Gå til innhold

Hvor mange skal man gi?


Anbefalte innlegg

*ler* Du må forstå en ting SDD, menn må ha sex for å være lykkelige, mens kvinner må være lykkelige for å ønske sex. En av tingene som hjelper på den lykken, er Ole Brumm'er og andre søte bamser. Selvsagt kan du ikke bare være drittsekk og så komme med en liten Ole Brumm og tro at du da får en tur i høyet, men mange bekker små...

Jeg har ikke vært borti noen jenter som ikke vil ha sex, dvs, ikke når vi har vært sammen, så isåfall betyr vel det at jeg faktisk har gjort dem lykkelige :)

Fortsetter under...

Jeg har ikke vært borti noen jenter som ikke vil ha sex, dvs, ikke når vi har vært sammen, så isåfall betyr vel det at jeg faktisk har gjort dem lykkelige :)

Vel, når du har vært i et forhold lenge nok vil du forstå. Du kan ikke sammenligne ONS-sex med sex med samme person i flere år.

Vel, når du har vært i et forhold lenge nok vil du forstå. Du kan ikke sammenligne ONS-sex med sex med samme person i flere år.

Nei, det har du nok rett i, men nå har jeg forsåvidt ikke hatt bare ONS, og jeg tror vel ikke at jeg har hatt mer enn ca 8-10 ONS, totalt.

Ikke mer enn 8-10? Jeg synes det er mye jeg. Har ikke hatt en eneste, og det er jeg faktisk stolt av.

Jeg synes ikke det er så mye i løpet av 10 år, men poenget var at det betyr at flertallet av de jeg har hatt sex med har jeg hatt sex med mer en en gang.

Og jeg er heller ikke begeistret for ONS.. I utgangspunktet..

Jeg synes ikke det er så mye i løpet av 10 år, men poenget var at det betyr at flertallet av de jeg har hatt sex med har jeg hatt sex med mer en en gang.

Og jeg er heller ikke begeistret for ONS.. I utgangspunktet..

Jeg vet nå ikke helt. Jeg kan ikke helt forestille meg å ha sex med noen jeg sannsynligvis ikke kommer til å se igjen. Det føles som bruk og kast for meg. I og med at jeg aldri har hatt ONS har jeg jo ikke noe sammenligningsgrunnlag, men jeg kan ikke forestille meg noe bedre enn sex med noen som kjenner deg godt og hvor man vet nøyaktig hva man liker og ikke liker. Det er noe med den tryggheten og tilliten som en ONS neppe kan leve opp til.

Annonse

Jeg vet nå ikke helt. Jeg kan ikke helt forestille meg å ha sex med noen jeg sannsynligvis ikke kommer til å se igjen. Det føles som bruk og kast for meg. I og med at jeg aldri har hatt ONS har jeg jo ikke noe sammenligningsgrunnlag, men jeg kan ikke forestille meg noe bedre enn sex med noen som kjenner deg godt og hvor man vet nøyaktig hva man liker og ikke liker. Det er noe med den tryggheten og tilliten som en ONS neppe kan leve opp til.

Det er også grunnen til at ONS ikke er det ultimate. Det at selvsagt ikke sexen kan sammenlignes med den du har i et varig forhold, hvor man faktisk er forelsket i partneren.

Men i noen situasjoner blir det sånn likevel, og det kan sikkert kalles bruk og kast, men det er en gjennsidig avtale om å bruke og kaste hverandre, og da ser jeg ikke problemet.

Enkelte ganger kan det at man sannsynligvis aldri ser personen igjen også føre til at man mister alle hemninger, og da kan det jo bli gøy likevel.

Men et varig forhold er selvsagt det ultimate.

Problemet er å finne en du vil ha et varig forhold med.

Det er også grunnen til at ONS ikke er det ultimate. Det at selvsagt ikke sexen kan sammenlignes med den du har i et varig forhold, hvor man faktisk er forelsket i partneren.

Men i noen situasjoner blir det sånn likevel, og det kan sikkert kalles bruk og kast, men det er en gjennsidig avtale om å bruke og kaste hverandre, og da ser jeg ikke problemet.

Enkelte ganger kan det at man sannsynligvis aldri ser personen igjen også føre til at man mister alle hemninger, og da kan det jo bli gøy likevel.

Men et varig forhold er selvsagt det ultimate.

Problemet er å finne en du vil ha et varig forhold med.

