foreldreansvar.

Ærlig talt.. du "vil ikke" at han skal ha foreldreansvar for ungen.

Heldigvis heller loven nå i den retning at fedre faktisk snart har like mye å si som mødre.

[Streken]

Hehe, den her var jo artig.

Dere separerer dere, noe man jo gjør fordi man skal skille seg, og likevel så planlegger dere å få unge mens dere er separerte!

Ellers må jeg jo si at du virker helt plante i skallen din, og hadde jeg vært han så hadde jeg gjort alt som sto i min makt for å få delt foreldreansvar.

Ærlig talt.. du "vil ikke" at han skal ha foreldreansvar for ungen.

Heldigvis heller loven nå i den retning at fedre faktisk snart har like mye å si som mødre.

Eh... jeg trodde separasjonstid var en pålagt "tenketid" for begge.. Det er ikke alltid man separerer seg for å skille seg, men heller for å finne ut hva man ønsker og vil. Det er ikke alle separasjoner som ender i skilsmisse.

[SierDuDet]

Eh... jeg trodde separasjonstid var en pålagt "tenketid" for begge.. Det er ikke alltid man separerer seg for å skille seg, men heller for å finne ut hva man ønsker og vil. Det er ikke alle separasjoner som ender i skilsmisse.

Men du er da i det minste ikke så tjukk i hue at du planlegger unger i denne "tenketiden".

Ærlig talt, her snakker vi jo plantetendenser ut av en annen verden.

[Streken]

Men du er da i det minste ikke så tjukk i hue at du planlegger unger i denne "tenketiden".

Ærlig talt, her snakker vi jo plantetendenser ut av en annen verden.

Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg fordømmer ikke andres valg heller. :-)

[Gjest hmm...]

Hehe, den her var jo artig.

Dere separerer dere, noe man jo gjør fordi man skal skille seg, og likevel så planlegger dere å få unge mens dere er separerte!

Ellers må jeg jo si at du virker helt plante i skallen din, og hadde jeg vært han så hadde jeg gjort alt som sto i min makt for å få delt foreldreansvar.

Ærlig talt.. du "vil ikke" at han skal ha foreldreansvar for ungen.

Heldigvis heller loven nå i den retning at fedre faktisk snart har like mye å si som mødre.

Oy, da...

Jeg må ha formulert meg feil...

Barnet var planlagt mens vi ennå var gift... Separasjonen kom som en følge etter at han truet med å være abortlege selv, hvis ikke jeg tok abort etter å ha vært gravid i 15 uke.

For å klargjøre problemstillingen litt, så er den som følger:

Hva skal han med foreldreansvar, når han ikke engang bryr seg om å ha samvær med barnet?

[midtimellom]

Hehe, den her var jo artig.

Dere separerer dere, noe man jo gjør fordi man skal skille seg, og likevel så planlegger dere å få unge mens dere er separerte!

Ellers må jeg jo si at du virker helt plante i skallen din, og hadde jeg vært han så hadde jeg gjort alt som sto i min makt for å få delt foreldreansvar.

Ærlig talt.. du "vil ikke" at han skal ha foreldreansvar for ungen.

Heldigvis heller loven nå i den retning at fedre faktisk snart har like mye å si som mødre.

STÅENDE APPLAUS!!!!!

WOW!!

[SierDuDet]

Oy, da...

Jeg må ha formulert meg feil...

Barnet var planlagt mens vi ennå var gift... Separasjonen kom som en følge etter at han truet med å være abortlege selv, hvis ikke jeg tok abort etter å ha vært gravid i 15 uke.

For å klargjøre problemstillingen litt, så er den som følger:

Hva skal han med foreldreansvar, når han ikke engang bryr seg om å ha samvær med barnet?

Har han sagt at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre?

Isåfall; hva er problemet?

Da gir han jo selv frivillig opp barnet, og du har intet problem!

[Gjest ikke undertegnet]

Har han sagt at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre?

Isåfall; hva er problemet?

Da gir han jo selv frivillig opp barnet, og du har intet problem!

Ja, han har nok sagt at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre. Sånn er det..

Men det følger av barneloven at vi automatisk har felles foreldreansvar(fordi vi var gift), så lenge ikke annet er avtalt.

Mora hans, poståpneren, har villig vekk spredt informasjon om at jeg har sendt en slik avtale, der han kan skrive under på at jeg kan få foreldreansvaret alene.

Det dokumentet nekter han å skrive under på, men han ønsker samtidig ikke kontakt med barnet.

Derfor ser jeg et helt klart problem. Loven skulle vært slik at separerte automatisk fikk foreldreansvaret alene, slik som andre enslige får.

