Et lite forsiktig spørsmål om egguttak

[Gjest anonym akkurat nå]

Vi er nå kommet så langt at vi har hatt vårt første møte på KK. Det er tatt masse prøver, ultralyd, etc. Det gikk opp for meg at jeg skal gjennom et omfattende inngrep. - og særlig egguthentingen satte en støkk i meg. OK - jeg strekker meg lengre enn herfra og til månen for å bli gravid - men allikevel : er det vondt ? Er det grunn til å grue seg ? Vil gjerne høre andres erfaringer.

[Gjest kul]

Heisann!

Spennende å være igang da! Smerter ved egguttak er veldig individuelt. Noen merker ingenting andre synes det gjør vondt. Man får jo smertestillende ved inngrepet og det er unnagjort på 10-15 min. ca. Jeg har nå vært igjennom tre uttak og synes det har gått greit. Jeg sa ifra sist at jeg gjerne ville ha litt ekstra smertestillende siden jeg syntes det gjorde litt vondt sist, så nå merket jeg nesten ingenting. Hvis man sier ifra til lege/sykepleier at men er nervøs tar de helt sikkert ekstra hensyn til det.

Det er ihvertfall absolutt verdt det når vi lykkes!!

Lykke til videre i prosessen!

Klem kul

[Gjest fortsatt anonym]

Heisann!

Spennende å være igang da! Smerter ved egguttak er veldig individuelt. Noen merker ingenting andre synes det gjør vondt. Man får jo smertestillende ved inngrepet og det er unnagjort på 10-15 min. ca. Jeg har nå vært igjennom tre uttak og synes det har gått greit. Jeg sa ifra sist at jeg gjerne ville ha litt ekstra smertestillende siden jeg syntes det gjorde litt vondt sist, så nå merket jeg nesten ingenting. Hvis man sier ifra til lege/sykepleier at men er nervøs tar de helt sikkert ekstra hensyn til det.

Det er ihvertfall absolutt verdt det når vi lykkes!!

Lykke til videre i prosessen!

Klem kul

Det som er mest ekkelt er følelsen av å ikke ha kontroll - vite hva som skjer "der nede".

Jeg fikk meg en støkk for mange år siden da jeg skulle sette inn spiral (den gangen jeg trodde prevensjon var nødvendig). Legen jeg gikk til var av den gamle skolen som mente at det var best for pasienten å ikke vite hva som skjedde. Jeg husker jeg ble så redd at jeg begynte å grine.Og det gjorde veldig vondt. Grøss. Da var litt av den samme angsten jeg fikk nå. Men så lenge jeg kan insistere på smertestillende er det en stor trøst.

[Gjest Dipsey]

Hei!

Akkurat som deg gruet jeg meg masse til egghøstingen! Tenkte at dette må jo gjøre no så inni natta vondt.

MEN, jeg fikk meg en meget positiv overraskelse. Hadde mannen min med meg inn, ei hånd å klype litt i, for det trengtes, men det var så fort gjort! Fikk jo denne "sløve" medisinen som gjorde meg i knall humør, jeg lo og spøkte med lege og pleiere. Ang pleiere, så er de helt utrolig nydelige der.

Etterpå...joda, da gjorde det litt vondt å gå, bøye og løfte, så resten av den dagen tok jeg det helt piano.

Men som sagt så fikk jeg en veldig positiv opplevelse av noe jeg trodde skulle være 10 ganger verre.

Men det er jo klart at det er individuelt også da...

Håper du klarer deg...når skal dere sette igang da??

kos fra

[Gjest Speranza]

Det som er mest ekkelt er følelsen av å ikke ha kontroll - vite hva som skjer "der nede".

Jeg fikk meg en støkk for mange år siden da jeg skulle sette inn spiral (den gangen jeg trodde prevensjon var nødvendig). Legen jeg gikk til var av den gamle skolen som mente at det var best for pasienten å ikke vite hva som skjedde. Jeg husker jeg ble så redd at jeg begynte å grine.Og det gjorde veldig vondt. Grøss. Da var litt av den samme angsten jeg fikk nå. Men så lenge jeg kan insistere på smertestillende er det en stor trøst.

Du trenger ikke bekymre deg for om du begynner å grine. Vil gjette på at 3 av 5 griner - minst. Proppfull av hormoner som vi er. Du kommer til å få satt en veneflon i hånda, der de etterfyller smertestillende etter behov. De er kjempekoselige på KK.

Selv om jeg forbinder egguttak med smerte (Jeg er litt kaotisk innvendig - derfor )) så forbinder jeg de 5 uttakene mest med spenningen om hvor mange egg de finner..... Lykke til!

[Gjest det var kummin som ville være anonym]

Hei!

Akkurat som deg gruet jeg meg masse til egghøstingen! Tenkte at dette må jo gjøre no så inni natta vondt.

MEN, jeg fikk meg en meget positiv overraskelse. Hadde mannen min med meg inn, ei hånd å klype litt i, for det trengtes, men det var så fort gjort! Fikk jo denne "sløve" medisinen som gjorde meg i knall humør, jeg lo og spøkte med lege og pleiere. Ang pleiere, så er de helt utrolig nydelige der.

Etterpå...joda, da gjorde det litt vondt å gå, bøye og løfte, så resten av den dagen tok jeg det helt piano.

Men som sagt så fikk jeg en veldig positiv opplevelse av noe jeg trodde skulle være 10 ganger verre.

Men det er jo klart at det er individuelt også da...

Håper du klarer deg...når skal dere sette igang da??

kos fra

Takk for trøst. Bedøvelse er bra.

Jeg vet ikke helt når vi kommer i gang. Først er det masse prøver - og det kan visst ta litt. Og det kan jo være bra på en måte.Vi har jo blitt gravide før, og håper på et nytt mirakel. Samtidig tikker den biologiske klokken høyt - jeg blir 35 - og det gjør at jeg vil komme igang umiddelbart.(litt i tvende sinn ) Så det blir vel kanskje like over jul. Jeg håper bare inderlig at stortingspolitikeren ikke endrer betalingssystemet igjen.