Gammeldags mor? Eller umoralsk datter?

[Gjest liksom-umoralia]

Hei!

Moren min synes at det er altfor tidlig i forholdet til meg og kjæresten å sove sammen ...jeg sover sammen med han uansett altså , men hvor lenge er det vanlig å vente i "dagens samfunn" før man overnatter hos hverandre? Jeg snakker om å _sove_ altså...

Jeg syns at moren min er gammeldags, men hun er ikke enig, det er liksom _jeg_ som har dårlig moral eller noe... Jeg mener derimot at tidene har forandret seg og det er mulig at ting sikkert var så mye bedre før (yeah right!), men det er vel ikke unormalt å sove sammen når man er 21 år og har vært sammen i snart to måneder vel? (sov forresten sammen med han helt fra begynnelsen, men ser ikke noe galt i det heller...)

Hva mener dere? Er moren min spesielt gammeldags eller er det jeg som er spesielt "umoralsk"?

[Gjest Langøre]

Når du er 21 kan strengt tatt moren din mene hva hun vil uten at du trenger å bry deg. Men hvis du fortsatt bor hjemme hos henne (det skrev du ikkeno' om, men...) er del ikke så rart at hun legger seg oppi privatlivet ditt. Jeg vet jo ikke noe om dine tidligere forhold heller; hvis du f.eks. har gjort dette siden 14-årsalderen er det jo ikke rart hvis hun bekymrer seg ;-)

Men jeg synes prinsipielt en 21-åring bør få bestemme over sine egne sengevaner.

[targa]

Tror vel kanskje at din mor ikke er heeeeelt i takt med hva som er "gjengs oppfattelse". De fleste vil syntes det er naturlig, og greit - uansett soving eller hva dere måtte finne på! ;-)

MEN: Det er veldig individ betinget hva som er god eller dårlig moral. Dersom din mor syntes det er umoralskt, så må hun på en måte få lov og sytes det, men du er voksen og må gjøre opp egene normer basert på dine grenser. Og det er sakens kjerne: Det må din mor akseptere. Og gjør hun ikke det, og gir uttrykk for det overfor deg - i tide og utide, så er det hun som gjør feil.

Bottom line: Moral er en vurdering gjort på egne standpunkter og etiske grenser, - ikke noe som er statisk, enten rett eller galt!

...trur eg...

:-)

[Gjest liksom-umoralia]

Når du er 21 kan strengt tatt moren din mene hva hun vil uten at du trenger å bry deg. Men hvis du fortsatt bor hjemme hos henne (det skrev du ikkeno' om, men...) er del ikke så rart at hun legger seg oppi privatlivet ditt. Jeg vet jo ikke noe om dine tidligere forhold heller; hvis du f.eks. har gjort dette siden 14-årsalderen er det jo ikke rart hvis hun bekymrer seg ;-)

Men jeg synes prinsipielt en 21-åring bør få bestemme over sine egne sengevaner.

Han er min første kjæreste og jeg er student på andre året i en by på en helt annen kant av landet...

[Gjest Langøre]

Han er min første kjæreste og jeg er student på andre året i en by på en helt annen kant av landet...

Da skyldes det helt sikkert at hun fortsatt ser på deg som den vesle jenta si, og det overrasker vel ikke...

Men har du tenkt på at moren din faktisk ikke trenger å vite alt du foretar deg? Jo mer moren min maser om ting som gjelder privatlivet mitt, desto mindre forteller jeg henne - og det vet hun. Ikke at det alltid hjelper så veldig, men da er hun ihvertfall klar over konsekvensene ;-)

Det de ikke vet, har de ikke vondt av -

Lykke til!

[Gjest mistress]

Dårlig moral har du i alle fall ikke. Vil heller si du har ganske god moral, i alle fall hvis dere virkelig bare sover sammen.

Selv hadde jeg kjærester på overnattingsbesøk, hjemme hos mamma, fra jeg var 16 år. Vi også "bare sov". Føler meg ikke spesielt umoralsk allikevel jeg.

[Gjest noor@lis]

høres ut som faren min... og jeg er 20... men jeg flytta ut

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei liksom-umoralia!

Når er tidspunktet for å sove sammen med kjæresten? Når du har flyttet hjemmefra og er student, synes jeg det er ditt ansvar å bestemme dette. For å bidra til økt forståelse hos din mor kan du jo fortelle henne hva du mener, f.eks. i et brev, om denne saken, og hvorfor. Det vil kanskje gjøre din mor mindre bekymret. Det er viktig å ha god kontakt med sitt opphav samtidig som du nå skal stå på egne ben i ditt eget liv.

Vennlig hilsen

[Dorff]

Tror dette er en klassisk problemstilling for mange foreldre/barn forhold, men for unge mennesker som er over myndighetsalder er det kun individet selv som setter grensene for hva som er rett og galt. Disse grensene kan selvfølgelig være forskjellige fra generasjon til generasjon og fra person til person.

Din mor kan selvfølgelig ha egne meninger om dette, men jeg syns det til en viss grad er respektløst av henne å karakterisere deg som umoralsk bare fordi du har et annet standpunkt enn henne.

Har inntrykk av at foreldre lettere aksepterer nabojentas "feil" enn egne barns "feil".