Samlivsbrudd (pause)... Hva nå?

[Gjest hhoie]

I dag har vært den verste dagen i mitt liv...

I dag bestemte "vi" oss for at forholdet vårt trengte en pause. (Vi har vært gift i vel 1 år, men sammen i 10)

Jeg skal prøve å skrive så kort som mulig, og håper at noen kan gi noen gode råd...

Vi har vært sammen i 10 år og giftet oss i fjor sommer. Et godt forhold, som aldri tidligere har vært slutt. Naturligvis har det gått opp og ned, men vi har alltid klart å holde sammen.

Jeg var 19 og hun var 18 da vi kom sammen, så vi var relativt unge og uerfarne, og jeg ser i dag at dette neppe har vært en fordel.

Like etter bryllupet begynte problemene å komme til overflaten. Jeg fant ut at hun hadde fått et godt øye til en 15 år eldre kollega, som hun sier hun har en fantastisk kjemi med. De var i utgangspunktet "gode venner", men hun sier nå at hun har forbudte følelser for ham, -følelser hun ikke burde ha...

Vi har slitt med dette lenge nå. Har snakket utrolig mye om det og hun har etterhvert blitt veldig åpen og fortalt meg alt. De har ikke et seksuelt forhold, og det har hjulpet meg til å være tålmodig.

Vi har hele tiden vært enig om at vi skal gjøre alt for at ting skal ordne seg, men det har nå blitt for mye.

Hun sier at hun har et kaos inni seg og vet ikke hverken hva hun føler for meg lenger (bortsett fra at hun er veldig glad i meg), hva hun skal gjøre for å ordne det og/eller hvordan vi i så fall skal klare å finne tilbake, siden alle problemene har tært fælt på forholdet vårt.

I dag sa hun at hun trengte tid for seg selv og hun ville flytte ut for en stund. Hun flyttet inn i en annen leilighet vi har og hun vil bo der ihvertfall en uke, uten at vi har kontakt, slik at hun får sortert sine tanker og funnet ut av hva hun vil...

Jeg tok dette veldig tungt, men har jo ikke annet valg enn å vente å se hva vi finner ut av.

Jeg er veldig redd for at dette nå er begynnelsen på slutten på vårt forhold og er veldig, veldig lei meg.

Er det neon som har erfaring med dette? Noen som har tanker om hva vi kan gjøre og hvordan vi evt. kan finne tilbake igjen?

Hender det at ting kan ordne seg etter noe slikt, eller bør jeg bare forberede meg på at det nå er skilsmisse next?

Jeg har selv et inderig håp om at det kan ordne seg, men innser vel at sjansene for det er små...

Kan noen gi meg råd, fortelle om egne erfaringer fra slike problemer og hva jeg kan gjøre for at dette kan orden seg?

Jeg er fortvilet og veldig trist, og vil verdsette alle kommentarer jeg kan få...

På forhånd takk...

Hjelp meg/oss. Please...

[Gjest lucky in love]

Jeg tror dere har et veldig godt utgangspunkt i at hun har vært ærlig om situasjonen. Det betyr vel indirekte at hun gjerne vil gi deg en sjanse til å endre det,for det er jo tydelig at hun ønsker noen forandringer. Dersom hun mente at dere ikke hadde en sjanse er vel sannsynligheten for at hun hadde utro større.

Syntes faktisk at hun har handlet på en fin måte ved å ta det ansvaret hun gjorde. Skjønner også at du sitter skuffet og såret tilbake. Syntes iallefall at du nå skal la henne få uken på seg. Ikke prøv å kontakte henne. Da får hun ikke mulighet til å savne deg..., prøv å være litt taktisk. Familierådgivning osv. kan jo også være en løsning. Men om hun ikke har følelser for deg lenger kan ikke en rådgiver få henne til å føle, det er det bare du som kan...

Om hun gjerne vil forsøke på nytt så kan det være en idè og gjøre alt det dere gjorde som nyforelsket. Bruk fantasien og overrask henne. Vi kvinner liker at mennene våre har brukt tid å energi på i "lage i stand" noe for oss.

En weekend i høstfjellet.

Send henne en "spennende" invitasjon i posten, hvor du ber henne pynte seg og møte deg et sted. Bestill evt. en taxi som plukker henne opp.

Hva med å ha et romantisk møte der dere traff hverandre for første gang??

Vær kreativ, og ydmyk , ikke vis at du er desperat!!!

Lykke til!!