Det er ikke noe galt i ONS, men det er ikke noe for meg, og jeg ser helst at en fremtidig partner har hatt en minimum av ONS, ikke at jeg sitter å håper på at noen har holdt seg til de traff meg da. *ler* Samboeren min var 29 da vi traff hverandre, litt mye å be om at han har ventet så lenge på sex. Jeg var "bare" 20 da jeg fant noen jeg ville dele livet mitt med, så jeg skal ikke vel egentlig ikke klage, selv om jeg selv syntes det tok tid for han kom. *S*

Det er ikke noe galt i ONS, men det er ikke noe for meg, og jeg ser helst at en fremtidig partner har hatt en minimum av ONS, ikke at jeg sitter å håper på at noen har holdt seg til de traff meg da. *ler* Samboeren min var 29 da vi traff hverandre, litt mye å be om at han har ventet så lenge på sex. Jeg var "bare" 20 da jeg fant noen jeg ville dele livet mitt med, så jeg skal ikke vel egentlig ikke klage, selv om jeg selv syntes det tok tid for han kom. *S*

Jeg kan ikke forstå at man er gammel nok til å vite at man vil dele livet sitt med noen når man er 20 år gammel, og derfor tror jeg det er sunt og heller rote litt rundt når man er så ung.

Til nå kjenner jeg vel ikke noen som fortsatt holder sammen, til tross for at de fant sin store kjærlighet når de var på din alder, men du får skrive inn her og motbevise det jeg sier, om 5 år! :)

Jeg har ihvertfall ikke sett noen sånne forhold som har vart, og jeg tror faren for at de før eller senere går til helvete er veldig stor.

Jeg kan ikke forstå at man er gammel nok til å vite at man vil dele livet sitt med noen når man er 20 år gammel, og derfor tror jeg det er sunt og heller rote litt rundt når man er så ung.

Til nå kjenner jeg vel ikke noen som fortsatt holder sammen, til tross for at de fant sin store kjærlighet når de var på din alder, men du får skrive inn her og motbevise det jeg sier, om 5 år! :)

Jeg har ihvertfall ikke sett noen sånne forhold som har vart, og jeg tror faren for at de før eller senere går til helvete er veldig stor.

Nå tok det fire år før han fridde da. Det var ikke slik at jeg så ham og visste med en gang at vi skulle være sammen resten av livet. Jeg bodde i England det første året vi var sammen, da forventet jeg egentlig ikke at det skulle vare særlig lenger. Så kom jeg hjem igjen og vi bestemte oss for å flytte sammen. Og etterhvert bare utviklet det seg. Jeg har aldri hatt behov for å rote rundt, hverken nå eller da jeg var yngre. Det er forøvrig ikke uvanlig å være i midten av 20-årene når man gifter seg. Det er ikke tidspunktet man traff hverandre på som bestemmer om man holder sammen eller ikke, det er følelser, felles plattform, respekt og en vilje til å jobbe sammen gjennom eventuelle problemer. Du forstår det du også når du blir stor. *S*

Jeg kan ikke forstå at man er gammel nok til å vite at man vil dele livet sitt med noen når man er 20 år gammel, og derfor tror jeg det er sunt og heller rote litt rundt når man er så ung.

Til nå kjenner jeg vel ikke noen som fortsatt holder sammen, til tross for at de fant sin store kjærlighet når de var på din alder, men du får skrive inn her og motbevise det jeg sier, om 5 år! :)

Jeg har ihvertfall ikke sett noen sånne forhold som har vart, og jeg tror faren for at de før eller senere går til helvete er veldig stor.

Eg var 18 då eg møtte Mannen, det er seksten år sidan :-).

Men så hadde eg rota godt før den tid, heldigvis.

Nå tok det fire år før han fridde da. Det var ikke slik at jeg så ham og visste med en gang at vi skulle være sammen resten av livet. Jeg bodde i England det første året vi var sammen, da forventet jeg egentlig ikke at det skulle vare særlig lenger. Så kom jeg hjem igjen og vi bestemte oss for å flytte sammen. Og etterhvert bare utviklet det seg. Jeg har aldri hatt behov for å rote rundt, hverken nå eller da jeg var yngre. Det er forøvrig ikke uvanlig å være i midten av 20-årene når man gifter seg. Det er ikke tidspunktet man traff hverandre på som bestemmer om man holder sammen eller ikke, det er følelser, felles plattform, respekt og en vilje til å jobbe sammen gjennom eventuelle problemer. Du forstår det du også når du blir stor. *S*

Du sier selvsagt alt det alle de andre parene sier og har sagt, og 50 % av de går også før eller siden til helvete.

