Til Kristian f.eks.

[Nome]

Syns tråden din ble så fryktelig lang, så jeg lager et nytt innlegg som et svar til deg.

Tror det var Kartoffel som ga deg veldig gode råd, og kan si meg enig i mye av det som ble skrevet..

Jeg syns du burde snu litt på hele situasjonen, ikke se på henne som nummer to, for da gjør du henne til det også!

Du sier du elsker din eks, og alltid vil gjøre det, men jeg sier nei, sånn fungerer det ikke.. Du elsker TANKEN om din eks, for et menneske forandrer seg, endres og vokser, og er man ikke der for å følge den utvilkingen, så vil man plutselig oppdage at den man elsket så inderlig høyt er en helt annen person, og denne personen eksiterer ikke lenger.

Det finnes ingen som er DEN RETTE, den rette er den man klarer å bygge et liv sammen med, kjærligheten er ikke den brennende hete forelskelsen. Ekte kjærlighet kommer ikke før man har trosset ild og vann sammen, når man vet at den man er sammen med omtrent går i ett med en selv, først DA kan man snakke om ekte kjærlighet.

Hun du var sammen med burde ikke eksitere i din verden som mer enn et evig varmt minne, og du har all rett til å elske den følelsen du hadde for forholdet deres, men det er et avsluttet kapittel. Tro meg, når du leser et spennede kapittel omigjen er det slett ikke like spennede som første gangen.. Jeg mener at gjort er gjort og spist er spist, og fortiden kommer aldri tilbake.

Din nåværende kone fortjener alt du kan gi henne, la henne få lov til å ha hele deg, for det er bare på den måten hun vil lære deg å elske hene fullt ut.

Ja, for jeg mener nå engang at å elske noen må læres. Man kan ikke møte noen, og automatisk elske dem høyere enn noe annet. Sånn fungerer det ikke, og den som tror på det lever på en løgn.

Jeg har vært sammen med en mann i snart 10 år, og gudene må vite at vi har slitt, av og til er det et blodslit. Men godene vi høster av slitet er at vi har bygget en grunnmur som er så solid som det går an. Jeg kjenner hans minste lille krik og krok, og han kjenner mine.. Våre følelser for hverandre er ikke lenger kaotiske og overopphetede som i begynnelsen, men den varme følelsen av kroppen hans og tanken på han ligger alltid å murrer i bakhodet mitt.

Jeg tro at dersom du gir deg selv muligheten til å gå videre, så vil du oppdage at det var en annen grunn til at du valgte din kone.. Men du er redd for å gi slipp, for da står du plutselig mitt i et nytt liv, et liv du ikke føler deg trygg på.. Det er der jeg tror det ligger.

[Gjest Kristian f.eks]

Har lest innlegget ditt mange ganger, men ikke fått svart deg før nå.

Du peker på en hel del ting som treffer meg rett i hjertet. Jeg har ikke tenkt å gå nærmere inn på det hele, men kan fortelle hva jeg har kommet frem til.

Jeg traff eksen min forrige uke. Jeg var alene, en formiddag i sentrum, og vi bestemte oss for å gå på en cafè. Der satt vi og jeg kjente hvor utrolig gla jeg er i denne jenta enda, og jeg fortalte henne det.

Hun så meg dypt inn i øynene og sa "Kjære deg, du vet jeg også er gla i deg enda, men livet har gått videre. Du er gift, og jeg har kjæreste. Nå skylder vi våre kjære å leve fullt og helt for dem, ikke for hverandre. Vi er ikke lenger et par, og som du vet var det en grunn for at det ble slutt. Tror du virkelig vi kunne gått tilbake i tid?".

Hun stilte meg et spørsmål som skapte kaos i meg. Jeg svarte der og da at "Nei, jeg tror ikke det, men jeg kan aldri glemme det vi hadde sammen, og kan aldri glemme deg."

Hun svarte: "Det har vært en tid for oss, kjære. Tiden er forbi. Vi fikk vår sjanse, men vi rotet det til. Hun som i dag er din kone er en nydelig kvinne. Ser du ikke det? Ser du ikke alt det gode hun har i seg, og alt det gode hun er for deg?" (Min eks vet godt hvem min kone er!)

Jeg ble overveldt av måten min eks snakket om dette på. Hun fikk meg på rett spor, og jeg trengte den samtalen.

