Jeg giftet meg med den nest-beste...

[Gjest Kristian f.eks]

Det er omtrent et år siden jeg giftet meg nå. Den dama som i dag er min kone, fant jeg noen måneder etter et tøft brudd med min eks.Jeg gikk litt hodestups inn i dette nye forholdet, men valgte gi en ny dame en sjanse.

Etter en tid i dette forholdet, kjente jeg at det var mange ubearbeidede ting fra forholdet med eksen. Så jeg valgte være litt for meg selv.

Jeg lurte på om jeg skulle ta kontakt med min eks, for jeg kjente jeg fremdeles elsket henne. Jeg tok kontakt skriftlig, men fikk ingen respons. Jeg ville ikke prøve for mye, så jeg gikk i mellomtiden tilbake til min nye kjæreste. DA tok eksen kontakt. Hun hadde ikke fått beskjedene mine før nå....

Vi ble likevel enige om å møtes, og møttes på en cafè. Møtet var sterkt. Jeg holdt henne i hånda og vi fikk pratet ut om alt det som hadde vært så vanskelig. En skikkelig oppskværing, som endte med at hun ble med meg hjem. Vi satt i sofaen og holdt rundt hverandre, og sa hvor gla i hverande vi enda var.Men det var også alt som skjedde. På bordet mitt sto jo bilde av min nye kjæreste...

Da eksen min gikk ut av leiligheten min, visste jeg med meg selv at jeg alltid ville elske henne. Jeg hintet forsiktig om hvor hun var i livet nå, og lurte vel egentlig på om det kunne bli oss igjen. Jeg fikk vite hun elsket meg enda, men hun sa "Men nå har jo du gått videre i livet. Du har ny kjæreste..."...

Ja, jeg hadde ny kjæreste, og selvom jeg tenkte på min eks veldig mye, sendte henne en del eposter, meldinger på mobilen og slikt - så klarte jeg ikke si rett ut at det var henne jeg ville ha. Kontakten mellom oss ble gjenopprettet, men etter en stund måtte jeg bryte, for min nåværende kone likte det ikke.Det skle ut.

Et halvt år etter fridde jeg til min nåværende kone, og nå er jeg altså gift.

Gift med den nest-beste for meg.

Jeg tenker ofte på hvordan det kunne ha gått dersom jeg hadde sagt mine rette følelser til min eks, den gangen vi pratet ut. Jeg vet jo at hun der og da enda var gla i meg.Jeg tror hun er det enda, selvom også hun har ny kjæreste nå.

Vi bor i samme by, så vi ses i blant. Men min kone har vel senset noe, og liker ikke at jeg snakker med eksen. Så jeg lar det være.Men jeg savner henne. Veldig. Jeg elsker henne enda. Kan aldri glemme det vi hadde sammen, selvomn det var mye tøft.

Jeg sitter i dag med en flott kone. Hun er pen, men ikke så pen som....

Hun er snill og god, men kan ikke måles med ....

Jeg er vel i grunnen litt sår inni meg, fordi jeg har gått for den nestbeste jenta.

Og av og til brenner jeg inni meg etter å fortelle min eks hva jeg kjenner for henne...tilogmed i dag.

Dette er et lite råd til dere som står på tampen og skal forlove dere eller gifte dere:

Vit at dere gjør det rette. Vit at dama/mannen du gifter deg med er den BESTE, ikke den nestbeste.

Jeg har det vondt pga alt dette, men kan vel egentlig ikke gjøre så mye fra eller til mer...Jeg er jo gift...

[Nyco]

Du kan jo for eksempel skille deg og gi din kone en sjanse til å treffe en mann som VIRKELIG setter pris på henne!!

Makan til kluthue...bruke folk på den måten og tvinge dem og seg selv til å leve i et liksomforhold i årevis!

Og hvordan VET du at din ex ikke bare jatta med fordi hun ville du skulle henge etter henne??

Dette lukter ryggrad som en manet lang vei!

HRMF!

[Gjest Seline]

Du kan jo med letthet gjøre noe fra eller til. Skill deg! Du elsker jo en annen. Det er et svik uten like å gifte deg med en som ikke er nummer 1 for deg.

Dere har jo ikke vært gift så lenge, så gi dere begge to en ny sjanse ved å skille dere, så både kona di og du kan finne en dere virkelig elsker og er ment for. Det vil nok gå nedover med forholdet deres ganske fort uansett, med de tankene du har.. Et dårligere utgangspunkt for et ekteskap finnes vel ikke?

