Brystreduksjon - kriterier og erfaringer?

[Gjest Lange Pupper]

Jeg har planer om å få gjort en brystreduksjon, men jeg vil gjerne høre litt om hva slags kriterier det er for å få det gjort, og om erfaringer andre har.

Flere jeg kjenner som jeg VET har krav på reduksjon, har dårlige opplevelser etter konsultasjon hos lege. De har fått høre bla annet at hun ene måtte slanke seg noe voldsomt før de kunne gjøre noe, ei annen fikk beskjed om å lære å like kroppen sin slik den var. Disse har hatt store rygg og skulder problemer pga for stor byste. De hadde ikke selvtillit til å gå videre med saken, etter en slik mottagelse.

Greit nok at man sikkert må være innen en viss gruppe når det gjelder mål pga risikoen, men når man virkelig sliter med rygg og skuldre synes jeg man bør se det litt mellom fingrene.

Men for å fortelle litt om meg, jeg er 24, så har jeg fått mitt 3dje barn, og ønsker ikke flere. Jeg er 165 cm høy, og veier ca 63 kg. Str 75E/F i bh. Har ofte vondt i ryggen og i nakke og skuldre. Holdningen er ikke rett og rak som den var da jeg var liten, den er nå krom fordi fordelene er så tunge. Brystene mine henger ned til navlen omtrent når jeg ikke har bh på.

Det er ikke så morro heller å få kommentarer fra barna om at -”Du har så lange pupper du mamma”.

Skulle gjerne ha redusert brystene mine, håper jeg har lange pupper nok, og de målene og plagene som kreves... Håper også at ikke alle har dårlige opplevelser fra dette...

Klem fra

[Gjest altfor korte pupper]

Dette er vel ikke et samlivspørsmål? Prøv under allmennmedisin

[Gjest MyWay]

Dette er vel ikke et samlivspørsmål? Prøv under allmennmedisin

Velger å svare deg her, siden det er her du har spurt:)

Jeg fikk foretatt en brystreduksjon for 3 år siden og var den gang 28 år og hadde 2 barn.Jeg brukte BH-størrelse 75E, var 164 cm høy og 68 kg.

Første gang jeg konsulterte lege var jeg 22 år og hadde enda ikke født barn. Jeg ble bedt om å vente med reduksjonen til jeg hadde fått barn, i og med at risikoen for å amme kan reduseres etter en slik operasjon, men det trenger nødvendigvis ikke å skje. Jeg ventet derfor til jeg hadde fått barn. Hos allmennpraktiserende lege fikk jeg også beskjed om at det var flere års ventetid på en slik operasjon - den ville da bli gjort på sykehus - og kostnadene ville bli dekket av det offentlige.

Etter fødselene fant jeg ut at jeg hadde ventet lenge nok. Brystene mine var om mulig større enn de noen gang hadde vært, og de ga meg mange plager, både fysiske og psykiske. Jeg kontaktet derfor en privat klinikk jeg hadde hørt mye positivt om, "Klinikk Andenæs" i Moss. Der ble jeg tatt vel imot og fakta ble lagt på bordet:

* Hvis jeg klarte å gå ned 2-3 kg før operasjonen, ville resultatet bli bedre, siden jeg da kunne legge på meg 2-3 kg etter operasjonen, uten at det skulle gjøre noe.

* Jeg fikk også informasjon om at sjansene for å amme evt. fremtidige barn var 50/50.

*Jeg burde ikke røyke siden dette hemmet blodtilførselen og kunne redusere gro- og helingsprosessen i arr-områdene. I verste fall kunne dette føre til nekrotisering (døde områder med hud).

* jeg måtte ikke innta medikamenter som var blodfortynnende (eks. Novid, Albyl-E osv.)

* Jeg måtte slutte på p-piller en stund i forveien.

Dette var vel i hovedsak det meste hva kriterier angår.

Ellers fikk jeg vite at ting KUNNE gå galt.... Brystvorten KUNNE bli avstøtt/nekrotisert pga dårlig blodtilførsel (uavhengig av røyking).

Det KUNNE oppstå uforutsette blødninger - i alle tilfellene måtte man re-opereres og forsøke å gjøre ting bra igjen.

Når det gjaldt arr-dannelser (forventet resultat/utseende) fikk jeg beskjed om å se på eventuelle tidligere arr jeg hadde på kroppen. Hvis disse arrene så fine ut, kunne jeg regne med samme resultat på arrene etter brystreduksjonen.

Jeg valgte å ta operasjonen og har ALDRI angret på det!!!!

Smertene etterpå var til å leve med. De var stort sett over etter 5 dager. Fikk smertestillende på resept (Paralgin Forte), og det hjalp. Det var selvfølgelig vondt i begynnelsen, men jeg gledet meg stort til å se resultatet. De første ukene var brystene veldig blålige og hovne, arrene var jo ikke noe særlig å se på siden de var fulle av størknet blod og suturer/sting, men etter noen mndr. var tingenes tilstand betraktelig bedre:)

I dag kan man knapt se at operasjonen har vært gjort og jeg har ingen plager verken fysisk eller psykisk. Jeg er svært stolt av puppene mine og k\jeg føler de passer til resten av kroppen. Valgte å redusere dem til en B/C-cup.

Håper dette var til hjelp - lykke til - uansett hva du måtte velge!

[mann med stort sinn]

Et lite tips!

Ta direkte kontakt med f.eks. Coluseumklinikken i Oslo, kanskje de kan hjelpe deg, de er proffe. De vet hva slags kriterier og evt. erfaringer som er, og om de gjør det på Trygdekontorets regning.

[Gjest Gutt på over 20 år]

Hei,

Har jo ikke peiling på slike ting jeg..men ville skrive noen ord fordet.

Her er mine tanker: når det gjelder utseende på dem..ikke tenk på hva barna sier, viktigere hva du selv mener, hva mannen din mener. Kanskje han er fint førnøyd med dem og syns de er flott sexy og fine Du er jo skapt som du er. Selv syns jeg store bryster er helt topp, samme om de henger eller hva. Helt fint, vet du

Er det store problemer pga. kiloene, at du kan ødelegge rygg o.l. over tid, og du føler problemet ligger her fremfor utseende..da får du ta sjansen, men bare vit at ting kan bli mislykket.

Jeg ville ikke tatt sjansen om jeg var jente.

Driv heller ofte med trening for å lage god muskulatur i rygg og mage.

Mange hilsner