Keisersnitt

[smurf79]

Er 23 og gravid (jippiiii)!

Hat et alvorlig problem; jeg klarer ikke tanken paa en födsel (au, hjelp). Faar vondt bare ved tanken, og blir daarlig av aa se bilder av födsler....

Det er jo som aa presse ut en bowlinball gjennom et hull paa störrelsen med en hvalnött!

Keisersnitt; det er tingen for meg! Men kan jeg som er frisk, velge keisersnitt frivillig? Jeg er livredd for aa föde, og har faatt det for meg at jeg alt vil sprekke der nede, at jeg aldri mer vil kunne nyte samleie, at jeg skal blö ihjel, at ungen skal sitte fast i aapningen...dette er bare noen av marerittene jeg har om natten siden jeg fant ut at jeg var gravid...

Vet at det blir anbefalt vanlig födsel, og epidural fremfor keisersnitt saa lenge det ikke er noen fysisk fare for hverken mor eller barn. Men hva med psyken min da? jeg klarer ikke en födsel...

Er det mulig aa bestemme paa forhaand at man skal ha keisersnitt, og i saa fall, hva maa jeg da gjöre for aa faa det til?

Kan noen väre saa söte og snille og hjelpe meg....

[Gjest klem til deg]

Bor du i utlandet (pga tegnsettingen din)? I såfall har ulike land ulike rutiner og tilnærminger til dette.

Det viktige er at du snakker med legen din om dtte, og ber om henvisning til en lege som viser forståelse hvis din lege ikke gjør det. Det aller dummeste du kan gjøre, er å la tiden gå uten at du gjør noe med frykten.

Du kan få god hjelp, uansett om det ender med at barnet blir født vaginalt eller tatt med keisersnitt. Det finnes mange flinke mennesker som er eksperter på dette, så ikke gi deg før du får slik hjelp.

Du er ung og frisk og vil helt sikkert klare en fødsel fint, jeg er minst like stram og fin nedentil som jeg var før mine to fødseler, og blir du ikke det er det vanlig med små operasjoner som retter opp eventuelle skader etter fødsel. Man kan ta hyppige ultralyder på slutten, for å ta keisersnitt hvis det ser ut som om barnet blir veldig stort. Man kan få god smertelindring, med tidlig epidural som gjør at man har lite smerter (min andre fødsel var slik).

Og det er viktig at man har åpnet for og snakket sg gjennom de fleste muligheter, min søster skulle ha keisersnitt pga fødselsangst, men gikk allikevel igjennom et fødselsangstprogram og hun var mye mindre skeptisk. En uke før hun skulle ha keisersnittet, startet fødselen (tre uker før termin) og det gikk så fort at de ikke rakk noe keisersnitt. Da satte hun veldig pris på at hun hadde blitt drillet i fødselsangst og mestring av dette, slik at fødselen faktisk ble en fin opplevelse, til tross for at det ikke ble det keisersnittet hun hadde planlagt.

Ingenting kan planlegges helt i slike tilfeller, det vitige er at du får god hjelp slik at du får en fødsel som er optimal for deg, uansett om det blir keisersnitt eller vaginal fødsel.

[Maya]

Hei på deg!

Det første du må gjøre er å kontakte jordmor. Nå vet jeg ikke hvor du bor, men vet at det finnes noe som heter Gaia-prosjekt rundt om ilandet. Så jeg anbefaler deg å komme med i et slikt prosjekt.

Det går kun ut på at du alene snakker med jordmor, og hun kan da gjøre utrolig mye.

Selv gikk jeg hos en jordmor på Ullevål da jeg skulle føde denne gangen. Problemet mitt var litt annerledes enn ditt, da jeg MÅTTE ha keisersnitt og grudde meg noe helt forferdelig til det. Skikkelig angst hadde jeg.

Vi pratet gjennom hele vinteren og hun kunne også ha henvist meg til psykolog, men det ble ikke så ille for meg. Syns det å prate med henne hjalp utrolig.

Hun sa også at terskelen for å få keisersnitt er lav, og at kvinnen i bunn og grunn bestemte selv. Og det er jo en trøst for dere som er redde for å føde.

Når det er sagt, så har jeg ved begge mine fødsler lurt på hvorfor ikke kvinner vil føde normalt med epiduralbedøvelse, da man ikke kjenner noen ting med det. Men det får jeg vel ingen svar på ) Uansett skjønner jeg alle som sliter med fødselsangst, men mitt råd er i alle fall å prate med noen. Det hjelper, og det hjalp meg enormt!

Hilsen og lykke til fra Maya