Du vil antakelig alltid føle at hun er nest best. Hun fortjener en som elsker henne akkurat som hun er.

[Gjest Kartoffel]

Her er det på tide å gro litt baller!

Du har tatt et valg - du har lovet et annet menneske å elske og ære til døden... Da får du stå ved det.

Glem ex-en. Det tar sikkert noen år, men følelsene vil kjølne hen etterhvert. Ikke tillat deg selv å sitte å tenke på hva som kunne ha vært - sjansen er stor for at du idealiserer et forhold som ikke var 100% likevel. Finn fram til teknikker for å styre tanker og følelser, så bedrer det seg.

Og elsk din kone. Elsk henne som om du hadde den mannlige hovedrollen i verdens mest romantiske film, dyrk henne som om hun var den mest utrolige kvinnen på jorden. Så vil du se at hun etter noen år faktisk blir det...

[favn]

Beklager, men du er ikke spesielt snill. Verken mot din kone, deg selv eller din eks.

[Gjest Kristian f.eks]

Du kan jo med letthet gjøre noe fra eller til. Skill deg! Du elsker jo en annen. Det er et svik uten like å gifte deg med en som ikke er nummer 1 for deg.

Dere har jo ikke vært gift så lenge, så gi dere begge to en ny sjanse ved å skille dere, så både kona di og du kan finne en dere virkelig elsker og er ment for. Det vil nok gå nedover med forholdet deres ganske fort uansett, med de tankene du har.. Et dårligere utgangspunkt for et ekteskap finnes vel ikke?

Du vil antakelig alltid føle at hun er nest best. Hun fortjener en som elsker henne akkurat som hun er.

Jeg er veldig glad i min kone, så er det sagt. Hun har vært så forståelsesfull og snill hele tiden, og hun er en fin jente.

Og da jeg fridde til henne var jeg innstilt på at dette var den jenta jeg ville ha. Dessuten elsker jeg henne jo på en eller annen måte, bare ikke så høyt som jeg elsker min eks...

Men jeg vet jo ingenting om hvordan det ville vært å bli sammen med min eks igjen, og ikke vet jeg om HUN kunne tenkt seg det. Derfor blir jeg hos min kone som jeg altså er gla i. Og som jeg tror jeg kan lære å bli enda mer gla i.

Min eks er ei nydelig jente jeg ikke forstår hvorfor jeg den gangen ga slipp på. Jeg var sliten tror jeg, og gjorde det slutt. Aldri har jeg angret så mye på noe.

Jeg kan ikke skille meg fra min kone. Jeg er av den oppftaning at ekteskapet bryter man ikke. Er noe litt tøft, så jobber man heller med det.

Jeg forstår innvendingene her, og at det kan høres ut som jeg svikter min kone, men jeg prøver å ikke gjøre det.

Jeg måtte bare få dette av hjertet, fordi det presser så på.

Det er ikke et innlegg der jeg spør om råd egentlig. For jeg velger bli hos min kone. Men at jeg alltid vil elske min eks, ja, det vil jeg nok.

Og ikke fordøm meg, for jeg ønsket virkelig at min kone skulle være nummer en, og hun var det vel da jeg fridde, men jeg har innsett jeg lurte meg selv litt...Og feil kan vi alle gjøre. Selvom det å gifte seg med feil person er vel drøyt, jeg vet det.

[carma]

Jeg skjønner at det sikkert er vanskelig for deg å leve som dette, men du kommer laaangt ned på sympati-lista her...

Stakkars kona di! Sett henne fri og gi henne sjansen til å være sammen med en som setter henne høyest og elsker henne dersom du ikke klarer å snu hodet ditt riktig vei!

Følelsen av utilstrekkelighet er grusom... Hun har ikke en gang fått den nest-beste.

[Gjest dimi]

Du er en TOSK!

Håper at kona di knuller nabo'n, og går fra deg - verden bør jo være enkel for idioter. Livet er jo så mye lettere, da...

[Gjest Kristian f.eks]

Her er det på tide å gro litt baller!

Du har tatt et valg - du har lovet et annet menneske å elske og ære til døden... Da får du stå ved det.

