Hjemmeværende mødre late? (eller er det mennene som ikke forstår?)

[Gjest Ikke Så Lat]

Åååh, nå er jeg så sint og frustrert. Hva er det med menn, som mener at deres hjemmeværende koner med barn, bare sitter på ræva og ikke gjør noe som helst?

Skal si en ting, og det er at dere menn der ute som mener det, vet ikke hva dere snakker om!

Jeg er hjemmeværende med 2 barn. Eller, dvs, den eldste går på skolen, og den minste på 6 mnd er hos meg hjemme. Jeg ordner med ungene 24 t i døgnet. Og jeg regner med at de fleste mødrene her vet at å ha barn, spesielt små barn, krever mye tid og energi. Jeg har ikke så mye tid og overskudd til å ta alt husarbeidet, pluss alt annet. Jeg får jo gjort noe innimellom, men det ser mannen min aldri. Når han kommer hjem gidder han ikke å hjelpe til, og det virker på meg som at han synes det er et ork å ta minsten litt, skifte bleie eller noe.

Mannen min kommer hjem fra jobben, han har ikke all verdens krevende jobb. Han forventer middag når han kommer, og han vil helst ligge nedpå litt for å hvile en times tid etter mat. Det er greit.

Jeg blir så oppgitt når jeg spør om han kan hjelpe til litt, for han mener jo at det er mitt ansvar, jeg går jo ’bare der hjemme’. Men vi bor jo begge to her, og jeg mener at vi begge har ansvaret for å ha det litt ordentlig og koselig hjemme. Han kan i det minste hjelpe litt til. Men i stedet må jeg ta alt. Og siden jeg ikke får til det uten å forsømme barnet, blir det heller til at det ikke ser så pent ut. Jeg er kanskje dum som setter barna først.

Så hva mener dere? Fedre og mødre???

Er jeg lat, eller er det bare mannen min som er det?

Kan noen andre enn meg bekrefte at vi ikke bare sitter på rumpa og glaner? (i så fall skriv det ned, så jeg kan vise mannen min det!)

På forhånd tusen takk

[smurf79]

Det höres ut som du har nok aa gjöre hjemme, og at mannen din er en smule lat som ikke hjelper deg.

Men for aa väre ärlig, saa finnes det mange hjemmevärende mödre som ikke gjör saa veldig mye hjemme: sier ikke at du gjör det, men en del andre.

Tar man seg en tur til byen paa formiddagen, ser man som regel en del mödre med barnevogner rundt om paa kafeene, og det er de samme som sitter der opptil to tre ganger pr uke. Og da maa jo en del menn stille seg det spörsmaalet paa hva disse kvinnene egentlig gjör hele dagen, naar de kommer hjem fra jobb og ikke er som det skal väre hjemme!?

Selv er jeg nettopp blitt gravid og sliter med morgenkvalme. Er sykemeldt fra jobb, da min jobb er krevende for kvinner som er gravide. KLarer ikke aa fungere för langt utpaa dagen, og föler meg egentlig lat!

Heldigvis har ejg en mann som er medfölende, og som vet aa bidra hjemme.

vet at det finnes en del menn, som forventer aa faa maten paa bordet naar de kommer hjem fra jobb, uten aa tenke paa at kona muligens har hatt det töft hjemme, med en sykt barn, barn som kommer hjem fra skolen og skal ha hjelp med lekser etc.

Nei, du er ikke lat, men mannen din er ufölsom.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg mener det finnes begge deler, noen gjør mye mens andre bare lar det flyte. Har flere venninner som ikke akkurat er så veldig huslige.Men jeg er enig med deg at mannen også må bidra hjemme selv om han går i jobb. Vi har 5 barn og jeg er hjemmeværende. Det meste faller på meg, men når han kommer hjem så hjelper han til så godt han kan. Noen lur etter middag hadde jeg ikke godtatt. Jeg er også trøtt når han kommer hjem, så hvis det var noen som skulle hvilt seg da, var det meg. Da får han heller legge seg tidligere. Som sagt, alt husarbeid er det jeg som gjør. Stell av ungene også og jeg lager middag hver dag. Så han har ingenting å klage på. Huset er strøkent hver dag, men det er for det at jeg liker og ha det ordentlig. Jeg syntes det går fint og ta meg av barn og hus.Barna er: 11, 7, 3 og tvill. er 1 år. Det blir jo også mye klesvask, men det er det også jeg som tar.Han leker masse med barna og tar dem med ut hver dag når han kommer hjem. Så at det meste faller på meg er helt greit.

[mrxx]

Om du er lat eller ikke er umulig for meg å si noe om. Det er hjemmeværende som ikke gjør stort heller. Dette kommer helt an på hvor ryddig huset er og om du gjør det som skal gjøres.

Men holder du huset rent, rydde, vasker klær følger opp barna, lager mat osv, så er dette en kjempejobb.

Du kan jo la mannen din ha ansvaret på kveldstid en ukes tid, så ser han hvor mye jobb dette er.

For ikke så lenge siden var kona borte i ei uke, jeg fikk barna på skolen og gjorde ellers det jeg nevnte ovenfor. Må legge til at jeg var i full jobb, men det var ikke mye avslapping om kvelden da. Det var utrolig stress både morgen og kveld.

I og med at du er hjemmeværende så er det riktig at du skal gjøre mer enn han, men han må også ta sin del av byrden på kveldstid. Det er jo ikke riktig at du skal jobbe fra du står opp til du legger deg, mens han skal jobbe på dagtid og ha fri hele kvelden.

Men det kommer litt an på om han kanskje gjør andre ting på kveldstid som også er nødvendig å få gjort. Jeg vet jo ikke hvordan arbeidsfordelingen deres er.

[serendipity]

Syntes de fleste mødre som går hjemme gjør en kjempejobb. Selv jobber jeg nettopp fordi min tolmodighet ikke er så stor at jeg hadde orket å gå hjemme med barn.(Innrømmer at jeg gjrene skulle ha jobbet mindre enn 100%, men det går ikke med min jobb, og ettersom jeg trives er det greit).

Som noen kommenterer i andre innlegg her om "Kafè mødre", er jeg enig i at hver dag, kanskje er litt i overkant, men noen ganger i uken er overhodet ikke for mye. Hjemmeværende trenger faktisk å møte andre voksne også. Mannen har jo "voksen omgang" på jobben.

Så lenge du lager mat, og steller barna syntes du godt også kan forlange minst en frikveld i uken hvor du kan få gjøre akkurat det du vil. ( Om det ikke skjærer seg med evt. amming da). Dra rett etter middag og la"gubben" rydde opp etter middag, leke med barna og så legge de.. Kom for all del ikke hjem før etter at begge barna sover.

Det er deg vel unt!!!