Ulykkelig nygift

[Gjest leimeg!]

Har nettopp giftet meg med Drømmemannen! Problemet er at nå er han helt forandret. Virker som han er fornøyd nå når han er gift. Han er ikke opptatt av meg lenger, småirritert og bryr seg ikke lenger om dusjing og tannpuss! Kan liksom ikke flytte ut eller sånn like etter bryllupet???

[Gjest poh]

Flytte ut pga dårlig dusjing og tannpuss!?Nå skjønner jeg det at det kan ikke være bare det?? Legg bagateller til siden, og heller ta opp problemene. Småting som irriterer over lengre tid kan fort bli noe stort.Inngå kompromiss.Hvis du har noen vaner/uvaner han misliker retter du på dem mot at han retter noen av sine.En ting mot en annen. Eller er det større problemer!?

[Florence]

Er han deprimert av en-eller-annen grunn? Depresjon kan medføre slapp personlig hygiene.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei leimeg!

Det var trist å lese brevet ditt om skuffelsen din i tiden rett etter bryllupet. Jeg antar at forventningene dine har fått en skikkelig knekk.

Det er ikke uvanlig at det blir en nedtur hoe en av partene i humør og trivsel rett etter at ekteskapet er feiret. Jeg vil likvel råde deg til ikke å legge for mye i det du ser. Ta tiden litt til hjelp. Snakk med han om tenner og dusjing. Gi rene beskjeder. Så får du håpe at dere lever dere sammen, og lærer å ta hensyn til hverandre ettersom hverdagene kommer.

Vennlig hilsen

[Gjest leimeg]

Takk for svaret!

Fortalte vel ikke at vi tidligere var samboere og har et barn sammen. Før ekteskapet var han veldig hjelpsom og hyggelig mot meg. Nå legger han seg på sofa`n etter middagen, må slappe av hele tiden. Men ringer det en kamerat kan han fort komme seg opp, og dra ut.

Når jeg tar opp dette med ham avviser han det jeg sier. Jeg føler at han ikke er åpen for noen diskusjon.

I går kveld sa jeg til ham at vi må snakke sammen, da tok han opp telefonen og ringte sin mor. De hadde vel pratet rundt en times tid da jeg gikk og la meg. Jeg forstod det som han prøvde å unngå meg.

Det er heller ikke sex livet jeg savner, men det fellesskapet jeg følte med ham før. Den "kjærligheten" vi følte for hverandre.

Jeg savner at han kan gi meg et smil. Er vi sammen med folk strykker han på meg hele tiden, nusser meg og er så god.

En gang tok jeg det opp med ham, hvorfor gjør du dette bare ute blant folk. Da fikk jeg høre at jeg var en løgner. Jeg skal vel stå ut jeg, men jeg føler jo at selvfølelsen min har fått en knekk!

mvh