Ny graviditet?

[Piglet]

Kjære jordmor.

For snart to uker siden fødte jeg et barn etter 18 ukers svangerskap. Dette p.g.a. at ultralydundersøkelsen viste at barnet hadde brokk på hjernehinnen. Fødselen ble derfor igangsatt ved hjelp av medikamenter. Morkaken var ikke hel da den kom ut, og jeg måtte derfor til utskrapning.

Spørsmålet mitt er hvor lenge jeg bør vente (rent fysiologisk) før jeg prøver å bli gravid på nytt. Har hørt noe om at man bør ha én menstruasjon først, men gjelder dette også for svangerskap som har kommet så langt som mitt? Trenger livmoren lenger tid på å tilbakestille seg etter en "ordentlig" fødsel enn ved en spontanabort f.eks.?

Jeg ville være veldig takknemlig for svar. Hele kroppen "skriker" nemlig etter å være gravid. (Må for ordens skyld nevne at jeg vet at et nytt svangerskap kan være svært vanskelig følelsesmessig).

Hilsen en mor med et barn for lite:

- Piglet

[Fie]

Hei

Jeg er desverre ikke jordmor, men tenkte jeg skulle fortelle deg hva jeg hørte etter min fødsel. Jeg fødte i uke 20, for en månde siden.

Alle anbefalte oss å vente en vanlig menstrajon før vi prøvde igjen. Noen mente at man skulle vente opptil tre. Jeg følte etter hvert at det er litt opptil oss selv. Menstrasjonen kom på dag 30 hos meg. Gynekologen min sa at etter en tidlig abort behøvde man ikke mer en denne ene før man kunne starte igjen. Derimot sa han at etter en tidlig fødsel, som er mer det vi har opplevd, anbefaler han å vente 2-3 sykluser. Mest hensyn til det psykiske, men også fordi det har vært en større hormonell påkjenning for kroppen.

Jeg spurte om det var noe i veien for at det skulle gå bra dersom vi kun ventet denne ene menstrajonen. Da sa han at det var det ikke! Såfremt man ventet den ene var det ingen bevist større risiko for at det skulle ende galt, men at man for sikkerhets skyld "tok i" litt.

Jeg er nok som deg.

Det verker inni meg etter å vite at jeg igjen bærer på et liv. Hver dag er tom og jeg lenger etter å fylle den med visshet om en baby om i overskuelig fremtid.

Jeg mistet første gang jeg var gravid også, og kjenner at jeg gruer meg til å igjen bli en "prøver" for 3. gang uten at det har resultert i en baby... men det er ingen vei utenom det :-) Og jeg kjenner fatisk inni meg at det vil gå bra denne gangen og at det ikke kommer til å ta så lang tid... :-)

Håper du har all den støtten du trenger rundt deg. Hvis du har lyst må du gjerne sende meg en e-post. Adressen min er [email protected]

klem fra Fie

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg ser at du har fått et veldig ytfyllende og godt svar fra "Fie", så jeg sier ikke så veldig mye mer om den saken.

Jeg synes imidlertid at det er veldig viktig å ikke undervurdere den psykiske sorgprosessen man bør gjennomgå før man gir seg i kast med et nytt svangerskap. jeg har tidligere vært med å drive sorggrupper for foreldre som mister barnet sitt før, under eller rett etter fødsel. Jeg tror alle sier at de har en desperat lengsel etter å være gravid igjen. De fleste venter engod stund fordi de innser at de er for ustabile følelsesmessig kort tid etter å ha mistet et lite barn. Et par jeg fulgte opp, ble gravide ganske raskt, og der fikk mor et skikkelig reaksjon. Hun gikk deprimert det meste av svangerskapet, skammet seg over at hun ikke gledet seg, hadde skyldfølelse for barnet hun hadde mistet, osv. I ettertid ser de at de burde ventet, men selvfølgelig ble de like glad i den nye babyen som de ville vært under andre omstendigheter. Det var bare det at veien dit ble mye tøffere enn forventet. Lykke til videre. Håper dere har gode mennesker rundt dere, som støtter dere, gir fornuftige råd og som ikke minst er til stede i en vanskelig fase.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen