Bulimi og kjærlighet

[Gjest Alene]

Jeg er ei jente i et samboerforhold som sliter med bulimi.Tror ikke kjæresten vet noe,vil ikke fortelle det selv heller,synes det er flaut..

Spør de som har og ikke har vært bort i dette,hvordan hadde du reagert om din samboer hadde fortalt om dette?Og hadde fortsettet å kaste opp allikevel?Hadde du synes det var ekkelt?

Vil ikke si noe til ham,men ofte er jeg så sliten av å holde det for meg selv...Er det noen som er blitt bra etter bulimi igjen?Og fortsatt er i det samme forholdet?Del rett og slett erfaringene og tankene du har!!

Hjertelig takk!!

[Netrom1365380341]

Hei!

Min samboer har en spiseforstyrelse. Og har hatt det i mange år. Hun er 28 nå og har hatt det siden hun var 18.

Hun kaster opp etter å ha spist. Noen ganger etter bare å ha spist et lite kakestykke og noen ganger "planlegger" hun å spise masse fordi hun "bare" kan kaste opp etterpå. Dette var noe som gikk i perioder. Noen ganger skjedde dette flere ganger om dagen. Andre ganger kunne det gå opptil en uke mellom hver gang. Anfallene ble nesten altid utløst av noe som skjedde rundt henne. (Hun kunne se en reklameplakat med en modell, negative nyheter, stress på jobben eller andre ting.)

Vi har bodd sammen i 1 1/2 år og jeg fikk vite dette i Februar i år. Det var veldig vanskelig for henne å fortelle meg dette og det kan jeg forstå. Det er en utrolig personlig ting og dessverre er det et ganske tabulagt område for mange. Jeg ble utrolig "glad" for at hun ville dele dette meg med meg. For meg viste det at hun stoler på meg. Og det betyr mye for meg.

Etter at hun fortalte meg dette har vi sammen jobbet for at hun skal bli frisk. I begynnelsen veldig forsiktig. Hun fortalte meg i etterkant at hun idag hadde kastet opp og hva som lå bak. Jeg hørte på hva hun hadde å si og var der for henne. Jeg fikk ikke høre om hver gang hun kastet opp. Det ble for vanskelig for henne.

Etterhvert begynte jeg forsiktig å spørre henne, når jeg skjønte hun hadde kastet opp. Noen ganger nektet hun og da lot jeg det være med det, men de fleste gangene fikk det bekreftet fra henne.

Hun har fortalt meg at ca 2 måneder etter et vi begynte å snakke om sykdommen så var antall anfall ca halvert.

Etterhvert så har jeg lært hva som kan utløse et anfall og har begynt å kunne forutse at det kommer. Dette gjør selvfølgelig at jeg også kan hjelpe kjæresten min i forkant slik at hun ikke kaster opp.

Nå etter litt over et halvt år kaster hun opp kun ca 1 gang i uka og noen ganger kan det gå 2-3 uker mellom hver gang. Jeg er kjempestolt over hva hun har klart!!!!!

Egentlig så er vel poenget mitt med dette skrivet at det er viktig at du forteller det til samboeren din. Han kan hjelpe deg og støtte deg. Min samboer fortalte at det lettet VELDIG å fortelle det og bare det hjalp masse!

Lykke til!

[Gjest Alene]

Hei!

Min samboer har en spiseforstyrelse. Og har hatt det i mange år. Hun er 28 nå og har hatt det siden hun var 18.

Hun kaster opp etter å ha spist. Noen ganger etter bare å ha spist et lite kakestykke og noen ganger "planlegger" hun å spise masse fordi hun "bare" kan kaste opp etterpå. Dette var noe som gikk i perioder. Noen ganger skjedde dette flere ganger om dagen. Andre ganger kunne det gå opptil en uke mellom hver gang. Anfallene ble nesten altid utløst av noe som skjedde rundt henne. (Hun kunne se en reklameplakat med en modell, negative nyheter, stress på jobben eller andre ting.)

Vi har bodd sammen i 1 1/2 år og jeg fikk vite dette i Februar i år. Det var veldig vanskelig for henne å fortelle meg dette og det kan jeg forstå. Det er en utrolig personlig ting og dessverre er det et ganske tabulagt område for mange. Jeg ble utrolig "glad" for at hun ville dele dette meg med meg. For meg viste det at hun stoler på meg. Og det betyr mye for meg.

Etter at hun fortalte meg dette har vi sammen jobbet for at hun skal bli frisk. I begynnelsen veldig forsiktig. Hun fortalte meg i etterkant at hun idag hadde kastet opp og hva som lå bak. Jeg hørte på hva hun hadde å si og var der for henne. Jeg fikk ikke høre om hver gang hun kastet opp. Det ble for vanskelig for henne.

Etterhvert begynte jeg forsiktig å spørre henne, når jeg skjønte hun hadde kastet opp. Noen ganger nektet hun og da lot jeg det være med det, men de fleste gangene fikk det bekreftet fra henne.

Hun har fortalt meg at ca 2 måneder etter et vi begynte å snakke om sykdommen så var antall anfall ca halvert.

Etterhvert så har jeg lært hva som kan utløse et anfall og har begynt å kunne forutse at det kommer. Dette gjør selvfølgelig at jeg også kan hjelpe kjæresten min i forkant slik at hun ikke kaster opp.

Nå etter litt over et halvt år kaster hun opp kun ca 1 gang i uka og noen ganger kan det gå 2-3 uker mellom hver gang. Jeg er kjempestolt over hva hun har klart!!!!!

Egentlig så er vel poenget mitt med dette skrivet at det er viktig at du forteller det til samboeren din. Han kan hjelpe deg og støtte deg. Min samboer fortalte at det lettet VELDIG å fortelle det og bare det hjalp masse!

Lykke til!

Ville takke for ditt lange og nyttige svar!!Du er en kjempesnill og forståelsesfull kjæreste,lykke til for dere!!Jeg har bestemt meg for å fortelle det til ham,bare venter til det riktige tidspunkt...

[Netrom1365380341]

Ville takke for ditt lange og nyttige svar!!Du er en kjempesnill og forståelsesfull kjæreste,lykke til for dere!!Jeg har bestemt meg for å fortelle det til ham,bare venter til det riktige tidspunkt...

Hei!

Nå vet jeg ikke om kjæresten min alltid synes jeg er like forståelsesfull når jeg vil se fotball istedet for å bli med til hennes foreldre... *s*

Lykke til med å fortelle det til kjæresten din!!

[marfi]

Hei!

Nå vet jeg ikke om kjæresten min alltid synes jeg er like forståelsesfull når jeg vil se fotball istedet for å bli med til hennes foreldre... *s*

Lykke til med å fortelle det til kjæresten din!!

Hei Alene!

Jeg har også det samme problemet som deg, men jeg har fortalt det til kjæresten min. Det var forferdelig vanskelig å fortelle det, men det gjorde utrolig godt og han er like glad i meg som før. Nå er jeg ikke lengre alene om problemet mitt. Jeg har faktisk den samme erfaringen som Netrom forteller om. Det går lengre og lengre tid mellom hver gang jeg kaster opp.

Lykke til