Glem ex-en. Det tar sikkert noen år, men følelsene vil kjølne hen etterhvert. Ikke tillat deg selv å sitte å tenke på hva som kunne ha vært - sjansen er stor for at du idealiserer et forhold som ikke var 100% likevel. Finn fram til teknikker for å styre tanker og følelser, så bedrer det seg.

Og elsk din kone. Elsk henne som om du hadde den mannlige hovedrollen i verdens mest romantiske film, dyrk henne som om hun var den mest utrolige kvinnen på jorden. Så vil du se at hun etter noen år faktisk blir det...

Dette var gode råd, Kartoffel, som jeg skal prøve følge. Jeg har ikke til hensikt å bryte ekteskapet vårt, for denne jenta mi er jo flott....Det er bare det at jeg har lurt meg selv litt. Jeg burde vært mer ærlig med både meg selv og min eks da jeg hadde sjansen før jeg fridde...

Jeg skal tenke gjennom dine kloke ord, og tenke på det du sa om at jeg kanskje idealiserer hva som kunne ha vært med min eks..

Huff, så mye motstand jeg får her. Ikke rart. Jeg har tabbet meg litt ut. Men som du sier; min kone KAN faktisk bli den dama jeg savner om jeg gir henne nok... :-) Kanskje...

[Gjest Seline]

Jeg er veldig glad i min kone, så er det sagt. Hun har vært så forståelsesfull og snill hele tiden, og hun er en fin jente.

Og da jeg fridde til henne var jeg innstilt på at dette var den jenta jeg ville ha. Dessuten elsker jeg henne jo på en eller annen måte, bare ikke så høyt som jeg elsker min eks...

Men jeg vet jo ingenting om hvordan det ville vært å bli sammen med min eks igjen, og ikke vet jeg om HUN kunne tenkt seg det. Derfor blir jeg hos min kone som jeg altså er gla i. Og som jeg tror jeg kan lære å bli enda mer gla i.

Min eks er ei nydelig jente jeg ikke forstår hvorfor jeg den gangen ga slipp på. Jeg var sliten tror jeg, og gjorde det slutt. Aldri har jeg angret så mye på noe.

Jeg kan ikke skille meg fra min kone. Jeg er av den oppftaning at ekteskapet bryter man ikke. Er noe litt tøft, så jobber man heller med det.

Jeg forstår innvendingene her, og at det kan høres ut som jeg svikter min kone, men jeg prøver å ikke gjøre det.

Jeg måtte bare få dette av hjertet, fordi det presser så på.

Det er ikke et innlegg der jeg spør om råd egentlig. For jeg velger bli hos min kone. Men at jeg alltid vil elske min eks, ja, det vil jeg nok.

Og ikke fordøm meg, for jeg ønsket virkelig at min kone skulle være nummer en, og hun var det vel da jeg fridde, men jeg har innsett jeg lurte meg selv litt...Og feil kan vi alle gjøre. Selvom det å gifte seg med feil person er vel drøyt, jeg vet det.

Det er nok ingen som fordømmer deg. Det er ingen forbrytelse å gifte seg med feil person, men det er jo forskjeller i hvordan man takler det..

Å holde ut av prinsipp står det ikke spesielt mye respekt av, synes jeg. Man har et ansvar overfor seg selv til å leve et ærlig og fullverdig liv. Du fratar din kone å vite hvordan ting egentlig henger sammen, dermed fratar du henne valgmuligheter som angår viktige punkt i hennes liv. Hadde hun visst sannheten er det jo liten sjanse for at hun ville giftet seg med deg, eller hva?

Jeg kan ikke forstå at du både tenker at du elsker en annen mer enn din kone, men på den annen side at du liker din kone godt nok til å forbli gift med henne. Det er ikke kjærlighet, det er bekvemmelighet for deg.

[Gjest Kristian f.eks]

Du er en TOSK!

Håper at kona di knuller nabo'n, og går fra deg - verden bør jo være enkel for idioter. Livet er jo så mye lettere, da...

Takk for gode ord, du :-(

Tror du ikke jeg vet at jeg har tabbet meg ut? Og tror du ikke jeg vet at det er vel drøyt å gifte seg med feil person?

... *trist*

Og sympati er jeg ikke ute etter. Måtte bare få det ut.

[flisa]

Guri malla, jeg syns du skylder din nygifte kone å bli nyseparert!

[Gjest sedetja]

Menn tabber seg ofte ut ved å hoppe for fort inn i et nytt forhold.

