jegvil!

[Gjest råd]

Jeg er en jente på 20 år og til høsten begynner jeg på høyskole....JEg har det mye vondt i min tid..da jeg flyttet til et nytt sted ble jeg fryst ut av en vennegjeng

(jeg var selv med i den til etter en kjempekrangel , hvor jeg kalte de alle baksnakkende bitcher)

som som hele skolen så opp til... og var fryktelig alene en stund og følte at absolutt ingen brydde seg..jeg var litt smålubben...slanket meg siden jeg var 12 år men aldri gått ned noe særlig..jeg fikk komentarer av og til og jeg føler at vekten er største grunnen til at jeg hadde det som jeg hadde det..Men så fikk jeg plutselig en kjæreste..en veldig attraktiv kjæreste og som hadde fortjent en vakrere jente enn meg..ihvertfall så ble han midtpunktet i livet mitt..alt sentrerte om han..fra å være helt alene hadde jeg en som virkelig brydde seg om meg....ting gikk så fint..jeg trente..og spiste normalt..litt potetgull i helgene..middag..frokost..og gikk til med ned litt...men så slo han opp med meg plutselig en dag , han sa han hadde behov for "space" og at alt hadde blitt for intentst..han viste aldri om hvordan jeg egnentlig hadde det...jeg løy og holdt opp en fasade om at jeg var vellykket.....etter at han slo opp gikk jeg inn i en dyp depresjon som jeg nok er i enda..jeg kuttet ut trening..spiste mer..kaster opp når jeg overspiser.ikke når jeg spiser sunn mat...nå er det kommet til det planet at jeg blir fysisk kvalm hvis jeg spiser for mye....ihvertfall har jeg ikke gått ned noe..heller gått opp....

og nå skal jeg begynne på ny skole til høsten..hadde håpet at det skulle bli en ny start for meg og at jeg skulle få en sjanse til å få nye bekjentskaper og venner....men jeg er redd vekten min vil hindre meg....så nå har jeg lyst til å gå på en hard fastekur selv om jeg egentlig ikke vet det er løsningen....

men se det fra min synsvinkel da.....om det kunne gjøre at jeg skulle gjøre et litt bedre førsteinntrykk så er det kanskje verdt det...dessuten så virker det som det å få til en mellomting er vanskelig for meg nå...det er enten å la maten ta totalt overhånd med overspising og oppkast...eller å holde meg selv strengt i tøylene....

dette ble alt for langt..uansett var det fint å få sagt tingene slik de er....jeg kommer fra en familie som alltid har vært så opptatt av å ha en vellykket fasade , og jeg bærer også preg av det..ingen prøver så hardt som meg..eller er så flink som meg til å skjule hvordan jeg har det...men det var deilig å slippe ned gardinene.......er sikkert ingen som gidder å lese dette...hehe..jaja..

[Gjest HyprHeidi]

Du er ikke alene i verden. Det er bare å ta et titt på dette forumet, så ser du hvor mange rundt om i landet som sliter med mye av det samme som deg.

På den nye skolen du begynner på er det sikkert flere som sliter med den samme usikkerheten som deg. Og jeg tviler på at du får flere venner hvis du går ned 5 kg...

Vær deg selv - så godt som du kan!

Tenk på skolestarten som en mulighet til å starte på nytt.

jeg vet at dette kanskje høres banalt ut, men det går jo an å prøve....

*Klem*

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Kjære råd. Fint at du har klart å skrive ned noen ord om deg selv og dine tanker rundt deg og din sf. Det er alltid en ny utfordring å skal starte på noe nytt her i livet, og spesielt dersom du har hatt vonde minner fra tidligere. For meg kan det se ut som om du savner noen å være glad i, stole på og først å fremst klare å innse at du selv er noe verd. Du har levd i en familie hvor fasaden er svært viktig. Det er ofte slik at det familiemedlemmet som har en sf tror at det er den som er ansvarlig for at fasaden evt. sprekker, men slik er det ikke. Foreldrene er som regel de viktigste i barns oppvekst og når et barn får en sf blir de ofte svært rådville. Jeg lurer på om du går rundt og bærer på noe som skulle ha vært fordelt på familimedlemmene i din familie, vet din familie hvordan du sliter ? Det kan kanskje være en idee å ta kontakt med helsesøster eller sosiallærer når du begynner på ny skole som kan være en støttespiller for deg i starten og på veien videre. Det høres ikke godt ut når du sliter med dette alene, lykke til med å ta kontakt!

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege