Kjæresten min er ikke så leken som meg..

[femme1]

Jeg har funnet meg verdens beste fyr og er kjempeforelska. Vi har ikke vært sammen så veldig lenge, men jeg bare vet at dette er MANNEN. Vi har det godt sammen på alle måter, også seksuelt. Så jeg klager ikke. Men det er èn ting som slår meg. Han er ikke så "eventyrlysten" i senga som det jeg er...

Jeg har alltid hatt et godt og frodig sexliv, både med andre og meg selv. Jeg liker å utforske litt...jeg liker å onanere når han ser på, la han barbere meg, bruke kremer og oljer, utforske kroppen hans og leke med steder der han ikke er vant til å bli lekt med etc. Ikke noe vulgært, men sensuelt og opphissende synes jeg da. Og dette er jo best med en partner man har et forhold til. I tillegg har jeg fortalt han at jeg i mange år har hatt pirrende fantasier om å ha sex med ei jente. Jeg er ikke lesbisk. Ikke engang bifil tror jeg, men bare veldig leken og utforskende... Men alle disse tingene som er litt "utenom det vanlige (dog synes ikke jeg at de er det men...)" klarer han ikke å forstå! Han tolker det som om at han ikke er bra nok og at jeg er litt krevende. Han er nok litt engetselig for ikke å strekke til på det området. Når det gjelder at jeg blir opphisset av tanken på å ha sex med andre så respekterer jeg jo at han ikke liker det og velger også å ikke gjøre det (dog er jeg nok mer moden enn noensinne for å prøve sex med en dame...jeg blir så utrolig kåt av tanken...ahh!).

MEN; det jeg egetnlig er litt engstelig for er hvordan jeg vil føle dette om noen år!?! Når vi har blitt litt mer vant til hverandre. Vil jeg føle at han faktisk ER utilstrekkelig. Betyr dette at jeg sannsynligvis vil søke å få utløp for mine våte, deilige fantasier på andre måter?? Er det noen som har erfaringer å dele med meg?

[SierDuDet]

Du må nok bare innse at dere er ulike når det gjelder sex og preferanser så er dere rimelig ulike.

Ikke vet jeg hva dere skal gjøre, men jeg forstår problemet ditt.

Jeg hadde også fått problemer om en eventuell kjæreste hadde hatt de hemningene din kjæreste tydligvis har.

Åpenhet og et allsidig sexliv er trossalt ganske viktig. I hvertfall for meg.

Har dessverre ingen gode råd.

[SimplyHonest]

Hei!

Jeg har vært i samme situasjon som du!! Hvordan det gikk? Vel, jeg måtte rett og slett ta en vurdering på hva som var viktig for meg i livet mitt der og da-ikke ti år fram i tid-og handle deretter. Jeg gjorde det slutt. Men ikke etter å ha prøvt uendelig mange måter å nå inn til ham på-få ham til å åpne seg. I lang tid etter lurte jeg på om jeg hadde tatt det riktige valget. T.o.m i dag hvor jeg er samboer med en fantastisk mann som tilfredstiller meg på alle områder-har jeg lurt på om det var feil å velge bort et forhold på grunn av sex. Ikke at jeg skulle ønske jeg var sammen med ham fremdeles og ikke med min nye partner-men sånn rent prinsipielt:var det et galt valggrunnlag?

Uventet nok fikk jeg svar fra kort tid tilbake. En venninne av meg brøt ut av et forhold som hadde vart i seks år. Under disse årene hadde hun betrodd meg at hans lyst ikke var så stor som hennes og heller ikke like eksperimentell. Likevel ville hun velge tryggheten forholdet representerte og mente at sex når det kom til stykket, ikke var en vektig nok grunn til å bryte ut av forholdet for. Men nå har hun altså gjort nettopp det. Hun fortalte om mangel på selvtillit-da hun begynte å føle seg masete og kravstor på det seksuelle området(hun måtte tilslutt alltid ta initiativet)og at siden det mer lekne aspektet ved sexlivet forsvant, begynte hun rettogslett å føle seg gammel.

Nå vet jeg sikkert at mitt valg den gangen var riktig. Noen ting er bare viktige uansett hvor egoistiske de virker i utgangspunktet. Husk: for at to skal ha det bra, krever det at den ene har det bra...

[Gjest Leiavkjedelligsex]

Du må nok bare innse at dere er ulike når det gjelder sex og preferanser så er dere rimelig ulike.

Ikke vet jeg hva dere skal gjøre, men jeg forstår problemet ditt.

Jeg hadde også fått problemer om en eventuell kjæreste hadde hatt de hemningene din kjæreste tydligvis har.