Det ble slutt mellom meg og typen for ca ett år siden. Vi var begge enige pga en del problemer, men kjærligheten manglet ikke. To måneder etterpå kom han sammen med en ny dame. En stund etter det igjen, noen måneder, fikk vi endelig pratet ut. Det viste seg at vi begge elsket hverandre fremdeles, vi hadde bare trengt litt tid fra hverandre, jeg kunne veldig gjerne tenke meg å prøve igjen hadde det ikke vært for hun nye. Han var mer enn villig til å dumpe henne for å komme sammen med meg igjen, men jeg klarte ikke tanken på det siden han hadde hatt sex med en annen i mellomtiden.

Så uansett hvor glade vi var i hverandre, og hvor godt vi fant ut at vi egentlig passet sammen, kunne vi ikke komme sammen igjen. Fordi han hadde ødelagt alt med hastverket sitt.

Idag har jeg kommet meg videre men jeg vet at han sliter fremdeles med tanken på at han ødela sjansen sin. Han er heller ikke sammen med hun nye.

[flisa]

Her er det på tide å gro litt baller!

Du har tatt et valg - du har lovet et annet menneske å elske og ære til døden... Da får du stå ved det.

Glem ex-en. Det tar sikkert noen år, men følelsene vil kjølne hen etterhvert. Ikke tillat deg selv å sitte å tenke på hva som kunne ha vært - sjansen er stor for at du idealiserer et forhold som ikke var 100% likevel. Finn fram til teknikker for å styre tanker og følelser, så bedrer det seg.

Og elsk din kone. Elsk henne som om du hadde den mannlige hovedrollen i verdens mest romantiske film, dyrk henne som om hun var den mest utrolige kvinnen på jorden. Så vil du se at hun etter noen år faktisk blir det...

Jeg ville ikke at en skulle PRØVD med meg, - da vile jeg satt stor PRIS på - at han tok ut separasjon.

Koner er ikke en "forpliktelse" man tar på seg, slik enkelte ynder å tro. Jeg ville ALDRI vært en sånn.- fy flate.

Jeg hadde mye heller villet at han tok det opp med meg, at han hadde det vondt, at han hadde "driti på draget" om du vil, men ikke kunne fortsette å være gift med meg. Da hadde jeg kunnet gå videre og funnet en som elsket meg for MIN skyld.

[flisa]

Jeg er veldig glad i min kone, så er det sagt. Hun har vært så forståelsesfull og snill hele tiden, og hun er en fin jente.

Og da jeg fridde til henne var jeg innstilt på at dette var den jenta jeg ville ha. Dessuten elsker jeg henne jo på en eller annen måte, bare ikke så høyt som jeg elsker min eks...

Men jeg vet jo ingenting om hvordan det ville vært å bli sammen med min eks igjen, og ikke vet jeg om HUN kunne tenkt seg det. Derfor blir jeg hos min kone som jeg altså er gla i. Og som jeg tror jeg kan lære å bli enda mer gla i.

Min eks er ei nydelig jente jeg ikke forstår hvorfor jeg den gangen ga slipp på. Jeg var sliten tror jeg, og gjorde det slutt. Aldri har jeg angret så mye på noe.

Jeg kan ikke skille meg fra min kone. Jeg er av den oppftaning at ekteskapet bryter man ikke. Er noe litt tøft, så jobber man heller med det.

Jeg forstår innvendingene her, og at det kan høres ut som jeg svikter min kone, men jeg prøver å ikke gjøre det.

Jeg måtte bare få dette av hjertet, fordi det presser så på.

Det er ikke et innlegg der jeg spør om råd egentlig. For jeg velger bli hos min kone. Men at jeg alltid vil elske min eks, ja, det vil jeg nok.

Og ikke fordøm meg, for jeg ønsket virkelig at min kone skulle være nummer en, og hun var det vel da jeg fridde, men jeg har innsett jeg lurte meg selv litt...Og feil kan vi alle gjøre. Selvom det å gifte seg med feil person er vel drøyt, jeg vet det.

nei guri malla,- stakkaras, stakkars kona di, Hun skulle sannelig ha visst! Hun er jo kona di fordi du ikke VET om den du EGENTLIG elsker vil ha deg?!?!?! Hun er din forsikring på at du ikke skal være ensom?§?Y#/¤#&¤

[favn]

Jeg er veldig glad i min kone, så er det sagt. Hun har vært så forståelsesfull og snill hele tiden, og hun er en fin jente.

