Vaginisme??

[MMM1365380380]

Jeg er ei jente på 21 år. Når jeg skal ha samleie klare jeg ikke å få han inn i meg. Ikke i det hele tatt. Jeg strammer. De gangene jeg har prøvd har jeg alltid vært skikkelig opphisset og våt, men det går fortsatt ikke. Har jeg vagisnisme, hvorfor og hva kan jeg gjøre med det??

Det har alltid vært sånn, siden jeg prøvde å ligge med noen første gang. Jeg har lest en plass at folk som blir seksuelt misbrukt i barndommen ofte kan få vaginisme, men så vidt jeg vet har jeg ikke blitt det heller. Går det ann å fortrenge et seksuelt missbruk fra barndommen helt, slik at man ikke husker noen ting? Jeg har nemelig et veldig dårlig forhold til faren min, men vet ikke hvorfor. Har visstnok hatt det siden jeg var ti år. Tåler ikke at han tar på meg og har i det heletatt ikke noe lyst til å være i nærheten av han.

Håper på et svar, for det er ikke noe gøy å ha det sånn!!

[carma]

Det finnes en hel masse grunner til vaginisme, så jeg tror du skal være forsiktig med å spekulere i overgrep om du ikke har noen grunn til å tro det. Det finnes også en hel masse grunner til dårlig forhold med sin far

Selvom det er mulig å fortrenge slike ting, så tror jeg det er å starte i feil ende i forhold til å finne ut av hvorfor du spenner undelivet sånn.

Du sier at du strammer, hvis du er bevisst på dette når det skjer så gjelder det å fokusere på å slappe av aktivt.

Det hjelper om du er trygg og ikke føler deg utilpass på noen måte. Det finnes sikkert fler teknikker og hjelpemidler også.

Slapp av og lykke til!

[Gjest KKK]

jeg klarer heller ikke få noen inni meg, og har heller aldri tålt faren min. men det er pga jeg ikke kjente han, han bodde langt borte så når jeg traff han var han fremmed. pluss at han generelt sett virker ekkel på meg. men jeg er likevel sikker på at jeg aldri har blitt misbrukt.

venninner av meg som har blitt misbrukt, har glemt det en periode, så kom det ut i tenåringsalderen. det kommer vel ofte frem når man når puberteten og kroppen forandrer seg...

har dessverre ikke noe bedre svar.

[Babette]

Jeg hadde det akkurat slik som deg da jeg var litt yngre enn du er nå. Det var ikke mulig å få inn så mye som en knappenål i forbindelse med sex, men både innseting av tamponger og underlivsundersøkelser gikk helt fint. Tror det er som en krampe, der musklene knyter seg helt.

Jeg gikk til en lege, og han ga meg en tingest jeg skulle stikke inn når jeg var alene, for å venne meg til å ha noe der. I tillegg var det bare å ta tida til hjelp, og en forståelsesfull og forsiktig partner er også viktig. Problemet forsvant da jeg var ca. 21, og forsvant da fullstendig og for godt.

Det stemmer at de som har opplevd seksuelt misbruk kan få vaginisme, men det er ikke dermed sagt at alle som får vaginisme har opplevd misbruk. Jeg har iallfall ikke det.

[starfish]

Det finnes en hel masse grunner til vaginisme, så jeg tror du skal være forsiktig med å spekulere i overgrep om du ikke har noen grunn til å tro det. Det finnes også en hel masse grunner til dårlig forhold med sin far

Selvom det er mulig å fortrenge slike ting, så tror jeg det er å starte i feil ende i forhold til å finne ut av hvorfor du spenner undelivet sånn.

Du sier at du strammer, hvis du er bevisst på dette når det skjer så gjelder det å fokusere på å slappe av aktivt.

Det hjelper om du er trygg og ikke føler deg utilpass på noen måte. Det finnes sikkert fler teknikker og hjelpemidler også.

Slapp av og lykke til!

Det kan jo være at du frykter samleiet litt pga forventet smerte eller lignende?

Jeg og kjæresten min hadde store problemer med å få til et samleie i begynnelsen, og det viste seg det at problemet vårt var at jeg hele tiden fokuserte på at NÅ skal vi gjøre det. Når jeg glemte å tenke på det gikk det plutselig helt fint, og jeg kjente ingen smerte heller.

Det er bare til å stå på! Det viktigste er likevel en tålmodig og snill kjæreste som gir deg tiden du trenger.

lykke til

[katze]

Jeg har selv vaginisme og kjenner meg godt igjen i det du skriver. Nå skal jeg ikke spekulere i hva årsakene til vaginisme kan være, men fortelle litt om hva jeg har gjort for å få bukt med problemet.

Før jeg begynte å "trene" fikk jeg ikke inn noe som helst, det var forferdelig vondt og jeg fikk en skikkelig ekkel følelse i kroppen når jeg prøvde å føre noe inn i skjeden. Denne ekle følelsen gikk over etter noen ganger. Jeg begynte med å føre inn en finger, først litt inn, så litt lenger. Poenget er visstnok å få inn større og større ting, slik at muskelene i skjeden skjønner at dette ikke er farlig, slik at de slapper av. Nå har jeg holdt på et år (det har tatt så lang tid fordi kjæresten har vært i utlandet i forbindelse med studier, og jeg har ikke giddet å "trene" så ofte), nå får jeg med samarbeid med kjæresten to av hans fingrer inn(som er uendelig mye større enn mine) uten at det gjør vondt!

Det behøver ikke ta så lang tid som det har tatt for meg, det viktigste er at du gjør det i ditt tempo!

Mine råd:

-Føl deg frem på om du vil at kjæresten din skal være med på å tøye skjedemusklene dine. For noen funker det best med hensyn til avslapping å gjøre det alene i fred og ro.

-Bli kjent med skjeden din! Bli bevisst på når du strammer musklene dine og når du slapper av.En feil jeg gjorde var å stramme når jeg trodde jeg slappet av. Skjeden din er mest avslappet og åpen når du "strammer" slik du gjør når du skal tisse (tro det eller ei!)

-For noen kan det bli for mange sanseinntrykk på en gang å bruke fingrene. Bruk noe annet! Hjemmet er fullt av potensiellt utstyr til formål av denne sorten. Eller kjøp en nett liten dildo, eller en pose gulrøtter. Gulrøttene kan spikkes til ønsket fasong, pakk de gjerne inn i gladpack før bruk.

-Begynn i det små. Prøv først med en q-tips, så lillefinger, pekefinger, tommeltott, to fingre (eller andre ting av økende størrelse) osv.

-Bruk glidemiddel, lås døren, sørg for en rolig og uforstyrret atmosfære.

-Gjør det i ditt eget tempo, ikke la en overkåt kjæreste forstyrre fremgangen din.

-Avslutt gjerne treningsøkten med en orgasme, det fortjener du for den flotte innsatsen!

Det er mange som har dette problemet, men det lar seg ordne, det er det viktigste. Og i følge bøker jeg fant påhøgskolens bibliotek om emnet, så lar vaginisme seg helbrede i så godt som alle tilfeller. Og når du har kommet så langt at du og kjæresten din kan ha et godt sexliv, så kommer ikke vaginismen tilbake. Det er iallefall en trøst for meg!

Av og til kan jo vaginisme ha en dypere årsak, men det skal jeg ikke spekulere i.

Lykke til, bare spør om du lurer på noe mer:)