På randen av å være utro..

[Gjest Sweet Dispossition]

Jeg ser jo selvsagt selv at jeg på en måte allerede er utro, siden jeg snakker, mailer og sender sms'er med en mann som tenner meg vannvittig.

Vi har vært gode venner siden vi var 17-18, nå er vi 29.

Jeg er gift og har to barn, han er verken gift eller har barn, ingen å stå til rette for med andre ord. Jeg har full pakke, og jeg har det ikke bra. Meg og mannen min har slitt lenge og denne kompisen av meg har nylig kommet inn i bildet igjen, det er lenge siden vi har hatt mye kontakt, da han har bodd i utlandet.

Vi snakker hele tiden om å møtes og er enige om at sjansen for at vi kommer til å ha sex er rimelig stor.

Jeg tviler jo selvsagt på om jeg skal gjøre det, men ser for meg at det blir vanskelig å unngå.

Jeg har egentlig lyst å flytte fra mannen min også, men jeg tør liksom ikke. Og han er jo en god far, jeg er redd det vil ødelegge barna..

[leila]

Ja takk, begge deler.

Slutt å være så jævlig feig og egoistisk, ordne opp på hjemmebane før du treffer han andre. Det er det eneste skikkelige du kan gjøre.

[Gjest tenk deg om]

Ødelegg for deg selv, din mann og dine barn. Riv ned det dere har bygd opp sammen over år. Ta tryggheten fra dine barn. Gjør livet komplisert.

Møt den andre. Hopp til køys. Man lever jo bare en gang! Bli et par, om noen år har du og din nye flamme nøyaktig de samme problemene som du nå opplever med han du lever med.

En romase er alltid mer tiltrekkende enn hverdagsproblemer. Men problemene med kortsiktige romanser når du skal leve med dem i lengden mye verre!

Alternativet blir å avstå fra kortsiktig tilfredstillelse, dvs bryte all kontakt med nye flammen, og heller jobbe for det som kan gi mye varig glede.

Alt som er verdt noe, koster noe og tar tid å bygge.

[Streken]

Ødelegg for deg selv, din mann og dine barn. Riv ned det dere har bygd opp sammen over år. Ta tryggheten fra dine barn. Gjør livet komplisert.

Møt den andre. Hopp til køys. Man lever jo bare en gang! Bli et par, om noen år har du og din nye flamme nøyaktig de samme problemene som du nå opplever med han du lever med.

En romase er alltid mer tiltrekkende enn hverdagsproblemer. Men problemene med kortsiktige romanser når du skal leve med dem i lengden mye verre!

Alternativet blir å avstå fra kortsiktig tilfredstillelse, dvs bryte all kontakt med nye flammen, og heller jobbe for det som kan gi mye varig glede.

Alt som er verdt noe, koster noe og tar tid å bygge.

Milde himmel. Dette er kanskje det best skrevne innlegget jeg har lest på lange tider!!

En som har skjønt det!

:-))

[Gjest werwe]

Et samboerskap/ekteskap med dårlig forhold mellom foreldrene er mer skadelig for barn, enn et brudd.

[Alja]

Et samboerskap/ekteskap med dårlig forhold mellom foreldrene er mer skadelig for barn, enn et brudd.

Ja, og derfor må foreldrene jobbe steinhardt for å ha et godt forhold seg i mellom. Et brudd er forferdelig for barna.

Et forhold er ikke en happening, men noe som fungerer eller ikke i forhold til de holdninger man har og de invisteringer man gjør.

Å si at man ikke gidder å ta ansvar av hensyn til barna er bare så utrolig billig.

[Gjest Sweet Disposition]

Ja, og derfor må foreldrene jobbe steinhardt for å ha et godt forhold seg i mellom. Et brudd er forferdelig for barna.

Et forhold er ikke en happening, men noe som fungerer eller ikke i forhold til de holdninger man har og de invisteringer man gjør.

Å si at man ikke gidder å ta ansvar av hensyn til barna er bare så utrolig billig.