Det jeg lurer på er om han rett og slett bare "nekter" for å være HK?

[SierDuDet]

Ja, han har nok sagt at han ikke vil ha noe med barnet å gjøre. Sånn er det..

Men det følger av barneloven at vi automatisk har felles foreldreansvar(fordi vi var gift), så lenge ikke annet er avtalt.

Mora hans, poståpneren, har villig vekk spredt informasjon om at jeg har sendt en slik avtale, der han kan skrive under på at jeg kan få foreldreansvaret alene.

Det dokumentet nekter han å skrive under på, men han ønsker samtidig ikke kontakt med barnet.

Derfor ser jeg et helt klart problem. Loven skulle vært slik at separerte automatisk fikk foreldreansvaret alene, slik som andre enslige får.

Det jeg lurer på er om han rett og slett bare "nekter" for å være HK?

"Derfor ser jeg et helt klart problem. Loven skulle vært slik at separerte automatisk fikk foreldreansvaret alene, slik som andre enslige"

Og hvem av foreldrene skal få barnet dersom begge vil ha det?

[Gjest hmm...]

"Derfor ser jeg et helt klart problem. Loven skulle vært slik at separerte automatisk fikk foreldreansvaret alene, slik som andre enslige"

Og hvem av foreldrene skal få barnet dersom begge vil ha det?

Hvis begge vil ha barnet, reguleres gjennom kapittel om samværsrett.

Man deler selvfølgelig... til beste for barnet.

Jeg ville ikke i dette tilfelle ha noen problemer med om han skulle ønske samvær med barnet. Problemet er at han ønsker ikke samvær.

Men jeg ønsker frihet til å for eksempel til å gjøre en del ting uten at han trenger å skrive under. Et eksempel er å studere i utlandet. Med felles foreldreansvar må han skive under på at han tillater det.

En annen ting er at skoler, barnehager etc innkaller han til møter etc. ... fordi han har foreldreansvar for en unge han aldri har sett?

Med foreldreansvar følger også status som nærmeste pårørende, i tilfelle.. ja, om noe skulle skje med meg.

Innsyn i offentlige dokuemter har han også... Eller i dette tilfelle vil det være hans mor.

Jeg er ikke en urettferdig person.. men jeg ønsker å beskytte mitt privatliv for innsyn / og bygdeslarv gjennom poståpnerern.

Jeg kunne også tenke meg at hvis jeg fikk foreldreansvaret alene, ville jeg ha tatt han med på råd vedr barnet om han selv ønsket å bli spurt/delta.

Foreldreansvar synes no jeg innebærer både ansvar og en viss forpliktelse/deltakelse.

Og hvis det ene følger det av det andre: Hva skal han med ansvar for noe han ikke deltar i?

Derfor er forvirrelsen komplett! Mulig jeg har en plante...

[Angela1365380318]

Oki, får se om eg forstod sitvasjonen riktig.

Dere var gift og prøvde å bli gravide, du ble det og da truet han deg med at han skulle ta abort på deg dersom du ikke tok abort før uke 15.

Derfor separtere dere dere.

Nå har du førdt barnet og sagt at han kanb få de det men det har han ikke gjort.

Men han vil ha delt foreldrerett til barnet, som han verken har sett eller ville ha?

[Gjest hmm...]

Oki, får se om eg forstod sitvasjonen riktig.

Dere var gift og prøvde å bli gravide, du ble det og da truet han deg med at han skulle ta abort på deg dersom du ikke tok abort før uke 15.

Derfor separtere dere dere.

Nå har du førdt barnet og sagt at han kanb få de det men det har han ikke gjort.

Men han vil ha delt foreldrerett til barnet, som han verken har sett eller ville ha?

Ja du har forstått det rett, med ett unntak: Jeg var 15 uker gravid, da han ønsket at jeg skulle ta abort. I dette landet har man selvbestemt abort inntil 12 svangerskapsuke, så han var litt sent ute.

[Angela1365380318]

Ja du har forstått det rett, med ett unntak: Jeg var 15 uker gravid, da han ønsket at jeg skulle ta abort. I dette landet har man selvbestemt abort inntil 12 svangerskapsuke, så han var litt sent ute.

Vel da tror eg det er rett slik som hun andre som fortalte om veninnen sin sa det, det er hevn over deg ikke barnet han er ute etter.

Visst går det an å bli glad i et barn man i utganskpunget ikke ville ha, men når man ikke engang gidder å se barnet så tror eg ikke han har så store intresser i babyen.

Kansje helgepappa hadde vært noe? Jobber han i nordsjøen er annen hvær uke alikevel uaktuelt, annenhvær måned bliur vel litt drastisk for en så liten unge..