Jeg vet hva som skal til for å ville være sammen med noen resten av livet, men jeg klarer likevel å se så reflektert på ting at jeg forstår at dette ikke alltid holder. Som sagt, det holder ikke i 50 % av tilfellene.

Jeg er 28, jeg jeg har bodd i Asker i hele mitt liv, og kjenner utrolig mye mennesker her, og det er godt mulig at det er vanlig å gifte seg når man er 25 i enkelte deler av landet, men det er overhodet ikke vanlig her.

Langt derifra, og selvom det etterhvert har blitt noen brylluper, så er dette brøkdeler i forhold til de som ikke engang har begynt å tenke på ekteskap enda, og da ser jeg også langt utenfor de nærmeste vennegjengene.

Kommer du derimot fra dalene langt oppi ettellerannet sted, så har du nok rett i at de fleste gifter seg unge, og da spesielt damene.

Jeg har overhodet ikke inntrykk av at det er vanlig her jeg bor. Dvs, jeg VET at det ikke er vanlig i denne delen av landet.

Du sier selvsagt alt det alle de andre parene sier og har sagt, og 50 % av de går også før eller siden til helvete.

Jeg vet hva som skal til for å ville være sammen med noen resten av livet, men jeg klarer likevel å se så reflektert på ting at jeg forstår at dette ikke alltid holder. Som sagt, det holder ikke i 50 % av tilfellene.

Jeg er 28, jeg jeg har bodd i Asker i hele mitt liv, og kjenner utrolig mye mennesker her, og det er godt mulig at det er vanlig å gifte seg når man er 25 i enkelte deler av landet, men det er overhodet ikke vanlig her.

Langt derifra, og selvom det etterhvert har blitt noen brylluper, så er dette brøkdeler i forhold til de som ikke engang har begynt å tenke på ekteskap enda, og da ser jeg også langt utenfor de nærmeste vennegjengene.

Kommer du derimot fra dalene langt oppi ettellerannet sted, så har du nok rett i at de fleste gifter seg unge, og da spesielt damene.

Jeg har overhodet ikke inntrykk av at det er vanlig her jeg bor. Dvs, jeg VET at det ikke er vanlig i denne delen av landet.

Jeg bor i Oslo, vil ikke kalle det dalene langtoppi. Om 50% av alle forhold tar slutt så betyr det også at 50% varer. Jeg synes du ser veldig negativt på saken, eller kanskje du er sjalu? Jeg vet bare at jeg nå har en samboer som jeg elsker og som elsker meg, og vi har det godt sammen. Hva så om det tar slutt i morgen, neste år eller om 10 år? Det vet vi ikke, så hvorfor bekymre seg om ting som kanskje aldri skjer. Man blir ikke akkurat lykkelig av å være pessimistisk.

Annonse

Jeg bor i Oslo, vil ikke kalle det dalene langtoppi. Om 50% av alle forhold tar slutt så betyr det også at 50% varer. Jeg synes du ser veldig negativt på saken, eller kanskje du er sjalu? Jeg vet bare at jeg nå har en samboer som jeg elsker og som elsker meg, og vi har det godt sammen. Hva så om det tar slutt i morgen, neste år eller om 10 år? Det vet vi ikke, så hvorfor bekymre seg om ting som kanskje aldri skjer. Man blir ikke akkurat lykkelig av å være pessimistisk.

Jeg er ikke pessemistisk, men forsvarer bare det med ikke å nødvendigvis måtte gå inn i noe forhold med en gang, men heller kunne nyte livet med forskjellige personer i ny og ne.

Jeg tror dette kommer godt med i forhold til senere, når man har lyst til å slå seg til ro, for ikke å snakke om at man finner noen å slå seg til ro med.

Jeg har aldri hatt noe stort behov for å være i et seriøst forhold, noe jeg vet ikke er så veldig normalt, og derfor er jeg selvsagt ikke sjalu heller.

Mulig jeg ser annereledes på det om noen år, når jeg eventuelt møter den rette. Jeg har trodd jeg har gjort det noen ganger, men når jeg fortsatt sitter med den følelsen jeg nå sitter med, blir kvitt kjærlighetssorg omtrent over natta, osv, så betyr vel det bare at jeg har tatt feil de gangene jeg tror jeg har møtt den rette.