Jeg kjenner at jeg i dag har fokuset mitt på min kone, som faktisk ER en nydelig kvinne, som jeg syns har blitt vakrere og vakrere de siste dagene. Kanskje er hun også like vakker som det min eks er, det vet jeg ikke, men kanskje. Hun kan iallefall bli det, for hun HAR mye å by på den konen min.

Jeg har forsømt henne, jeg har vært utro mot henne i mine tanker...

Jeg har nå fortalt henne det. Vi hadde en lang prat i helgen, og vet du hva hun sa ? "Jeg vet det...jeg har lenge visst at din eks er helt spesiell for deg. Men du må slippe henne. Du skulle sluppet henne for lenge siden. Nå er det deg og meg..." Og det har hun rett i. Både hun og min eks har rett. Nå er det jeg og min kone som gjelder.

Hva det er som har gjort det at jeg ikke klarrte slippe min eks fullt og helt, det vet jeg ikke. Kanskje har angeren vært så stor på at jeg en gang lot henne gå. Samtidig var vi jo enige om at det var til det beste.

Jeg vil alltid være gla i min eks, men nå på en annen måte. Hva som har skjedd den siste uken vet jeg ikke helt. En kombinasjon av at jeg har fått ut mine følelser her, pluss til min eks, pluss overfor min kone. Det har vært godt.

Jeg kunne aldri vært utro mot mnin kone, men jeg har dessverre vært det i hodet. Hun tok det likevel veldig fint. Vi hadde en kjempegod prat der jeg kjente vi kom hverandre nærmere.

Da jeg skiltes fra min eks på cafèen vi var på, kom hennes nåværene kjæreste og hentet henne. Jeg så hvordan hun lyste opp, og hvordan han også var så gla over å se henne. De var et vakkert og fint par. Det smertet meg, men samtidig fikk jeg der og da en bekreftelse på at "ja, tiden vår er over. Jeg tar vare på minnene, men jeg har nå en kone å flytte mitt fokus til..."...

Min eks skal etterhvert gifte seg. Jeg er gift.

Vår samtale, eksen og jeg, var fin. Vi er gode venner, men hun har gått videre. Det har også jeg.

Minnene vil bestå, men vi kan aldri gå tilbake. Jeg har bestemt meg, og har allerede gjort det, for å flytte mitt fokus.

Min kone fortjener hele meg, også alle mine tanker og oppmerksomhet. Og jommen er jeg heldig som har henne. Og nå har sluppet taket. Jeg tillater at min kone dytter min eks vekk fra toppen av nr 1-pallen. Der skal min kone. Og bare henne.

Takk igjen for ditt innlegg. Jeg vet nå at jeg gjør det rette, og jeg tror så absolutt jeg har vært fryktelig irrasjonell og rar inni mitt eget hode.

Men at min eks skulle være den som fikk meg til å komme på rett spor, det gjorde godt.

Og forståelsen fra min kone, fører meg enda nærmere henne.

Nå er jeg på rett vei.

Med en kone på førsteplass blir det harmoni i livet.

:-)

[Nome]

Har lest innlegget ditt mange ganger, men ikke fått svart deg før nå.

Du peker på en hel del ting som treffer meg rett i hjertet. Jeg har ikke tenkt å gå nærmere inn på det hele, men kan fortelle hva jeg har kommet frem til.

Jeg traff eksen min forrige uke. Jeg var alene, en formiddag i sentrum, og vi bestemte oss for å gå på en cafè. Der satt vi og jeg kjente hvor utrolig gla jeg er i denne jenta enda, og jeg fortalte henne det.

Hun så meg dypt inn i øynene og sa "Kjære deg, du vet jeg også er gla i deg enda, men livet har gått videre. Du er gift, og jeg har kjæreste. Nå skylder vi våre kjære å leve fullt og helt for dem, ikke for hverandre. Vi er ikke lenger et par, og som du vet var det en grunn for at det ble slutt. Tror du virkelig vi kunne gått tilbake i tid?".

Hun stilte meg et spørsmål som skapte kaos i meg. Jeg svarte der og da at "Nei, jeg tror ikke det, men jeg kan aldri glemme det vi hadde sammen, og kan aldri glemme deg."

Hun svarte: "Det har vært en tid for oss, kjære. Tiden er forbi. Vi fikk vår sjanse, men vi rotet det til. Hun som i dag er din kone er en nydelig kvinne. Ser du ikke det? Ser du ikke alt det gode hun har i seg, og alt det gode hun er for deg?" (Min eks vet godt hvem min kone er!)

