Gå til innhold

Ekstreme lave grenser for overtramp.


Anbefalte innlegg

Hei.

Jeg har et problem (eller for å si mange) med min beste venn. Vi er begge gutter.

Har lagt merke til at ovenfor meg så blåser han seg opp og blir rasende sint for omtrent ingen ting, men andre kan gjøre omtrent hva de vil uten at han sier noe eller det er bare tøft. Selv så mer eller mindre "driter" han i hvordan han oppfører seg når det gjelder normal ettikette.

Dette synes jeg er veldig vondt, for jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre, for uansett så kan det bli tolket feil.

Kan vise noen eksempler:

Vi var på ferie i sommer. På hotellrommet så kastet jeg en Q-tips i toalettet. Når han så dette så ble det DET bråket, om jeg hadde tenkt å tette hele kloakanlegget på hotellet, gal i hodet, tenker meg ikke om osv. Når vi seinere på kvelden satt i baren, så presterte han å ta ut snusen han hadde i munnen å legge det på tallerkenen hvor regningen hadde ligget og ga det tilbake til bartenderen som tips, som den naturligste ting i verden.

PÅ samme turen (han har diabetes) hadde jeg bestillt diabetes mat på flyet til han (Så det ikke skulle bli galt).

Når han fikk maten så ble han hoppende gal på meg, hvorfor jeg hadde bestillt sånn, da jeg VET at han da spiser vanlig mat. Ja jeg gjør da det, men det er ikke ALT han kan spise. Han ble da fornøyd likevel etter hvert, for det var kun hans mat som var nogenlunde varm og i tillegg spiselig. Vår var helt forferdelig.

PÅ tlbaketuren så fikk han ikke spesialmat (som jeg hadde bestillt) Da ble han så GAL. Sint som faen, Da var det galt.

Jeg kan vel remse opp en hel bok om lignende handelser. Jeg sier feil, gjør feil, oppfører meg feil, imens han (i mine øyne og andres) gjør ting som man faktisk kan sette fingeren på, men det ser han ikke selv. Eller det andre gjør eller gjrø mot han. Det er liksom BARE meg!

Jeg har en del livserfaring og har en anstendig jobb, og jeg VET å oppføre meg, pga representasjoner og div. Jenter synes det er hyggelig å treffe noen (meg) som hvertfall er i nærheten av å være litt gentleman.

HVorfor gjør han sånn mot meg?

Når jeg tar det opp, så sier han at jeg lyver, eller går. Snakker vi om sånne ting på telefonen så legger han på. Når han ringer en dag seinere så nevnes det ikke med et ord.

Tror jeg må curdere vennskapet med denne vennen, for han gjør at jeg snart får sammenbrudd. Får meg til å føle at jeg alltid gjør feil (og jeg har stillt opp MYE for han, skal du vite) mens han ikke gjør noe tilbake.

Når vi skal finne på noe, så selvsagt så gjør jeg det slik at begge skal ha det bra, og glede begge. I mellomtiden har han da kanskje funnet på å gjøre noe annet (og avtalt at det er bare han som skal være med på det) så sitter jeg igjen der og føler meg skuffet.

Feks. vi har planlagt å spille tennis. Han kommer da i siste liten og sier i fra om at han skal noe annet med noen andre. Kan dra jeg. DET er ikke OK å spille tennis ALENE.

Eller vi har planlagt å dra å grille. Jeg har hatt alle forberedelser, og klar til å dra. Da kan han plutselig komme å si at han skal på fest hos noen andre (spør ikke om jeg vil bli med) men legger til at jeg kan jo grille jeg selv om han ikke blir med. Det er ikke akkurat så hyggelig å sitte alene i skogen å grille mat kun til seg selv.

Huff, det ble langt dette, men jeg blir SÅ FRUSTRERT. Jeg synes han bare utnytter meg. Jeg blir liksom et sånn resteparty som kan godtas om ikke annet dukker opp.

Likevel sier han at jeg er hans beste venn, og ringer meg mange ganger om dagen. Forstå det den som vil. HVorfor stiller han da ikke opp. bryter løfter osv da?