Inntil jeg finner henne så trives jeg i det minste veldig godt som nå, og jeg ser ikke problemet ved å ha elskerinner, samt tilfeldig sex i ny og ne.

Jeg er ikke pessemistisk, men forsvarer bare det med ikke å nødvendigvis måtte gå inn i noe forhold med en gang, men heller kunne nyte livet med forskjellige personer i ny og ne.

Jeg tror dette kommer godt med i forhold til senere, når man har lyst til å slå seg til ro, for ikke å snakke om at man finner noen å slå seg til ro med.

Jeg har aldri hatt noe stort behov for å være i et seriøst forhold, noe jeg vet ikke er så veldig normalt, og derfor er jeg selvsagt ikke sjalu heller.

Mulig jeg ser annereledes på det om noen år, når jeg eventuelt møter den rette. Jeg har trodd jeg har gjort det noen ganger, men når jeg fortsatt sitter med den følelsen jeg nå sitter med, blir kvitt kjærlighetssorg omtrent over natta, osv, så betyr vel det bare at jeg har tatt feil de gangene jeg tror jeg har møtt den rette.

Inntil jeg finner henne så trives jeg i det minste veldig godt som nå, og jeg ser ikke problemet ved å ha elskerinner, samt tilfeldig sex i ny og ne.

Men du har jo nettopp sagt at et langvarig forhold er det ideelle? Du må kanskje bestemme deg. Jeg har ikke behov for å slå meg løs først, jeg har det akkurat slik jeg vil ha det.

Men du har jo nettopp sagt at et langvarig forhold er det ideelle? Du må kanskje bestemme deg. Jeg har ikke behov for å slå meg løs først, jeg har det akkurat slik jeg vil ha det.

Et langvarig forhold er det ideele i forhold til at sexen skal bli best mulig, men det var vel ikke bare sex vi snakket om her?

Hvis jeg møter "den rette" så vil jeg ha et langvarig forhold, men inntil da klarer jeg meg utmerket som nå, og jeg savner ikke engang å være i et forhold.

Det har jeg vel aldri gjort, med unntak av et par dager etter at forhold har blitt brutt.

Et langvarig forhold er det ideele i forhold til at sexen skal bli best mulig, men det var vel ikke bare sex vi snakket om her?

Hvis jeg møter "den rette" så vil jeg ha et langvarig forhold, men inntil da klarer jeg meg utmerket som nå, og jeg savner ikke engang å være i et forhold.

Det har jeg vel aldri gjort, med unntak av et par dager etter at forhold har blitt brutt.

Men, da er vi jo lykkelige begge to da. *S*

Det er vel ikke mer uvanlig å ikke ønske et langvarig forhold som å ikke ønske ONS, vi er jo alle ulike. Men jeg tror at når man har blitt 40-50 så kan det kanskje bli ensomt å ikke ha en fast partner og barn. Kanskje er man ikke så lekker lenger at man får seg ONS heller. *ler*

Men, da er vi jo lykkelige begge to da. *S*

Det er vel ikke mer uvanlig å ikke ønske et langvarig forhold som å ikke ønske ONS, vi er jo alle ulike. Men jeg tror at når man har blitt 40-50 så kan det kanskje bli ensomt å ikke ha en fast partner og barn. Kanskje er man ikke så lekker lenger at man får seg ONS heller. *ler*

Det har du nok rett i, men siden jeg ikke har blitt 40-50 enda, så har jeg ikke kommet så langt i tankevirksomheten! :)

Når det gjelder unger vil man nok også ha det etterhvert, selv om jeg ikke heller har kommet dit enda.

Det til tross for at unger er jævla kule dyr! :)

Det har du nok rett i, men siden jeg ikke har blitt 40-50 enda, så har jeg ikke kommet så langt i tankevirksomheten! :)

Når det gjelder unger vil man nok også ha det etterhvert, selv om jeg ikke heller har kommet dit enda.

Det til tross for at unger er jævla kule dyr! :)

Har ikke så veldig lyst på unger enda. Jeg kunne ideelt sett tenke meg å vente til tidligst 30, men siden samboerne min er ni år eldre enn meg og ikke vil være gammel pappa, så blir det nok en kompromiss der.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...