Trenger sårt noen gode råd!

[Gjest Ikke nå]

Så viste det seg at jeg hadde rett i mine anelser, jeg er gravid. Har gått på p-pillen, og vært veldig nøye med å ta den da forholdet til min mann ikke har vært på topp de siste mnd. var 99% sikker på at jeg ville flytte fra ham. Skjønner ikke hvordan jeg kan ha rotet det til, har jo gått på pillen (trinordiol) og så har vi bare hatt sex TO ganger den siste 1 1/2 mnd.Vi har to herlige unger på 1,5 og 3 år fra før. Jeg er delt i to, en for og en mot abort. Er for når jeg tenker på forholdet vårt, og mot når jeg ser våre to sjarmtroll. Er jo ikke akkurat et gunstig tidspunkt å bli gravid på.Det veier mest mot abort, men jeg er ganske usikker. Har ikke lyst til å bli alenemor for 3 barn, under 4 år.

Er det noen her som har noen gode råd til meg for jeg trenger dem sårt.

[Gjest sal69]

Uff..., dette var en vanskelig situasjon. Ettersom jeg ikke har lest noen innlegg fra deg her tidligere vet jeg ikke helt bakgrunnen til at forholdet deres fungerer dårlig. Men uansett grunnen så blir jo dette en avgjørele som vil vare livet ut. Hvis du har fortalt det til din mann, hva sier han?

Et nytt barn vil antageligvis ikke fører dere nærmere hverandre på noen måte. Jeg tror du bør tenke igjennom hvordan dere kan ordne det praktisk, du sier du ikke vil være alenemor for 3 så små barn (noe jeg skjønner veldig godt). Men hvor mye hjelp kan du regne med fra barnas far? Det praktiske oppi dette høres sikkert kjempe banalt ut med tanke på alle følelsene som er involvert, men ting skal jo fungere også. Og det gjør de som regel bare man ifinner ut av det.

Klokere???, nei slett ikke.

mener at dette er noe kun du og din mann kan finne ut av.

Lykke til, med å treffe en beslutning du må leve med resten av livet.!

[Gjest ikke nå]

Uff..., dette var en vanskelig situasjon. Ettersom jeg ikke har lest noen innlegg fra deg her tidligere vet jeg ikke helt bakgrunnen til at forholdet deres fungerer dårlig. Men uansett grunnen så blir jo dette en avgjørele som vil vare livet ut. Hvis du har fortalt det til din mann, hva sier han?

Et nytt barn vil antageligvis ikke fører dere nærmere hverandre på noen måte. Jeg tror du bør tenke igjennom hvordan dere kan ordne det praktisk, du sier du ikke vil være alenemor for 3 så små barn (noe jeg skjønner veldig godt). Men hvor mye hjelp kan du regne med fra barnas far? Det praktiske oppi dette høres sikkert kjempe banalt ut med tanke på alle følelsene som er involvert, men ting skal jo fungere også. Og det gjør de som regel bare man ifinner ut av det.

Klokere???, nei slett ikke.

mener at dette er noe kun du og din mann kan finne ut av.

Lykke til, med å treffe en beslutning du må leve med resten av livet.!

Han vet det ikke ennå...reiser utenriks..og kommer ikke hjem på et par uker. så det blir nok ikke mye hjelp der i gården da han reiser 6 uker på og 2-3 uker av.

[Gjest Jens Arne]

Hvorfor ha sex med noen du er 99% sikker på å forlate....

[Gjest Alyah]

Kan ikke gi deg noen råd angående ditt valg, det er det bare du som kan, inderst inne vet du nok allerede nå hva du vil, men det er så vanskelig å inrømme det for seg selv.