Åpenhet og et allsidig sexliv er trossalt ganske viktig. I hvertfall for meg.

Har dessverre ingen gode råd.

femme1,

det er som om jeg skulle ha skrevet det selv. I mitt tilfelle er det kona som ikke er på samme "nivå" når det gjelder eventyrlyst.

Du ga meg virkelig noe å tenke på der!

Kan man leve et langt liv i et forhold hvor det er en missmatch på dette området??

Jeg er ikke sikker på det..

femme1, burde ikke vi......;-)?

[femme1]

femme1,

det er som om jeg skulle ha skrevet det selv. I mitt tilfelle er det kona som ikke er på samme "nivå" når det gjelder eventyrlyst.

Du ga meg virkelig noe å tenke på der!

Kan man leve et langt liv i et forhold hvor det er en missmatch på dette området??

Jeg er ikke sikker på det..

femme1, burde ikke vi......;-)?

Hei igjen,

Jeg vet ikke hvor lenge du har vært gift jeg, men ser av innlegg fra deg under andre spm her på siden at du sliter litt med konemor. Jeg bare lurer på om situasjonen for deg har forverret seg fra da dere traff hverandre? At det begynt ganske greit men etterhvert så har hennes interesse blitt mindre? Kjæresten min er ikke uvillig til oralsex etc. men det er andre ting det skorter på. Men om interessen skulle bli mindre med tiden....ja da vet jeg ikke hva jeg gjør. For meg har det mye å si for selvtilliten min...at han tenner skikkelig på meg. At jeg kan gjøre ting som får han til å "å gå fra konseptene" av kåtskap og slippe hemninger etc... Ja,ja.. jg vet ikke riktig hvor mye man skal legge vekt på disse tingene og bekymre seg på forskudd..men man tenker jo. Hvor galt er det egentlig å ha en elsker? Den som intet vet lider jo ikke? Eller er jeg hekt på jordet?

[Gjest Leiavkjedeligsex]

Hei igjen,

Jeg vet ikke hvor lenge du har vært gift jeg, men ser av innlegg fra deg under andre spm her på siden at du sliter litt med konemor. Jeg bare lurer på om situasjonen for deg har forverret seg fra da dere traff hverandre? At det begynt ganske greit men etterhvert så har hennes interesse blitt mindre? Kjæresten min er ikke uvillig til oralsex etc. men det er andre ting det skorter på. Men om interessen skulle bli mindre med tiden....ja da vet jeg ikke hva jeg gjør. For meg har det mye å si for selvtilliten min...at han tenner skikkelig på meg. At jeg kan gjøre ting som får han til å "å gå fra konseptene" av kåtskap og slippe hemninger etc... Ja,ja.. jg vet ikke riktig hvor mye man skal legge vekt på disse tingene og bekymre seg på forskudd..men man tenker jo. Hvor galt er det egentlig å ha en elsker? Den som intet vet lider jo ikke? Eller er jeg hekt på jordet?

Hei femme1,

du er inne på sporet når det gjelder utviklingen i forholdet.

Jeg har vært gift nå i 11 år og småbarnsperioden er over for lenge siden. Joda, i begynnelsen var alt bare fryd og gammen, mye og varierende sex, (leketøy, filming, foto, alt var tillatt).

Men, etterhvert som tiden gikk og forholdet ble mere "modent" kom hennes egentlige jeg frem. Det viste seg at hun egentlig ikke likte noen av de mer spenstige sakene vi gjorde, hun hadde bare gjort det for å tilfredstille meg?? Jeg må si jeg ble lettere perpleks da hun fortalte meg dette. Hun poengterte at hun egentlig kun liker romantisk sex hvor man er øm og kjærlig og elsker med lyset slukket!

Fra denne ddagen har sexlivet vårt krympet betraktelig inn, jeg synes rett og slett det blir altfor ensformig og kjedelig i lengden å kun ligge i de 2 godkjente stillingene. Leketøy, rå kåtskap, spontan sex og dirty talking er bannlyst!

Jeg merker på meg selv at jeg begynner å bli passe desperat etter å oppleve litt "action" i sexlivet, det skal jo også være gøy å ha sex, eller??

Hun er noen år eldre enn meg og skal etter mytene være i sin aller heteste alder seksuelt sett, jeg kan ikke si meg helt enig i denne teorien.

Vel, jeg vet ikke hvor dette skal ende men en radikal endring må til før jeg blir FOR desperat.

Hva med deg er din situasjon nogenlunde lik? føler du også at du er på en helt annen planet enn din kjære når det gjelder seksuelle ønsker og drifter?