Mannen min er blotter!

[tr2005]

Jeg er en kvinne på 30 år, gift med en på 39, og har 3 småbarn.

Jeg har i sommer blitt gjordt oppmerksom på, fra 2 naboer, om at min mann står og blotter seg foran stuevinduet i helgene etter at jeg har lagt meg. Han drikker mye alkohol, og jeg antok først at dette var noe idiotisk han gjorde i fylla. Jeg konfronterte han med dette, og han nektet. Han sa at det måtte være tilfeldig at naboene hadde sett han, og at det ikke kunne ha skjedd mange gangene. Jeg spurte han hvorfor han gikk naken rundt i huset, men han sa at det måtte vært etter at han hadde vært på do, og klar til å legge seg. Han sover aldri naken, så jeg syntes denne unnskyldningen var noe dårlig.

Ekteskapet vårt har hanglet en stund, mye på grunn av at han drikker nesten hver eneste helg, og da drikker han til morgensiden, og kan ligge og sove til langt utpå ettermiddagen neste dag. Jeg må bestandig opp med ungene.

Da våre naboer fortalte at han blottet seg, ble jeg helt paff. Hadde ikke i mine villeste fantasier trodd han kunne gjøre noe slikt, han hater jo til og med å vise seg ute i skjorts om sommeren... Når jeg fikk denne beskjeden, tenkte jeg at jeg MÅ Jo tro på mine naboer, selv om jeg helst ikke ville det. Jeg tenkte at jeg får ikke være så naiv at jeg tror de lyver. Samtidig fikk jeg dårlig samvittighet ovenfor min mann, da jeg konfronterte han med saken, og han nektet. Fikk da dårlig samvittighet for at jeg hadde "mistenkt" han for dette, selv om jeg innerst inne må innse at det kan hende det stemmer.

Litt senere fikk jeg telefon fra en annen nabo som fortalte at han hadde ringt til dem og bedt om å få låne toalettpapir. De kom og leverte, og da var mannen min naken.. Dette har han gjordt ovenfor 2 naboer.

Jeg skjønner nå at han er syk...

For en stund siden var jeg borte en hel helg, og min mann hadde da tatt kontakt med den ene naboen og bedt om unnskyldning, og levert en blomst.

Dette er bare 2-3 uke siden.

Jeg er i et dilemma. Hva skal jeg gjøre? Jeg elsker han jo, men kan ikke leve med en blotter. Tenker mye på ungene våre, at de kommer til å ha dette hengende over seg, og kanskje bli mobbet på skolen.

Min mann nekter alt sammen. Hva gjør jeg? For å få hjelp, hvor henvender jeg meg?

Kjære lege/psykolog og andre: HJELP MEG!!!

[Gjest gift mann som sitter oppe lenger enn kona for å se på TV....]

Jeg støtter deg fullt ut i at det er en vrien situasjon. Jeg tenker spesielt på at det kan gå ut over barna.

Når det gjelder blotting og det å vise seg fram naken, skyldes dette en form for spenning og pirring. Problemet er jo at det virker støtende på omgivelsene. Jeg husker at jeg syns det virket spennende og forsøkte dette noen ganger i puberten uten at noen så meg. Når dette skjer i voksen alder med noen som er gift og har barn, mener jeg det må være et tegn på mangel på spenning.

Det er ikke så betenkelig at mannen din nekter for dette, da han mest sannsynlig synd det er svært flaut.

De beste alternativene vil selvfølgelig være at du får han til å snakke om det eller til å oppsøke hjelp. Dersom dette ikke går, må du heller forsøke å analysere hvorfor han drikker så mye og hvorfor han mangler spenning i livet sitt.

Kanskje det er noe du kan hjelpe han med? Kanskje har samlivet/sexlivet gått i stå? Kanskje det er noen andre ting som er i veien? Du bør uansett forsøke å omgå egoismen hans ved å ligge å dra seg til langt på dag når han har 3 barn å oppdra. Sitt heller oppe å ta en drink med ham etter at ungene har lagt seg, legg opp til romantikk, spenning og bra/rå sex alt etter hva som passer. Kanskje dette kan lokke ham til å gå å legge seg samtidig som deg.