Jeg har så lyst til å ta igjen på en slik måte at han ser hva han selv gjør, men han har veldig vanskeligheter med å se sammenhenger.

Helvete asså!!!!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/74335-ekstreme-lave-grenser-for-overtramp/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Diabetikere som ikke passer nøye på hva angår kosthold, medisiner osv. _kan_ være _helvetes_ ustabile. Kanskje dette gjelder vennen din også?

Bortsett fra det høres dere ut som et godt, gammelt ektepar. Jaja, du ba om det i og med at du poster innlegget under Samliv...

Diabetikere som ikke passer nøye på hva angår kosthold, medisiner osv. _kan_ være _helvetes_ ustabile. Kanskje dette gjelder vennen din også?

Bortsett fra det høres dere ut som et godt, gammelt ektepar. Jaja, du ba om det i og med at du poster innlegget under Samliv...

Trodde faktisk att dette var forum for feks sånne ting. Samliv omfatter da mye mer enn ekteskap.

For min del, og sånn det føles, så kunne jeg kanskje postet det under forumet "hodepine"

spurt hva jeg kunne gjøre under "alternativ behandling"

råd til neste ferie under "reise" kombinert med forumet "diabetes"

satt noen avsnitt under "psykiatri"

og ettersom han alltid kommenterer mine dålige utseende sider spurt under "plastikk-kirurgi" om hvordan jeg kunne ordnet det!

tilslutt ettersom du sier at det høres ut som et gammelt ektepar, og ettersom vi begge er gutter, så kan jeg jo kanskje komme med et lite spørsmål under forumet "ufrivillig barnløshet"

Huff nei. Dette er for dumt.

Trodde faktisk att dette var forum for feks sånne ting. Samliv omfatter da mye mer enn ekteskap.

For min del, og sånn det føles, så kunne jeg kanskje postet det under forumet "hodepine"

spurt hva jeg kunne gjøre under "alternativ behandling"

råd til neste ferie under "reise" kombinert med forumet "diabetes"

satt noen avsnitt under "psykiatri"

og ettersom han alltid kommenterer mine dålige utseende sider spurt under "plastikk-kirurgi" om hvordan jeg kunne ordnet det!

tilslutt ettersom du sier at det høres ut som et gammelt ektepar, og ettersom vi begge er gutter, så kan jeg jo kanskje komme med et lite spørsmål under forumet "ufrivillig barnløshet"

Huff nei. Dette er for dumt.

Fikk du med deg at jeg hadde et forslag til hva din venns ustabile mentale tilstand muligens kan skyldes?

Beklager, ekstrakommentaren var kanskje unødvendig, men ikke så lite fristende.

Annonse

Hvorfor i helsike er du venn med en slik tulling?

Gi faen i hele fyren, finn deg andre venner. Du kommer bare til å ødelegge din egen selvfølelse. Vær hyggelig, men unngå å være sammen med han. Spør han hvorfor så bare si årsaken.

Jeg kan ikke fatte hvorfor du og andre i samme situasjon gidder å være sammen med slike.

Jeg vil gå så langt som å si at det høres ut som vennen din har psykopatiske trekk. Men som favn sier, det _kan_ være diabetesen som ikke blir holdt i sjakk. Blodsukkersvingniger kan utløse voldsomme raseriutfall og irratasjoner som vokser seg ut av proporsjoner..

Når det går så langt som at han kritiserer deg for alt du gjør og måten du ser ut på og blir rasende selv når du vil hans aller beste, da er han vel ingen venn. Mange års vennskap fortjener jo likevel en sjanse til, men om han ikke vil ta deg på alvor så har du gjort ditt for dette vennskapet.

Prøv en siste gang å prate alvor med ham og si med en gang at du ikke orker å tilbringe tid sammen med ham lenger slik han oppfører seg. Kom med eksempler, vær så konkret som mulig. Mulig du mister ham for alltid, men det er også mulig at han holder seg borte i noen uker og så innser at du hadde rett og at han selv var tjent med at du var så ærlig.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...