han har vært utro

[fortvila1365380374]

har en mann som jeg er så inderlig glad i. Forholdet vårt har gått helt glimrende, vi har to flotte barn, og vi har vært sammen i over ti år.

Så oppdager jeg plutselig at han har vært utro, dette har holdt på i 1 1/2 år (nå nylig). Han sier det kun var for sex (vi har aldri hatt problemer med sexlivet - noe han også mener). grunnen til at han holdt på var fordi det var spennendes... han har hele tiden fortalt til hun han var utro med at han aldri ville gå fra meg, at det var galt det han holdt på med osv... Problemet mitt er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, elsker mannen min over alt på jord. Men skal jeg virkelig godta dette som han har gjort bak min rygg.... Han sier han er glad i meg og at han angrer og vil aldri gjøre noe sånnt igjen osv. osv. og at han vil gjøre ALT for at forholdet vårt skal holde. Er jeg dum og naiv hvis jeg fortsetter forholdet vårt??

[leila]

Ja. Du er dum og naiv hvis du fortsetter forholdet.

Han sier at han angrer, men dersom dette har holdt på i ett og ett-halvt år uten at han angret før nå, er det tydelig at det eneste han angrer på er at du fant ut av det.

Utroskap generellt er utrolig vanskelig å komme over for et par, men det er stor forskjell på et one-night-stand i fylla med påfølgende bondeanger, og et langvarig forhold som han har hatt, attpåtil til tross for at dere har det bra seksuellt.

Beklager å måtte si det, men en så egoistisk mann kan du aldri stole på. Tar du ham til nåde kommer han til å gjøre det igjen - garantert. Mens forholdet rakner mer og mer fordi du aldri vil bli istand til å stole på ham igjen, noe du altså ikke kan.

Gå fra ham nå, i dag.

[SierDuDet]

Ja, du er dum og naiv hvis du fortsetter forholdet.

[Gjest yamboo-man]

Jeg er like forundret hver gang noen blir overrasket over naturens "gave" til menn, dvs trangen til å finne stadig nye befruktningsobjekter for å opprettholde menneskearten.

[Wulfi]

Beklager ,men... Ja ,du er dum og naiv hvis du fortsetter forholdet! Sorry :-/

[naiv]

Tør du stole på han igjen? Kan du svare ja på det og du er fremdeles glad i mannen, og kan leve videre sammen med ham etter denne oppdagelsen, så kan du vel gi ham en sjanse til.

Da må du nok belage deg på mange tunge stunder når usikkerheten og tankene om dette vil dukke opp.

[mrxx]

Jeg synes ikke du er dum og naiv om du fortsetter forholdet. Dere har to barn og jeg mener de fortjener at dere forsøker å rydde opp i dette.

Det de andre her sier er jeg sterkt uenig i, jeg mener dere må gjøre ett forsøk for å få dette på skinner igjen.

I forhold til barna og det lange forholdet der har, er det for lettvint å bare reise fra hverandre. Alt dette er verdt ett forsøk for å komme seg videre.

[naiv]

Jeg er like forundret hver gang noen blir overrasket over naturens "gave" til menn, dvs trangen til å finne stadig nye befruktningsobjekter for å opprettholde menneskearten.

hehe. Er du der igjen.

[Gjest gutt25]

Med 10 år og 2 barn skjønner jeg at det er ikke bare bare å gå ifra ham...

men... dette er ikke snakk om et "lite" sidesprang... en engangs greie som gnagde samvittigheten hans... han har gjort dette i ett og et halvt ÅR!! Det er like lenge som jeg og dama mi har vært sammens jo!

Kan ikke se eller skjønne at man skal kunne komme seg videre etter noe slikt... med mindre du forandrer standpunkt og synes det er greit at han puler andre damer, noe du aldri vil gjøre dersom du har litt selvrespekt.

[vin]

Jeg synes ikke du er dum og naiv om du fortsetter forholdet. Dere har to barn og jeg mener de fortjener at dere forsøker å rydde opp i dette.