[Gjest Gro Isachsen, Sexpert]

Det høres ut til at mannen din har et problem som utløses når han drikker. Siden han har bedt om unnskyldning overfor en nabo, er han selv klar over hva han foretar seg, selv om han nekter for det som har skjedd overfor deg.

Av det du skriver tolker jeg at mannen din kan ha hemninger for å vise kroppen sin. Hemninger som forsvinner helt når han er alkoholpåvirket noe som fører at at han da "tråkker over grenser".

Synes du bør konfrontere ham med at du vet han har bedt en nabo om unnskyldning og innstendig ber ham om å ta kontakt med fagpersoner som kan hjelpe ham. Sannsynligvis er rette hjelpeinstans en psykolog, psykiater eller en sexolog som kan gripe fatt i hemningene hans og hjelpe ham med å komme over dem.

Jeg vil tro han har det vanskelig nå. Det er flott at du støtter ham. Siden blottingen skjer når han drikker, bør han unngå å alkohol til han har fått bedre kontroll med problemet sitt.

[tr2005]

Det høres ut til at mannen din har et problem som utløses når han drikker. Siden han har bedt om unnskyldning overfor en nabo, er han selv klar over hva han foretar seg, selv om han nekter for det som har skjedd overfor deg.

Av det du skriver tolker jeg at mannen din kan ha hemninger for å vise kroppen sin. Hemninger som forsvinner helt når han er alkoholpåvirket noe som fører at at han da "tråkker over grenser".

Synes du bør konfrontere ham med at du vet han har bedt en nabo om unnskyldning og innstendig ber ham om å ta kontakt med fagpersoner som kan hjelpe ham. Sannsynligvis er rette hjelpeinstans en psykolog, psykiater eller en sexolog som kan gripe fatt i hemningene hans og hjelpe ham med å komme over dem.

Jeg vil tro han har det vanskelig nå. Det er flott at du støtter ham. Siden blottingen skjer når han drikker, bør han unngå å alkohol til han har fått bedre kontroll med problemet sitt.

Takk for svaret. Jeg vet ikke om jeg fikk frem saken helt rett, men saken er at min aller første tanke var at han gjorde det når han hadde drukket. Men siden han i det siste har fått 2 av naboene våre inn til seg i huset vårt, på dagtid (edru) og bedt om å låne f.eks dopapir, og deretter vært naken når de kommer, så har jeg skjønt at dette nok skjer uansett om han drikker eller er edru, men selvfølgelig er det nok "lettere" når han er litt full.

Situasjonen føles så uendelig vanskelig. Jeg elsker han jo, og er villig til å støtte han, men problemet er bare at han nekter alt jeg sier, og sier at naboer har misforstått etc. Jeg vet ikke hvor mye av det naboene har sagt til meg, som jeg kan si til han, men innser vel at dette faktisk er en sykdom han har, og det viktigste er at jeg får hjulpet han. Så jeg tror jeg må konfrontere han med alt jeg har hørt, alt naboen har fortalt meg, slik at han skjønner at han ikke kan lure seg unna. Problemet nå er bare å få han til å innrømme alt for meg, og la me ta kontakt med rette instanser for å få hjelp til han. Jeg klarer ikke mer nå. Vi har hatt mye problemer i noen år nå, men dette med blottingen tok virkelig knekken på meg. Men jeg er villig til å kjempe, villig til å gi han en sjanse. Så i helgen får jeg sette meg ned med han, fortelle alt jeg vet, og be han velge; enten fortelle meg alt, og oppsøke hjelp, ellers orker jeg ikke mer...

Sier tusen takk for svarene så langt!

Hilsen TR

[Gjest Kapabel Snabel]

Takk for svaret. Jeg vet ikke om jeg fikk frem saken helt rett, men saken er at min aller første tanke var at han gjorde det når han hadde drukket. Men siden han i det siste har fått 2 av naboene våre inn til seg i huset vårt, på dagtid (edru) og bedt om å låne f.eks dopapir, og deretter vært naken når de kommer, så har jeg skjønt at dette nok skjer uansett om han drikker eller er edru, men selvfølgelig er det nok "lettere" når han er litt full.