Poenget er at jeg er skikkelig depsrimert, går til Psykolog og skal begynne på Anti Depressiva. Grunnen til at jeg ikke bruker piller nå er fordi jeg tror dette, altså depresjonen, er noe jeg må ta ved rota, altså bearbeide og jobbe skikkelig med alt som har skjedd gjennom hele livet mitt.

Jeg mistet min far i _veldig_ ung alder, han var klippen i livet mitt, den som holdt meg oppe. Etter hans død gikk alt nedover. Jeg forelsket meg og giftet meg med min beste venn, som viste seg å være ganske forskjellig fra det jeg trodde.

Det er derfor innmari deilig for meg å ha denne kompisen som gir meg komplimenter og er intressert i _meg_. Han er på mange måter min nye klippe i livet, mannen min svek meg da jeg trengte ham som mest og nå unngår jeg å fortelle ham ting fordi jeg ikke vil bli såret og fordi jeg ikke vil at han skal bruke det jeg sier i mot meg.

Jeg trenger ett fristed, ett pusterom og siden min venn har alt dette ville det vært deilig å gitt litt faen for en gangs skyld og ikke være så forbanna pliktoppfyllende hele tiden.

[Alja]

Poenget er at jeg er skikkelig depsrimert, går til Psykolog og skal begynne på Anti Depressiva. Grunnen til at jeg ikke bruker piller nå er fordi jeg tror dette, altså depresjonen, er noe jeg må ta ved rota, altså bearbeide og jobbe skikkelig med alt som har skjedd gjennom hele livet mitt.

Jeg mistet min far i _veldig_ ung alder, han var klippen i livet mitt, den som holdt meg oppe. Etter hans død gikk alt nedover. Jeg forelsket meg og giftet meg med min beste venn, som viste seg å være ganske forskjellig fra det jeg trodde.

Det er derfor innmari deilig for meg å ha denne kompisen som gir meg komplimenter og er intressert i _meg_. Han er på mange måter min nye klippe i livet, mannen min svek meg da jeg trengte ham som mest og nå unngår jeg å fortelle ham ting fordi jeg ikke vil bli såret og fordi jeg ikke vil at han skal bruke det jeg sier i mot meg.

Jeg trenger ett fristed, ett pusterom og siden min venn har alt dette ville det vært deilig å gitt litt faen for en gangs skyld og ikke være så forbanna pliktoppfyllende hele tiden.

Du har opplevde mange tøffe ting. Jeg forstår godt at det kjennes skjønt med den nye flammen.

Men det er fortsatt kortsiktig tenkning. Det er som å ta opp dyre forbrukslån for å avhjelpe en skakk-kjørt økonomi. Det er som å trøstespise fordi man har lagt på seg.

Jeg er redd for at om du gir etter for den nye flammen vil du summa summarum komme verre ut av det til slutt enn du allerede er. De problemene du har i ditt forhold nå, vil du oppleve igjen om du bare er i et nytt forhold lenge nok.

Tenk hvor godt det kan bli om du og din mann i stedet jobber dere gjennom dette og finner tilbake til hverandre. Jeg sier ikke det er enkelt, men som regel er det mulig.

Jeg har sett så mange som har gått fra hverandre på lignende grunnlag av det du skisserer. De betaler en skyhøy pris, og mange ville holdt sammen om de visste hva de gikk til.

Når ekteskapet er i en bølgedal er nesten alle menn mer tiltrekkende enn den man er gift med.

Prøv å se forbi den akkutte situasjonen og tenk langsiktig! Tenk også på barna dine.

Med vennlig hilsen

[Gjest werwe]

Ja, og derfor må foreldrene jobbe steinhardt for å ha et godt forhold seg i mellom. Et brudd er forferdelig for barna.

Et forhold er ikke en happening, men noe som fungerer eller ikke i forhold til de holdninger man har og de invisteringer man gjør.

Å si at man ikke gidder å ta ansvar av hensyn til barna er bare så utrolig billig.