Det de andre her sier er jeg sterkt uenig i, jeg mener dere må gjøre ett forsøk for å få dette på skinner igjen.

I forhold til barna og det lange forholdet der har, er det for lettvint å bare reise fra hverandre. Alt dette er verdt ett forsøk for å komme seg videre.

Hadde du syntes det var greit nok å fortsette et forhold til ev. kona de , etter at hun med viten og vilje hadde bedratt deg i 1,5 år?

Da er du nok en meget tilgivende og ydmyk mann!

Mannen her har nok ikke hatt no særlig dårlig samvittighet for det han har gjort , og : " En gang utro , alltid utro"!

Næ ; jeg hadde nok tenkt at ; bryr han seg ikke mere enn det om meg og barna , så dra til H......

Var min mening

Ok da ; ei tidligere JV ;o)

[mrxx]

Hadde du syntes det var greit nok å fortsette et forhold til ev. kona de , etter at hun med viten og vilje hadde bedratt deg i 1,5 år?

Da er du nok en meget tilgivende og ydmyk mann!

Mannen her har nok ikke hatt no særlig dårlig samvittighet for det han har gjort , og : " En gang utro , alltid utro"!

Næ ; jeg hadde nok tenkt at ; bryr han seg ikke mere enn det om meg og barna , så dra til H......

Var min mening

Ok da ; ei tidligere JV ;o)

Er ikke helt uenig med deg. Men jeg mener at når det er barn inn i bildet, som ikke forstår noe av dette, og hun er meget glad i sin mann og de har hatt ett langt forhold. Så fortjener alt dette en sjangse. Den muligheten for å få dette opp å gå igjen må prøves. De som virkelig blir skadelidende her er barna og de fortjener at mor og far prøver i alle fall.

Hadde jeg vært alene med kona mi, uten barn, så hadde dette stilt seg helt annerledes.

Jeg er hverken spesielt ydmyk eller tilgivende mann

[fortvila1365380374]

Er ikke helt uenig med deg. Men jeg mener at når det er barn inn i bildet, som ikke forstår noe av dette, og hun er meget glad i sin mann og de har hatt ett langt forhold. Så fortjener alt dette en sjangse. Den muligheten for å få dette opp å gå igjen må prøves. De som virkelig blir skadelidende her er barna og de fortjener at mor og far prøver i alle fall.

Hadde jeg vært alene med kona mi, uten barn, så hadde dette stilt seg helt annerledes.

Jeg er hverken spesielt ydmyk eller tilgivende mann

jeg klarer ikke å se for meg et liv uten ham... men kanskje det er det steget jeg må ta, bevise for meg selv at jeg ikke trenger ham?... feilen nå er at jeg føler sinne mot hun han var utro med. Hun ville at mannen min skulle gjøre det slutt med meg fra begynnelsen av. Jeg klarer ikke å bli sint på mannen min, er bare så veldig skuffet...

[-Riksklysa]

det er det kun dd som kan avgjøre.

dersom du føler at du kan leve med en slik mann, ja da gjør du det.

dersom du ønsker å bygge opp din egen selvfølelse, kvitt deg med ham...

[favn]

Et engangstilfelle kan skje i de beste familier, men hvis han har vært utro over en periode på halvannet år er han dessverre ikke noe å samle på.

[punkyB]

Er ikke helt uenig med deg. Men jeg mener at når det er barn inn i bildet, som ikke forstår noe av dette, og hun er meget glad i sin mann og de har hatt ett langt forhold. Så fortjener alt dette en sjangse. Den muligheten for å få dette opp å gå igjen må prøves. De som virkelig blir skadelidende her er barna og de fortjener at mor og far prøver i alle fall.

Hadde jeg vært alene med kona mi, uten barn, så hadde dette stilt seg helt annerledes.

