Samboerskap og økonomi

[molli]

Nå sånn. Jeg skjønner poenget.

Men jeg er nå av den oppfatning at den tilliten skal ligge der i det man flytter inn.

Hvis ikke kan det fort bli til at disse vanene med "jeg , meg og atter meg" fort blir med som nissen på lasset når ungene er født.

Om man er så usikker på om forholdet kommer så langt som dit, så kan man heller drite i å flytte inn sammen, og unngå krangelen om hvem som betaler hva.

Det er nå min mening da.

"...heller drute i å flytte sammen".

Men gjør folk det da? :-) Neida. Folk flytter faktisk sammen etter en helg!

[Gjest Novembermom]

Dette er en type fordeling som dessverre mange samboerpar bruker. Han betaler alt av verdi, du betaler ting som blir brukt opp. Hvis dere da skulle gå fra hverandre sitter han da med hus, bil og hva det måtte være, mens du da bare har betale mat som dere allerede har spist og noen bøker. Jeg hadde i hvertfall aldri akseptert en slik fordeling.

Det er sånn det må bli.

Vi kan ikke gjøre det på noen annen måte.

Han får utbetalt 3 ganger mer enn det jeg får, så det sier litt om hvordan forderlingen må bli. Og sånn kommer den alltid til å bli.

For når jeg får meg jobb, så kommer de pengene til å gå til betaling av to barnehageplasser og resten til mat.

Så da må han fremdeles betale alt av verdi. Fordi jeg nettopp ikke kommer til å ha så forferdelig mye igjen etter barnehagebetaling.

Og alt vi eier, eier vi sammen.

Ting vi får, kjøper osv, har vi sammen, så dette blir fordelt likt hvis vi skulle gå i fra hverandre.

Og vi er nå også forlovet og skal gifte oss, så da eier jo vi alt sammen uansett.