Gravid-men vurderer å gjøre det slutt:-(

[Gjest vordene tvillingmamma]

Hei

Vi har vært samboere i 6 år og prøvd å få barn i 5 år, og har endelig lykkes etter 5 prøvererøsforsøk. Jeg er nå 4 måneder på vei med tvillinger:-)

Det er nummeret før jeg gjør en slutt på hele dette forholdet. Jeg klarer ikke mer. Vi har hatt mange nedturer pga av det vi har vært igjennom, det er vært mange turer ned i kjelleren for oss begge. Jeg har oppsøkt hjelp for å komme meg over denne krisen, går både til psykolog og homøopat og begynner nå å bli meg selv igjen og kjenner jeg er kvitt depresjonene. Jeg begynner endelig å kjenne på gleden over endelig å være gravid .

Men så er det samboeren min som tilsynelatende driter i både meg og hele svangerskapet. Han er kald og følelsesløs. Han viser ingen glede eller entusiasme. Han tar aldri initaitav til noen verdens ting. Og ansvaret for huset, regninger, alt som skal foregå faller på meg. Vi har et halvferdig oppusset hus, men han orker ikke å gjøre noen verdens ting med det heller. Etter jobb ligger han på sofaen før han går å legger seg. Det er det eneste:-(

I dag skulle vi på ultralyd , og jeg har gledet meg og vært spent i en hel måned på dette. Hos gynekologen er det vanligvis endel ventetid. Han begynte å klage og bli sur og irritert fordi det var ca en halv times ventetid (noe vi var klar over for det pleier å være slik der), Men da måtte han stresse pga jobb og alt (selv om det ikke er nødvendig) , så det ble en total negativ og dårlig stemning. Og vi begynte å krangle. Da rant det over for meg, og jeg har gråti resten av dagen etter ultralyden. Den vakre enorme opplevelsen , som betydde så mye for meg - så skal det til og med da være dritt imellom oss !!

Jeg sitter nå å ser nesten ikke skjermen for jeg gråter og gråter, og er i villrede.

Jeg vet ikke om jeg klarer å leve med en sånn kjølig person som ikke viser noenverdens ting av følelser. Han er totalt likegyldig og det er det værste som kan skje meg - da har jeg/vi det bedre alene.

Noen råd, vær så snill !??

Klem fra

[Mr Pooh]

Og slik ble det først etter at du ble gravid?

[punkyB]

Nå har dere vel vært gjennom en ganske tøff periode med prøverør som kan virke inn på de mest perfekte forhold vel ?

Du bør jo ta deg en skikkelig prat med han hvis du ikke allerede har gjort det. Hvis han deretter ikke viser vilje til å bedre forholdet mellom dere kan du evnt. vurdere å gjøre det slutt men ikke før det.

Litt sent å tenke på om man vil ha en 'slabbedask' som far til sine barn kanskje - så det nevner jeg ikke .....

[Streken]

Er han også deprimert kanskje? Prøv å snakk litt med ham.. du kjenner vel også til "symptomene" så prøv også å observere litt. Som mann kan det være en lang og vond prosess bare det å innse at man har en depresjon.

Lykke til iallefall..

[laban]

Dere lever nå i en unntakstilstand etter å ha vært i gjentatte stressituasjoner i årevis. Jeg tipper han også føler seg temmelig utladet, og reagerer på det på sin måte.

Mange opplever liknende ting i forholdet selv når graviditeten kommer som bestilt, uten noe årelangt slit. Belastningen på dere blir ekstra stor med en slik bakgrunn for svangerskapet.

Ikke gjør noe som helst drastisk nå. Forsøk å ta vare på de stundene da du kjenner gleden over å ha lykkes og la også de korte periodene med godt humør og overskudd (som vanligvis er flest sånn midt i svangerskapet) "gå ut over" barnefaren - ikke bare de periodene du trenger støtte.

Jeg påstår absolutt ikke at noe er din feil, men man reagerer forskjellig på påkjenninger. Han måtte kanskje være uanfektet da dere gikk gjennom forsøkene og du måtte gjøre hovedjobben med sprøyter, egguttak etc. Kanskje har han en slags reaksjon nå som alt liksom skal være bra. Svangerskapet er nok mindre virkelig for ham enn for deg foreløpig.

Ikke forvent at ting automatisk skal bli rosenrøde den dagen dere får to babyer i huset. Regn med at huset vil flyte og at det blir en slitsom periode med lite søvn osv. Når dere kommer ut av den - forhåpentligvis når tvillingene er rundt året - kan dere se om ikke hormonene og kaoset begynner å vike for noe som likner på et normalt samliv igjen.

Regninger må man selvfølgelig betale, men annet praktisk arbeid vil garantert vente på dere. Ikke gyv løs på det hver gang dere har ørlite overskudd, men kos dere litt sammen i fred. Det kan bli en stund til neste gang.

[Tonette]

Han har vel ikke vært sånn hele tiden dere har vært sammen? Hvordan var han tidligere?

Han har sikkert bare en dårlig periode (deprimert) Ikke alltid så lett å bli pappa heller. Sikkert mange rare tanker som rører seg i hodet hans også for tiden. Det meste dreier seg om den gravide, så ikke alle tenker på hva pappaen føler.

Det er naturlig at han ikke orker å gjøre noe særlig når han er deprimert.

Ikke gå fra han mens du er gravid. Man tenker ikke helt klart når hormonene raser.

Det kommer nok å gå seg til med tiden. Men snakk med han!

Lykke til!

[leila]

Det høres ikke ut som om dere kommuniserer noe særlig bra...Det må jo være en grunn til at han oppfører seg som han gjør?

Siden dere venter barn bør dere ha prøvd alle løsninger for et evnt. brudd, også rådgivning hos en ekstern person.