Mentalt ustabil?

[Gjest Lei seg]

er eller har noen av dere vært i et forhold der den ene har feks deprisjoner?

kan dere fortelle om deres erfaring?

sitter i det selv, det er meg og eg vet at vi må jobbe for å få det til å gå, lurer litt på om det er til alles beste dersom eg gir slipp på han..

[Apostrof]

Er selv i din situasjon, vi kjemper. Han skal ENDELIG til legen så da får jeg håpe at det ordner seg for oss. Det er vanskelig å svare på om du skal gi slipp på han. Jeg bestemte meg for å ikke gi opp!

[SierDuDet]

Jeg vil tro at det kommer veldig ann på hva slags depresjon vi her snakker om.

Personlig ville jeg nok vært skeptisk til å rote meg borti noen med psykiske problemer, men graden av psykosen er rimelig avgjørende.

[Gjest Pricilla]

Depresjoner sliter på begge i et forhold. Jeg ville valgt å støtte kjæresten min, når man har depresjoner trenger man støtte og kjærlighet, ikke bli forlatt. jeg har selv deprejoner til tider og kjæresten min er veldig forståelsesfull, og det hjelper meg veldig at han støtter meg da. Men er det snakk om alvorlige depresjoner er det nok vasneklig, men er du glad i han burde du hjelpe han, ikke svikte han fordi han har problemer. Det er posetivt at han vil ha hjelp fra psykolog. Støtt han du, så lenge ikke DU også blir deprimert..

[Gjest Lei seg]

Depresjoner sliter på begge i et forhold. Jeg ville valgt å støtte kjæresten min, når man har depresjoner trenger man støtte og kjærlighet, ikke bli forlatt. jeg har selv deprejoner til tider og kjæresten min er veldig forståelsesfull, og det hjelper meg veldig at han støtter meg da. Men er det snakk om alvorlige depresjoner er det nok vasneklig, men er du glad i han burde du hjelpe han, ikke svikte han fordi han har problemer. Det er posetivt at han vil ha hjelp fra psykolog. Støtt han du, så lenge ikke DU også blir deprimert..

Vel det er nettop det, det er eg som er deprimert..

han har det helt fint ser det ut til, men eg har ikke fortalt han dette.

[Gjest Pricilla]

Vel det er nettop det, det er eg som er deprimert..

han har det helt fint ser det ut til, men eg har ikke fortalt han dette.

Ååå ja... Sorry, misforsto. Fortell han det! Da letter deppisene med en gang. Jeg gikk og dro på mine deprisjoner og var sur og lei, og en dag fortalte jeg samboern min hvorfor jeg var som jeg var og hvorfor humøret svingte. Han forsto det, og respekterte det og trøsta meg når ejg trengte/trenger det.

Det er godt å få støtte når man trenger det aller mest. Hvis dere har et seriøst forhold og stoler på hverandre og elsker hverandre, burde du dele dette med han. Da blir alt mye enklere, både hverdagen og å oppsøke hjelp.

Lykke til da i hvert fall.. Han elsker deg like mye fordet. : )

[Gjest en som ikke er så lei seg lenger.]

Er selv i din situasjon, vi kjemper. Han skal ENDELIG til legen så da får jeg håpe at det ordner seg for oss. Det er vanskelig å svare på om du skal gi slipp på han. Jeg bestemte meg for å ikke gi opp!

Fortell han hvordan du har det. Elsker han deg hjelper han deg gjennom det. Jeg er selv på bedringens vei etter en depresjon, og jeg hadde ikke klart det uten mannen min. I begynnelsen var jeg livredd for at han skulle bli lei av all grining og at jeg var så lei meg og deppa, og jeg tenkte lenge på om jeg skulle la han slippe å slite med meg. Tilslutt valgte jeg å fortelle han hvordan jeg hadde det, og han forstod alt, og har hjelp meg utrolig mye. Håper du får det bra igjen snart! Lykke til!

[Apostrof]

Ser nå at jeg har misforstått innlegget ditt.

Hvis du forteller han hvordan du har det så er det enklere for han å forholde seg til deg. + at det løfter tonn fra dine skuldre. Søk hjelp hos psykolog, du skal se at alt blir bedre etter hvert.