Fortalte om ufruktbarhet

[nordlandskvinne]

For ei stund siden skrev jeg inn til dere for råd om hvordan og når fortelle om egen ufruktbarhet når en treffer en ny kjæreste.

Vi bor ikke på samme sted og treffer hverandre bare i helgene. Etter å ha vært der to helger på rad måtte jeg bare fortelle ham. Klarte ikke å gjøre det selv, å se han i øynene. Måtte skrive et brev til han. Grudde så fælt, men samtidig var det en lettelse å vite at jeg hadde tatt steget og fortalt det. Følte etterpå at jeg skulle klare å takle enhver reaksjon fra han. En slags styrke som bare kom fram i meg.

Og så gikk det jo så bra da. Han synes det var forferdelig trist, samtidig som han ikke så noen som helst grunn til ikke å ville treffe meg mer.

Vi er veldig forelska og lærer hverandre å kjenne mer og mer for hver gang vi treffes. Føles fantastisk at han ser hele meg og tar meg for akkurat den jeg er på godt og vondt.

Vil forholdet var har vi mye foran oss på alle måter - også på grunn av min ufruktbarhet. Men det er ingen grunn til å ikke ha lov til å prøve og håpe på et lykkelig og barnerikt liv - det blir bare på en annen måte enn for mange andre.

Tusen takk til alle dere som svarte meg og fortalte deres egne historier. Det varmet veldig.

Ha en fin dag

[carma]

Hei! Jeg husker deg!

Så bra at du fikk sagt det og at det gikk fint!

Lykke til videre!