Begjær eller forelskelse

[Gjest bare25]

Jeg er 25 år gift og har 1 barn på 3 år. Jeg har lenge gått og kikket på gutten over gaten (21-22 år), men nå tror jeg at jeg holder på å bli gal.

Jeg må få si at forholdet til mannen min har vaklet lenge, og at vi nylig bestemte oss for å gi oss selv en ny sjanse (usikker på om det var riktig). Og nå har jeg plutselig fått en hel masse følelser for "nabo"-gutten. Han har den deilige kroppen. Jeg får sommerfugler i magen når jeg ser han. Mine fantasier om han blir bare mer og mer "kinky". Og jeg får han ikke ut av hodet, jeg tenker på han hele dagen , fra morgen til kveld.

Jeg er litt redd meg selv, for med de følelsene jeg har for han nå er jeg redd at hvis anledningen bydde seg, så ville jeg ha benyttet meg av den (koste hva det koste vil).

Tror kanskje dette er mer begjær enn forelskelse, for det gjør meg helt vill.

Noen gode råd ?

Jeg som er 25 år har begynt å føle meg gammel. Det er rutiner hver eneste dag, livet er kjedelig . Jeg føler ikke at jeg lever, men bare eksisterer. Min mann er 10 år eldre enn meg og han tar liver mer med ro. Jeg føler meg egentlig full av liv, men må på en måte undertrykke det for at han skal være blid og fornøyd. Jeg er impulsiv og tenker ofte ikke på konsekvensene av det jeg gjør før etterpå. Mannen min sier han er impulsiv han også, men han må planlegge det først. Hallo!! Da er man jo ikke impulsiv i det hele tatt.

Jeg er 25, men føler meg noen ganger som 45.Jeg vil leve livet.

Noen som har hatt det likedan ?

[Gjest carlina]

Du sier du er 25 og vil leve livet..Man kan da vel leve livet selv om man er gift?

Klart hvis du mener det å gi etter for lysten på andre er å leve livet,skulle du aldri ha satt din fot i kirka den dagen du giftet deg!

[amber sun]

Sannsynligvis er det begjær, som du sier. Du vet vel også selv at selv om det kanskje vil være spennende å få en elsker nå, så vil spenningen forsvinne etter en tid. Ingen spenning varer evig, og så er du tilbake der du starta, bare med en annen.

Du vil ha råd, vel, nyt fantasiene. Det er ingenting galt i å ha fantasier, så sant en ikke risikerer familie og det at dere vil gi forholdet en ny sjanse. La fantasiene være det de er, begjær og ønske om mer spenning/noe annet, og la det forbli det. Det beste er jo om du kan overføre det til forholdet til mannen din (du trenger jo ikke akkurat å fortelle ham om disse fantasiene, da), men la det spice opp ting litt, hvis du skjønner.