En Helvetes vanskelig tid!

[Gjest Livet er tøft!]

Hei alle sammen!Jeg har skrevet noen innlegg her tidligere om et brutt ekteskap pga overlapping.Min kone har altså overlappet og kjørt dobbelt i et år.Livet nå er veldig vanskelig for hele familien inkludert sviger familie og annen familie og ikke minst barna.(3stk 14-12-7)alle jenter.I januar da min kone fortalte meg om sine svalne følelser for meg og at vi skulle se an et halvt år frem for at kanskje vi klarte å reparere dette samlivet ble vi også enige om at jeg skulle sterilisere meg.(jeg skulle selfølgelig ikke tenkt tanken engang)Men hun ville slutte med p-pillen for som hun sa at hun hadde nå tatt pillen i 23 år og nå var det nok.Men som jeg sa til henne at hvis det ikke skulle bli oss i fremtiden så ville jeg ha en familie.Jeg er svært glad i barn og hvis jeg treffer en kvinne som ikke har det så vil jeg gi henne det.Vel våren gikk og jeg var "sikker" på at vi ville fikse samlivet.Hun fortsatte å treffe denne andre på en arena 10 mil unna og latet som alt var ok hjemme.I juni måned steriliserte jeg meg for oss og i juli måned ble hun avslørt.I denne tiden etter dette har vi vært gjennom samlivsrådgiving(bare tull)fordi hun hadde allerede flyktet fra ansvaret sitt.Jeg har bebreidet henne for at hun ikke varslet meg om dette og jeg fikk bare et svar tilbake om at jeg var 43 år og allerede hadde en datter.Jeg fikk sjokk!! hvis hun har planlagt et nytt samliv kan hun vel ikke bestemme hva jeg skal gjøre med min fremtid!Jeg er vel fortsatt i en sjokkfase fordi at hun (mens jeg bor hjemme enda) fikk "elskeren" sin til å kjøre seg hjem til vår eiendom og hun hoppet av på utsiden slik at sjansen for at barna ville være der var "stor".Halve denne uke har hun vært hos "ham" og de eldste barna har vært satt bort til venner av henne(de to eldste er ikke mine) og jeg har hatt vår datter hjemme.Hun har ikke ringt en gang og har til barna gitt to forskjellige forklaringer på hvor hun er.(de skjønner selvsagt at hun er hos ham)Jeg er mildest tatt sjokkert over hvor ansvarsløs det går an å bli i en slik forelskelse!Kan man bli så forelsket at man fullstendig mister fotfeste? og hva gjør det med barna når de opplever at mor lyver og oppfører seg slik? Jeg setter pris på alle vinklinger nå for dette er helt på randen av all sunn fornuft! Hilsen en sjokkert familiefar.

[Nyco]

Skaff deg en helsikes dyktig skilsmisseadvokat, sørg for at du sitter igjen med mest mulig av penger, ting og unger.

Og fortsett livet ditt på dine egne premisser.

Skal du sitte og vente til hun finner ut av ting, eller stole på hva hun sier, så ender du garantert opp som en fattig faen og ser ungen to helger i måneden.

[afytos]

Nå sitter jeg selv litt på vent i en seperasjonstid, og vet at det er vanskelig å se sin egen situasjon og bli ferdig m forholdet. Jeg ville ha lyttet til Nycos råd. Uggent det kanskje lyder. Men denne damen har ikke rent mel i posen og inntil hun oppdager at hun har driti seg ut, så må du gardere deg på alle plan.

Når det gjelder steriliseringen, så synes jeg det var litt naivt av deg. Hva slags dame fremmer et slikt "krav" i en tenkepause. Det henger ikke på greip synes jeg. Men er det ikke mulig å reversere dette på menn? Tenk på det du.

Klem fra meg til deg (hvis du ønsker det!??)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Slik du beskirver historien din er det all grunn til at du snarest ber din kone om å velge, deg eller elskeren. Du har sannelig måttet tåle hennes dobbeltkjør lenge. Men vet du hva du selv vil nå? Hvis du fremdeles vil jobbe for å få henne tilbake, må du nok fortsatt være tålmodig og la forelskelsen (til elskeren) brenne noe ut, og så komme i posisjon med henne for å finne ut om det er en ny plattform for fortsatt samliv for dere to videre.

Hvis du ikke orker mer av hennes dobbeltspill og lureri, kan du ta et oppgjør med henne, enten muntlig, eller skriftlig hvis du får sagt mer på den måten. Jeg anbefaler alltid å avklare situasjonen ved å få frem hvordan ekteskapet er i dag, begrunn hvorfor du ikke orker mer, og forsøk å forklare mest mulig. Det hjelper både deg og henne i fremtiden.

Du spør om en forelsket kan miste fotfeste. Svaret er: ja. Dessverre kan forelskelse gjøre oss fullstendig blinde og irrasjonelle.

Du spør også hva mors kjæresteri kan gjøre med barna. Barn gjennomskuer foreldre som jukser og lurer dem. Samtidig vet vi at barna tviholder på begge sine foreldre, fordi det er deres mamma og pappa uansett.

[Gjest Susann]

Huff, dette hørtes ille ut! Stakkars barn! OG deg! Når jeg leser sånt, skammer jeg meg over mitt eget kjønn, at det går ann! Men det gjør det tydligvis, har akkurat en nabodame som har reist fra sine tre barn! Hun har bare overlatt de til mannen sin! Jeg skjønner ikke hva disse damene tenker på? Men en dag kommer, hvor forelskelsen blir til hverdag og dagene blir akkurat som før, da kommer de sikkert krypende igjen, og har nok ødelagt mye for seg selv, og særlig for barna.

Det er jo det som er så trist, at det går hardt utover barna!

Håper inderlig at det ordner seg for deg, at du finner en som elsker deg og som du kan ha det mye bedre med! For jeg hadde ikke holdt ut å ha de som du har det nå! Sett et ultimatum til henne, at hun må flytte etc. kanskje hun våkner? Jeg hadde i alle fall ikke villet se henne i nærheten hadde jeg vært deg!

Lykke til, håper det ordner seg til det beste for deg!

Stor klem