Jeg vil påstå at du er litt smånaiv, og at du neppe har opplevd et dårlig ekteskap. De anstrengelser du snakker om, kan ha noe for seg, hvis gnisten/kjærligheten fortsatt er tilstede.

Men man ser altfor mange eksempler på par som av ren feighet, suser videre som zombier, fordi det liksom skal være så "bra" for barna...fnys, sier jeg... det er bare en unnskyldning for at de SELV skal slippe å ta et brudd.

Unger er ikke dumme, de skjønner hvordan det er fatt mellom foreldrene! Det "å ta ansvar" som du sier, er enten å finne gløden og snerten i forholdet, eller avslutte det.

Det "ansvaret" de fleste påberoper seg, er en unnskyldning for sin egen feighet.

[Gjest werwe]

Du har opplevde mange tøffe ting. Jeg forstår godt at det kjennes skjønt med den nye flammen.

Men det er fortsatt kortsiktig tenkning. Det er som å ta opp dyre forbrukslån for å avhjelpe en skakk-kjørt økonomi. Det er som å trøstespise fordi man har lagt på seg.

Jeg er redd for at om du gir etter for den nye flammen vil du summa summarum komme verre ut av det til slutt enn du allerede er. De problemene du har i ditt forhold nå, vil du oppleve igjen om du bare er i et nytt forhold lenge nok.

Tenk hvor godt det kan bli om du og din mann i stedet jobber dere gjennom dette og finner tilbake til hverandre. Jeg sier ikke det er enkelt, men som regel er det mulig.

Jeg har sett så mange som har gått fra hverandre på lignende grunnlag av det du skisserer. De betaler en skyhøy pris, og mange ville holdt sammen om de visste hva de gikk til.

Når ekteskapet er i en bølgedal er nesten alle menn mer tiltrekkende enn den man er gift med.

Prøv å se forbi den akkutte situasjonen og tenk langsiktig! Tenk også på barna dine.

Med vennlig hilsen

Du skriver:

"Jeg har sett så mange som har gått fra hverandre på lignende grunnlag av det du skisserer. De betaler en skyhøy pris, og mange ville holdt sammen om de visste hva de gikk til."

Dette vet du veldig lite om, jeg mener ikke at man skal gå fra hverandre fordi man tilfeldigvis er kåt på noen annen, men at det er svært mange som har hevet sin livskvalitet etter en skilsmisse, kan det ikke være tvil om.

[Velouria]

"Det er like vanskelig å leve sammen med den man elsker, som å elske den man lever sammen med"

Jean Rostand.

[Gjest saara]

Tror det er spenningen med han andre som gjør deg usikker.. alltid spennende å få feed back på at en er attraktiv..

tror du fort finner ut at det ikke er grønnere på den andre siden..

[midtimellom]

Poenget er at jeg er skikkelig depsrimert, går til Psykolog og skal begynne på Anti Depressiva. Grunnen til at jeg ikke bruker piller nå er fordi jeg tror dette, altså depresjonen, er noe jeg må ta ved rota, altså bearbeide og jobbe skikkelig med alt som har skjedd gjennom hele livet mitt.

Jeg mistet min far i _veldig_ ung alder, han var klippen i livet mitt, den som holdt meg oppe. Etter hans død gikk alt nedover. Jeg forelsket meg og giftet meg med min beste venn, som viste seg å være ganske forskjellig fra det jeg trodde.

Det er derfor innmari deilig for meg å ha denne kompisen som gir meg komplimenter og er intressert i _meg_. Han er på mange måter min nye klippe i livet, mannen min svek meg da jeg trengte ham som mest og nå unngår jeg å fortelle ham ting fordi jeg ikke vil bli såret og fordi jeg ikke vil at han skal bruke det jeg sier i mot meg.

Jeg trenger ett fristed, ett pusterom og siden min venn har alt dette ville det vært deilig å gitt litt faen for en gangs skyld og ikke være så forbanna pliktoppfyllende hele tiden.

Da synes jeg du skal gjøre akkurat det

Det er ditt liv, du bestemmer!