forbudt kjærlighetssorg

[Gjest -stort tomt hull inni meg]

Hei!

Jeg har slitt lenge i ekteskapet mitt, og på sett og vis funnet ut at dette ikke går. Det tar tid å få ordnet en del praktiske ting, så i mellomtiden er vi blitt boende sammen. Emosjonelt har jeg overlevd ved å ha en del dagdrømmer jeg vet jeg ikke burde hatt. Jeg har i perioder slitt med å bli kvitt følelser for en annen mann, ikke minst for å kunne avslutte mitt ekteskap på en mest mulig renhårig måte. Den andre mannen har også slitt i sitt ekteskap, og vi har vært enige om å ikke gjøre noe mer ut av de følelsene vi har, da ingen av oss tror at utroskap fører til noe godt.

Men nå har den andre funnet en ny kjæreste, og sagt fra til familien at han vil skilles. Og jeg er plutselig rammet av en sorg jeg ikke "får lov til" å snakke om. Ingen jeg kan fortelle dette til, ingen steder jeg har lov til å gråte og jeg har ingen "legitim" grunn til å være sjalu. Hva gjør jeg da? Trodde jeg hadde blitt ferdig med dette, og har også fortalt min mann om de følelsene jeg har hatt, så han kjenner for så vidt litt til dette. Men nå kan jeg ikke gå til ham og øse min kjærlighetssorg ut over ham, det vil jeg ikke utsette ham for. Hva gjør jeg? Antar andre med erfaringer fra utroskapsforhold også har opplevd liknende "forbudte" sorger, hvordan kom dere over dem?

[Gjest carlina]

Tiden leger alle sår,er ett meget godt og sanneferdig ordtak!

Fyren du sørger over ikke verdt dine tårer.

Når man bryter ut av ett ekteskap trenger man tid for å finne seg selv..bruk den godt!

[Gjest Jeana]

Tiden leger alle sår,er ett meget godt og sanneferdig ordtak!

Fyren du sørger over ikke verdt dine tårer.

Når man bryter ut av ett ekteskap trenger man tid for å finne seg selv..bruk den godt!

Jeg forstår deg veldig godt.Det er forferdelig tungt å ha en sorg som man ikke kan dele med noen andre.Kjærlighets sorg er forferdelig tøft, og jeg ville ha snakket mer med denne mannen for å få bekreftet om han ikke har noen interesse for deg lenger. Først da kan du gå videre med livet ditt.

Uansett er det sikkert lurt å la mannfolk være mannfolk for en stund , og bare konsentrer deg om deg selv.

Vet ikke hva mer jeg kan si,

men lykke til, jeg vet akkurat hvordan du har det

kvalmen vil gå over (hvis du har den)

[Carisma1365380365]

Jeg forstår hvor vanskelig du må ha det. Men jeg tror ikke det hadde vært så lurt å gå fra din eksmann rett i armene på en ny. Men du sørger nok også fordi du føler deg alene i verden, og fordi du ikke lenger "har noen" som venter på deg og som kan støtte deg når du er skilt fra mannen din.

Jeg har egentlig ingen gode råd, fordi jeg kjenner ikke resten av historien din. Men ut fra mitt ståsted virker det som om du trenger litt tid for deg selv. Knytt sterkere bånd med familie og venner og bruk dem til å komme over tapet av denne mannen. Kanskje han ikke var rett for deg uansett.

Det går nok over pussycat. Du må bare prøve å være sterk.

Med beste hilsen fra

[naiv]

Når du føler sterk trang til å snakke om dette - bruk venninnene dine. Hvorfor skal en ha venninner hvis en kan bruke dem til noe slikt?

Ellers bør du pleie deg selv så godt du kan. Noen ganger er det tillatt å være egoistisk.

[favn]

Din kjærlighetssorg er like legitim som andres.

Bruk din beste venninne eller kanskje en søster for samtaler og tårer. Kunst og kultur, kafeer og generelt godt stell med deg selv er bra. Ta godt vare på evt. barn og gjør det som må gjøres for å avslutte samlivet med han du er gift med.

Livet går videre, smått om senn. I mellomtiden går det mye opp og ned. Det er lov å sørge, men ikke forbli i sorgen.

Lykke til.