Jeg ble overveldt av måten min eks snakket om dette på. Hun fikk meg på rett spor, og jeg trengte den samtalen.

Jeg kjenner at jeg i dag har fokuset mitt på min kone, som faktisk ER en nydelig kvinne, som jeg syns har blitt vakrere og vakrere de siste dagene. Kanskje er hun også like vakker som det min eks er, det vet jeg ikke, men kanskje. Hun kan iallefall bli det, for hun HAR mye å by på den konen min.

Jeg har forsømt henne, jeg har vært utro mot henne i mine tanker...

Jeg har nå fortalt henne det. Vi hadde en lang prat i helgen, og vet du hva hun sa ? "Jeg vet det...jeg har lenge visst at din eks er helt spesiell for deg. Men du må slippe henne. Du skulle sluppet henne for lenge siden. Nå er det deg og meg..." Og det har hun rett i. Både hun og min eks har rett. Nå er det jeg og min kone som gjelder.

Hva det er som har gjort det at jeg ikke klarrte slippe min eks fullt og helt, det vet jeg ikke. Kanskje har angeren vært så stor på at jeg en gang lot henne gå. Samtidig var vi jo enige om at det var til det beste.

Jeg vil alltid være gla i min eks, men nå på en annen måte. Hva som har skjedd den siste uken vet jeg ikke helt. En kombinasjon av at jeg har fått ut mine følelser her, pluss til min eks, pluss overfor min kone. Det har vært godt.

Jeg kunne aldri vært utro mot mnin kone, men jeg har dessverre vært det i hodet. Hun tok det likevel veldig fint. Vi hadde en kjempegod prat der jeg kjente vi kom hverandre nærmere.

Da jeg skiltes fra min eks på cafèen vi var på, kom hennes nåværene kjæreste og hentet henne. Jeg så hvordan hun lyste opp, og hvordan han også var så gla over å se henne. De var et vakkert og fint par. Det smertet meg, men samtidig fikk jeg der og da en bekreftelse på at "ja, tiden vår er over. Jeg tar vare på minnene, men jeg har nå en kone å flytte mitt fokus til..."...

Min eks skal etterhvert gifte seg. Jeg er gift.

Vår samtale, eksen og jeg, var fin. Vi er gode venner, men hun har gått videre. Det har også jeg.

Minnene vil bestå, men vi kan aldri gå tilbake. Jeg har bestemt meg, og har allerede gjort det, for å flytte mitt fokus.

Min kone fortjener hele meg, også alle mine tanker og oppmerksomhet. Og jommen er jeg heldig som har henne. Og nå har sluppet taket. Jeg tillater at min kone dytter min eks vekk fra toppen av nr 1-pallen. Der skal min kone. Og bare henne.

Takk igjen for ditt innlegg. Jeg vet nå at jeg gjør det rette, og jeg tror så absolutt jeg har vært fryktelig irrasjonell og rar inni mitt eget hode.

Men at min eks skulle være den som fikk meg til å komme på rett spor, det gjorde godt.

Og forståelsen fra min kone, fører meg enda nærmere henne.

Nå er jeg på rett vei.

Med en kone på førsteplass blir det harmoni i livet.

:-)

Hei igjen!

Det var veldig fint å lese at du har endret syn på din livssituasjon, for når det kommer til stykket er dette den rette måten å ordne opp i livet ditt på.

Jeg tror at mange finner det vanskleig å gå videre etter et brudd med den man virkelig trodde skulle være der for alltid, men så må man ta et valg.. Skal fortid være fortid, slik at man kan gi seg selv en ny sjanse til lykke? Eller skal man skusle bort dager, måneder, eller år til og med, på å angre og leve i fortiden?

Da blir man i tilfelle et bittert menneske..

Som jeg skrev så tror jeg at det er andre barrierer som har hindret deg i å knytte deg til din kone slik du burde ha gjort.. Dette med din eks har vært din unnskyldning, en unnskydning du har brukt overfor deg selv for å slippe å stille de virkelig vanskelige spørsmålene. Kanskje du syns det var enklere å bruke din kjærlighet til din eks som en slags krykke, for da hadde du en forklaring å støtte deg på i det minste..

Vi mennesker er rare når det kommer til temaet kjærlighet, og da spesielt menn vil jeg påstå.

For mange ganger kikker vi oss over skuldra etter svar, og går rett forbi svaret som ligger rett foran føttene våre..