Velger du å bli alene så kan dere jo ha delt foreldrerett for de to minste, (nå hørtes denne reisen i jobben hans gansje svær ut da, er det hele tiden sånn så blir det jo litt verre) økonomisk så vil du få barnetrygd for et barn ekste i tilegg til det antall du da har bestemt deg for og du vil få dekket 70% av barnepass opp til en viss sum i månden og du vil få barnebvidrag av din mann. (slik har iallefall et annet tilfelle eg vet om det)

Du vet jo selv hvor hardt/enkelt det er å ha barn, så om du klarer det er det bare du som vet. eg personlig mener at det skal gå ann, eg hadde klart det om eg måtte, men hvor sterk du er vet eg jo ikke. har du famile/venner som kan støtte og hjelpe deg?

Du bør iallefall være helt sikker på at du vil gå fra han, kansje dere begge to bare er sliten fra hverdagen og trenger å finne tilbake til den kjærligheten som en gang var?

I allefall så ønsker eg deg lykke til og håper at alt går bra med deg!!

BTW: grunnen til eg skrev dette inlegget var, eg har også gått på trinordiol og skal kansje gå tilbake til det merket igjen, men eg ble litt skremt når eg leste innlegget ditt, er du sikker på at du tok den forskriftsmessig?

Eg ville blitt veldig glad for svar/ forklaring fra deg iallefall:-)

[Gjest ikke nå]

Kan ikke gi deg noen råd angående ditt valg, det er det bare du som kan, inderst inne vet du nok allerede nå hva du vil, men det er så vanskelig å inrømme det for seg selv.

Velger du å bli alene så kan dere jo ha delt foreldrerett for de to minste, (nå hørtes denne reisen i jobben hans gansje svær ut da, er det hele tiden sånn så blir det jo litt verre) økonomisk så vil du få barnetrygd for et barn ekste i tilegg til det antall du da har bestemt deg for og du vil få dekket 70% av barnepass opp til en viss sum i månden og du vil få barnebvidrag av din mann. (slik har iallefall et annet tilfelle eg vet om det)

Du vet jo selv hvor hardt/enkelt det er å ha barn, så om du klarer det er det bare du som vet. eg personlig mener at det skal gå ann, eg hadde klart det om eg måtte, men hvor sterk du er vet eg jo ikke. har du famile/venner som kan støtte og hjelpe deg?

Du bør iallefall være helt sikker på at du vil gå fra han, kansje dere begge to bare er sliten fra hverdagen og trenger å finne tilbake til den kjærligheten som en gang var?

I allefall så ønsker eg deg lykke til og håper at alt går bra med deg!!

BTW: grunnen til eg skrev dette inlegget var, eg har også gått på trinordiol og skal kansje gå tilbake til det merket igjen, men eg ble litt skremt når eg leste innlegget ditt, er du sikker på at du tok den forskriftsmessig?

Eg ville blitt veldig glad for svar/ forklaring fra deg iallefall:-)

Hei! Jeg har faktisk vært veldig fanatisk med å ta pillene siden mai, tatt de hver morning til samme tid. Men ingen prevansjon er jo hundre % sikker...

Har bestemt meg nå, det blir ikke no fortsettelse. Har i dag bestilt time til lege, for å få henvisning til abort.

Kan ikke helt skjønne at jeg gjør det, for jeg har alltid vært litt motstander av abort. Men skjønner litt mer nu, er ikke alltid det passer å la et nytt frø gro.

Har enne ikke fortalt det til faren, er i villrede om hvordan og om jeg skal gjøre det. Vet jo at han rett på å få vite det, men det kommer til å blir ballade uten like. Og når jeg nå går fra ham så er jeg 100% sikker på at han kommer til å bruke det mot meg. Vet ikke om jeg er sterk nok til det. Så foreløpig, har jeg bestemt å tie, så får vi se hvor alt ender.

[Carlina]

Siden du velger å avgjøre framtiden for barnet du bærer uten at han har fått noen som helst beskjed forteller ganske mye om deg!

Jeg følte med deg når jeg leste innlegget ditt,men etterhvert som jeg fulgte svarene ble jeg nesten mørkredd!

Du er en seriøst stor egoist når du kan se på din mann og barn for å vurdere valget, uten at han får vite om noe som helst....

Årsakene rundt eventuelt brudd og hvordan du ble gravid osv er en ting,men du framstår som ett meget kynisk menneske!!