Skal, skal ikke

[Sophie1365380376]

Jeg er nå i et forhold som har vart i to år. Før dette har jeg stort sett vært singel. Jeg er nå usikker på om det jeg føler for han stikker dypt nok.

Jeg er den humørsyke, noe depressive og negative typen, han er den positive, utadvendte, noe overfladiske og snille typen. Han er som regel kjempesnill med meg, men noen ganger så synes jeg at vi tilhører hver vår verden og at han ikke skjønner noen ting. Da synes jeg også at han er en tufs fordi han aldri har hatt motgang. Da kjenner jeg nesten at jeg hater han. Jeg føler også at hvem som helst kunne overtatt min rolle som hans kjærste fordi han er da i mine øyne er så overfladisk at han kunne vært sammen med hvem som helst, bare han hadde dame likssom.

Jeg blir sint og forteller han hva jeg føler. Det hender han blir sint, men som regel avfeier han mine sinte uttalelser med at "du føler det kanskje sånn nå, men i morra..."

Andre ganger er jeg så glad i han at jeg ikke kan sette ord på det en gang. Men jeg er livredd for at det ikke stikker dypt nok, at vi går fra hverandre og at jeg har "kastet"bort tiden min på han. Er også redd for at jeg ødelegger forholdet og angrer som en gud etterpå. Er redd for å "våkne"om 10 år og lure på hva jeg driver med.

Er det vanlig å føle så ambivalente følelser i forhold til kjærsten sin?

Er det bare jeg som har lest altfor mange klissete kjærlighetsromaner som yngere og er bare "fucked up?"

[Gjest carlina]

Alle går inn i forhold med risiko for å bli såret.

So?Vi lever bare en gang,blir vi såret reiser vi oss og går videre.Slik blir vi erfarne mennesker.

Ikke tenk så mye på hva som er om ti år,ta heller en dag av gangen og nyt oppturene!

Hilsen en

*morgen sentimital*

[Gjest kate72]

Enig med Carlina. Om du allerede nå skal bekymre deg for hva du tenker om ti år kan du få det vanskelig etterhvert. Uansett vil sikkert ikke årene føles bortkastet, de vil gi deg en erfaring og ha formet deg til den du er.

[Sophie1365380376]

Alle går inn i forhold med risiko for å bli såret.

So?Vi lever bare en gang,blir vi såret reiser vi oss og går videre.Slik blir vi erfarne mennesker.

Ikke tenk så mye på hva som er om ti år,ta heller en dag av gangen og nyt oppturene!

Hilsen en

*morgen sentimital*

Dere har rett begge to.....

sukk...

Fikk en bukett med roser når jeg kom hjem fra jobb i går.

Fikk dårlig samvittighet for at jeg tviler innimellom, men det var jo koselig da...(",)