usikker på om jeg skal satse

[Gjest beveren]

Jeg har nettopp truffet ei ny jente. Hun er like gammel som meg, og har ei jente på 6 år fra et tidligere forhold. vi er på god vei til å fylle 30 begge to. Jenta er forsåvidt søt og grei. og har ennå ikke funnet noe med henne som støter meg. praten går greit og alt virker som det går greit. Vi har begge vært single over en lang tid, og savner vel noen å dele livet med.

MEN. så kommer det et men....

Jeg vet ikke om det er dette jeg vil? Jeg har vært reserve pappa før, så jeg tror ikke det skulle bli noe problem.

selv om jeg lenge har ønsket noen å dele tiden min med, så er det noe med meg som sier at jeg bør fortsette alene en stund til. Sier jeg farvel til situasjonen, så regner jeg med at jeg vil angre.

Føler ikke jeg har så mye å gi i et forhold?

Så er spørsmålet... skal jeg satse, eller skal jeg la være?

[Pappa Bjørn]

Det blir mange ting å tenke på , det forstår jeg. Det høres ut som om du er klar og som om dette er noe fint mellom to voksne mennesker som vil fungere.

Det høres også ut som om du virkelig har lyst men egentlig bare vil ha aksept fra andre noe ingen egentlig er i stand til å gi deg. Høres kanskje brutalt ut, men dette er en avgjørelse du er nødt til å ta selv ut i fra følelser, fornuft og forutsetninger.

u sier du trolig vil angre om du lar være, og det stemmer nok. Du vil nok alltid lure på hva du har gått glipp av og om du ga opp uten å ha forsøkt. Slik må du ikke tenke. Dersom du virkelig er usikker så er det kanskje ikke så dumt å legge det på is siden det er barn involvert. Det synes jeg er det viktigste her. Både du og denne jenta kommer som nummer to, fordi barnet og dets situasjon må komme først.

Dette var kanskje ikke hverken gode råd eller den oppbackingen du behøver, men dette er jo et seriøst skritt å ta slik at det er nok lurt å snike realiteten inntil den fantastiske følelsen av å være forelsket.

Du høres ut som en fornuftig fyr, og det høres ut som 2 flotte jenter du har med å gjøre her, så grunnlaget for avgjørelsen er vel helt topp eller hva?

Tenk og føl, ta en veloverveid sjanse om noe kan kalles det. Husk at forelskelse er noe som oppstår brått, mens fælelser og tillit opparbeides. Det finnes derfor ikke noe fasitsvar på forhånd, men like mye hva dere gjør det til underveis.

Lykke til. Håper du blir lykkelig med det du måtte velge.

Hilsen

[Gjest rota]

Innerst inne vet du hva du vil, men trenger støtte. Så hvis du spør deg selv om hva du ønsket vi her skulle svare, så vet du hva du skal gjøre.

Ønsket du at vi skulle svare:

Bare sats i vei?

eller dropp hele greia?

[favn]

Jeg synes du skal spørre deg selv om du elsker henne eller om dette handler om å finne noen å dele regninger, vaskemaskin og lørdagskos med?

[Gjest beveren]

Det blir mange ting å tenke på , det forstår jeg. Det høres ut som om du er klar og som om dette er noe fint mellom to voksne mennesker som vil fungere.

Det høres også ut som om du virkelig har lyst men egentlig bare vil ha aksept fra andre noe ingen egentlig er i stand til å gi deg. Høres kanskje brutalt ut, men dette er en avgjørelse du er nødt til å ta selv ut i fra følelser, fornuft og forutsetninger.

u sier du trolig vil angre om du lar være, og det stemmer nok. Du vil nok alltid lure på hva du har gått glipp av og om du ga opp uten å ha forsøkt. Slik må du ikke tenke. Dersom du virkelig er usikker så er det kanskje ikke så dumt å legge det på is siden det er barn involvert. Det synes jeg er det viktigste her. Både du og denne jenta kommer som nummer to, fordi barnet og dets situasjon må komme først.

Dette var kanskje ikke hverken gode råd eller den oppbackingen du behøver, men dette er jo et seriøst skritt å ta slik at det er nok lurt å snike realiteten inntil den fantastiske følelsen av å være forelsket.

Du høres ut som en fornuftig fyr, og det høres ut som 2 flotte jenter du har med å gjøre her, så grunnlaget for avgjørelsen er vel helt topp eller hva?

Tenk og føl, ta en veloverveid sjanse om noe kan kalles det. Husk at forelskelse er noe som oppstår brått, mens fælelser og tillit opparbeides. Det finnes derfor ikke noe fasitsvar på forhånd, men like mye hva dere gjør det til underveis.

Lykke til. Håper du blir lykkelig med det du måtte velge.

Hilsen

Takk for fint og langt svar Pappa Bjørn. Du har rett i at det er to flotte jenter jeg har med å gjøre. Noe av grunnen for at jeg er usikker, er nok at det er barn med i spille.Jeg er ikke intresert i å bryte tilliten til et barn, så jeg må nok ta dette som en prosess, og veie mine trekk nøye. Kanskje jeg leter etter (godkjennelse) fra andre før jeg satser fullt ut. Men etter å ha levd et godt singelliv i 2 år, så er det en stor innstilling å plutslig skal bli 3. Jeg får ta tiden til hjelp:-)