Situasjonen føles så uendelig vanskelig. Jeg elsker han jo, og er villig til å støtte han, men problemet er bare at han nekter alt jeg sier, og sier at naboer har misforstått etc. Jeg vet ikke hvor mye av det naboene har sagt til meg, som jeg kan si til han, men innser vel at dette faktisk er en sykdom han har, og det viktigste er at jeg får hjulpet han. Så jeg tror jeg må konfrontere han med alt jeg har hørt, alt naboen har fortalt meg, slik at han skjønner at han ikke kan lure seg unna. Problemet nå er bare å få han til å innrømme alt for meg, og la me ta kontakt med rette instanser for å få hjelp til han. Jeg klarer ikke mer nå. Vi har hatt mye problemer i noen år nå, men dette med blottingen tok virkelig knekken på meg. Men jeg er villig til å kjempe, villig til å gi han en sjanse. Så i helgen får jeg sette meg ned med han, fortelle alt jeg vet, og be han velge; enten fortelle meg alt, og oppsøke hjelp, ellers orker jeg ikke mer...

Sier tusen takk for svarene så langt!

Hilsen TR

Lykke til - håper det går bra for deg.

[neuni]

Takk for svaret. Jeg vet ikke om jeg fikk frem saken helt rett, men saken er at min aller første tanke var at han gjorde det når han hadde drukket. Men siden han i det siste har fått 2 av naboene våre inn til seg i huset vårt, på dagtid (edru) og bedt om å låne f.eks dopapir, og deretter vært naken når de kommer, så har jeg skjønt at dette nok skjer uansett om han drikker eller er edru, men selvfølgelig er det nok "lettere" når han er litt full.

Situasjonen føles så uendelig vanskelig. Jeg elsker han jo, og er villig til å støtte han, men problemet er bare at han nekter alt jeg sier, og sier at naboer har misforstått etc. Jeg vet ikke hvor mye av det naboene har sagt til meg, som jeg kan si til han, men innser vel at dette faktisk er en sykdom han har, og det viktigste er at jeg får hjulpet han. Så jeg tror jeg må konfrontere han med alt jeg har hørt, alt naboen har fortalt meg, slik at han skjønner at han ikke kan lure seg unna. Problemet nå er bare å få han til å innrømme alt for meg, og la me ta kontakt med rette instanser for å få hjelp til han. Jeg klarer ikke mer nå. Vi har hatt mye problemer i noen år nå, men dette med blottingen tok virkelig knekken på meg. Men jeg er villig til å kjempe, villig til å gi han en sjanse. Så i helgen får jeg sette meg ned med han, fortelle alt jeg vet, og be han velge; enten fortelle meg alt, og oppsøke hjelp, ellers orker jeg ikke mer...

Sier tusen takk for svarene så langt!

Hilsen TR

ut fra det du skriver, synes eg du tar gode valg. du har såklart blitt sjokkert, og har det vanskelig, men du er villig til å hjelpe mannen din til å få hjelp istedetfor å berre gå fra han. eg ville berre sei at du virker som ei flott og modig dame, og ønske deg lykke til med helgas konfrontasjon! håper at det ordner seg for deg og familien din

[tr2005]

ut fra det du skriver, synes eg du tar gode valg. du har såklart blitt sjokkert, og har det vanskelig, men du er villig til å hjelpe mannen din til å få hjelp istedetfor å berre gå fra han. eg ville berre sei at du virker som ei flott og modig dame, og ønske deg lykke til med helgas konfrontasjon! håper at det ordner seg for deg og familien din

Tusen takk til Neuni, Kapabel Snabel, Gro Isachsen, og "gift mann som..." for svar og lykkeønskninger... Er meget spent ja, men må prøve å finne en løsning. Har vært langt nede, og tanker om separasjon har til tider vært nære, men jeg må prøve å få orden på dette først... Men vil han ikke innrømme noe, eller godta hjelp, ja da blir vi en i statistikken over brutte ekteskap vi også...

Er takknemlig for flere tips/innlegg! God helg.

[pirko]

Sjarmerende!