Jeg er hverken spesielt ydmyk eller tilgivende mann

Det at det er barn med i bildet burde jo for svarte mannen ha tenkt på. Hvorfor er det kona som skal ta støyten for det ?? Det gjør jo det han har gjort enda verre i mine øyne - og er dermed ikke verdt fem flate fisk.

[Gjest Jopppe]

Enig med favn. Et engangstilfelle kan kanskje tilgis, men 1,5 år???

Er det fordi han ble avslørt at han forholdet tok slutt?

Jeg kan ikke med beste evne begripe hvordan dere etter noe slikt kan bygge opp tilliten igjen dere imellom.

Uansett, lykke til!

[mrxx]

Det at det er barn med i bildet burde jo for svarte mannen ha tenkt på. Hvorfor er det kona som skal ta støyten for det ?? Det gjør jo det han har gjort enda verre i mine øyne - og er dermed ikke verdt fem flate fisk.

Selvsagt burde mannen ha tenkt på dette før. Dette er ikke bare kvinnens ansvar, men begge, det er det ingen tvil om og noe annet har jeg heller ikke påstått. I og med at barna er helt uskyldige i dette, fortjener de tross alt at mor og far i alle fall gjør ett forsøk på å gå videre.

[Gjest margarets]

Er ikke helt uenig med deg. Men jeg mener at når det er barn inn i bildet, som ikke forstår noe av dette, og hun er meget glad i sin mann og de har hatt ett langt forhold. Så fortjener alt dette en sjangse. Den muligheten for å få dette opp å gå igjen må prøves. De som virkelig blir skadelidende her er barna og de fortjener at mor og far prøver i alle fall.

Hadde jeg vært alene med kona mi, uten barn, så hadde dette stilt seg helt annerledes.

Jeg er hverken spesielt ydmyk eller tilgivende mann

Man skal være _veldig_ glad for at barna er så små at de ikke forstår noe. Det er mye verre om barna f.eks er i tenårene når noe slikt skjer.

[flisa]

Jeg hadde ikke klart å stole på han igjen, selv om jeg var like glad i han. Så da har du valget, leve med frykten for at det skal skje, eller bryte ut, noe som også er fryktelig vondt.

[Chloe]

Hei.

Først vil jeg svare på noe du skriver i et svar tidligere. Du forteller at du ikke er sint på mannen din, men på henne.

Jeg tror ikke det er riktig eller sunt for deg. _Hun_ har ikke sviktet deg, brutt din tillit eller løyet i 18 måneder. _Hun_ har aldri lovet deg noe i utgangspunktet. Jeg tror du etterhvert må rette sinne mot mannen din hvis du skal bearbeide saken. Om du blir hos ham eller ikke, spiller ingen rolle. Det er sunt å bli sinna når man har blitt så dårlig behandlet.

En annen sak er jo at _hun_ ikke er ansvarlig for hans handlinger på noen måte. Og hvem ville ikke forsøkt å få kjæresten (unnskyld uttrykket) sin for seg selv?

Jeg tror du trenger å rette sinnet ditt mot det virkelige målet.

Personlig tror jeg en slik oppførsel fra mannen min ville ha vært nærmest umulig å komme over. Hvis han var ute etter spenning og kun det, vil du noensinne bli i stand til å stole på at han ikke "kjeder seg" senere?

Du har mye følelser i vente før han kan forvente at saken ligger bak dere, ihvertfall.

Det er uansett viktig for deg å si klart ifra at _du_ bestemmer tempoet videre. Han bør ikke få styre deg med; "Nå må du vel...... eller "Jeg har jo sagt unnskyld!"

Tilgivelse handler om å kunne leve med viten om det som har skjedd, hver dag. Du må nok snakke mye ut om såre følelser. Det krever at han er tålmodig og villig til å ta kjeft, tårer, anklager og alle nyanser av skuffelse som dukker opp.

Jeg føler med deg. Det må være en utrolig vond situasjon for deg.

Lykke til uansett hva du velger.

Vennlig hilsen