Og da jeg fridde til henne var jeg innstilt på at dette var den jenta jeg ville ha. Dessuten elsker jeg henne jo på en eller annen måte, bare ikke så høyt som jeg elsker min eks...

Men jeg vet jo ingenting om hvordan det ville vært å bli sammen med min eks igjen, og ikke vet jeg om HUN kunne tenkt seg det. Derfor blir jeg hos min kone som jeg altså er gla i. Og som jeg tror jeg kan lære å bli enda mer gla i.

Min eks er ei nydelig jente jeg ikke forstår hvorfor jeg den gangen ga slipp på. Jeg var sliten tror jeg, og gjorde det slutt. Aldri har jeg angret så mye på noe.

Jeg kan ikke skille meg fra min kone. Jeg er av den oppftaning at ekteskapet bryter man ikke. Er noe litt tøft, så jobber man heller med det.

Jeg forstår innvendingene her, og at det kan høres ut som jeg svikter min kone, men jeg prøver å ikke gjøre det.

Jeg måtte bare få dette av hjertet, fordi det presser så på.

Det er ikke et innlegg der jeg spør om råd egentlig. For jeg velger bli hos min kone. Men at jeg alltid vil elske min eks, ja, det vil jeg nok.

Og ikke fordøm meg, for jeg ønsket virkelig at min kone skulle være nummer en, og hun var det vel da jeg fridde, men jeg har innsett jeg lurte meg selv litt...Og feil kan vi alle gjøre. Selvom det å gifte seg med feil person er vel drøyt, jeg vet det.

Du gjør ikke din kone en tjeneste ved å forbli gift med henne. Tvert imot.

Hadde jeg fått vite at jeg var gift med en som betraktet meg som nest-best hadde jeg først og fremst sunket i kne av tristhet. Dernest forlatt ham.

[flisa]

Menn tabber seg ofte ut ved å hoppe for fort inn i et nytt forhold.

Det ble slutt mellom meg og typen for ca ett år siden. Vi var begge enige pga en del problemer, men kjærligheten manglet ikke. To måneder etterpå kom han sammen med en ny dame. En stund etter det igjen, noen måneder, fikk vi endelig pratet ut. Det viste seg at vi begge elsket hverandre fremdeles, vi hadde bare trengt litt tid fra hverandre, jeg kunne veldig gjerne tenke meg å prøve igjen hadde det ikke vært for hun nye. Han var mer enn villig til å dumpe henne for å komme sammen med meg igjen, men jeg klarte ikke tanken på det siden han hadde hatt sex med en annen i mellomtiden.

Så uansett hvor glade vi var i hverandre, og hvor godt vi fant ut at vi egentlig passet sammen, kunne vi ikke komme sammen igjen. Fordi han hadde ødelagt alt med hastverket sitt.

Idag har jeg kommet meg videre men jeg vet at han sliter fremdeles med tanken på at han ødela sjansen sin. Han er heller ikke sammen med hun nye.

Hadde du ikke hatt sex på den tiden selv?

[favn]

Jeg ville ikke at en skulle PRØVD med meg, - da vile jeg satt stor PRIS på - at han tok ut separasjon.

Koner er ikke en "forpliktelse" man tar på seg, slik enkelte ynder å tro. Jeg ville ALDRI vært en sånn.- fy flate.

Jeg hadde mye heller villet at han tok det opp med meg, at han hadde det vondt, at han hadde "driti på draget" om du vil, men ikke kunne fortsette å være gift med meg. Da hadde jeg kunnet gå videre og funnet en som elsket meg for MIN skyld.

Dette begynner å bli nifst. Jeg er hær'n fløtte meg enig med deg. Nå igjen!!

[flisa]

Dette begynner å bli nifst. Jeg er hær'n fløtte meg enig med deg. Nå igjen!!

*gåshud*

[Gjest sedetja]

Hadde du ikke hatt sex på den tiden selv?

Nei.

Jeg er litt sær sånn, tenker renslighet og greier, etter at han hadde hatt sex med en annen i månedsvis ble han "skitten" i mine øyne, selv om han selvsagt hadde sex FØR jeg kom sammen med ham i sin tid. Vanskelig å forklare, men det er bare slik jeg tenker/føler. Og det visste han på forhånd, at det øyeblikk han gikk til sengs med en annen var det ugjenkallelig slutt mellom oss...