I svarteste!!!

[Line]

Line,

"Men den yngste ungen er bare fem måneder, og hun har fått beskjed om å slutte å AMME fordi ungen skal vekk fra henne. Det er ikke til det beste for ungen hennes.Det kan ingen komme og fortelle meg!"

Vel, det er det vanskelig å vite noe om. Men *hvis* det var slik at barna ville ha det bedre hos fosterforeldre, så ville dette med tilknytningen være et poeng, eller?

Hadde dette vært en akutt barnevernssak,

-enig, dette er ikke en akuttsak i den betydningen

hadde dama vært ei dårlig nok mor, så hadde barnevernet kommet på døra uanmeldt og hentet ungene - på dagen.

- Ja det kan de gjøre. Men mange foreldre mister omsorg for barna uten at barna har vært akuttplassert. Kanskje de fleste? Det vet sikkert Vandis?

Hadde det vært snakk om mishandling, ville saken stilt seg HELT annerledes.

-Men det er jo ikke barn som er utsatt for mishandling som trenger omsorg utenfor familien.Det kan være barn der foreldre har rusproblemer, psykiske problemer, problemer med forholdet etc. De fleste som mister omsorgen for barna sine har gjort så godt de kan, og er glade i barna sine.

mvh,

-

Selvsagt.

Men jeg snakker ikke om ALLE, jeg snakker ut fra et personlig ståsted, det JEG vet noe om. Hva som er slik og sånn orker jeg ikke bry meg noe med, for dette skle ut fra å være min sammenligning mellom søstra mi og henne denne saken angår, til å gjelde "det offentlige" - altså enhver sak som går gjennom barnevernet.

Vi får se hva som skjer, og så håper jeg at utfallet er det beste for alle parter.

[Vanedis]

Du gir deg ikke, du *S*

For det første - jeg syntes ikke at psykologens svar var uventet - og jeg tviler overhodet ikke på det han sier.

men, det var heller ikke et utfyllende svar.

Forøvrig, her kommer det stadig gjentatte svaret mitt;

Mitt innlegg omhandlet ikke denne spesielle saken, men (mis)bruk av IQ målinger.

At det gjøres overtramp,,,?

Hvis du ikke ser og kan besvare det spørsmålet selv, så synes jeg du skal ta en tenkepause.

I enhver organisasjon som har maktmidler til rådighet, gjøres det iblant overtramp.

Ofte, men ikke alltid, er det i utgangspunktet utilsiktet, f.eks feilvurdering. Men det går så altfor lett prestisje i saken, og da er ikke veien lang før et evt overtramp er en realitet.

Jeg mener heller ikke at IQ misbrukes spesiellt i Fylkesnemnda. Skjer det, er det som regel i utredningsfasen

Var ikke klar over at her var taletid ;o)

Du skjønner at diverse uttalelser dine får meg bare til å lure mer... Og når jeg lurer på noe, så spør jeg...

F.eks. uttalelsene dine:

"jeg skrev mitt første innlegg som en støtte for Mr Kahns innlegg og fastholder at det hverken er første eller siste gang IQ blir misbrukt i disse sakene. "

"Forøvrig, her kommer det stadig gjentatte svaret mitt; Mitt innlegg omhandlet ikke denne spesielle saken, men (mis)bruk av IQ målinger.".

Jeg trodde altså at innlegget ditt var en støtte til hovedinnlegget, som omhandlet denne saken.

Videre synes jeg disse utsagnene ble motsetninger:

"jeg skrev mitt første innlegg som en støtte for Mr Kahns innlegg og fastholder at det hverken er første eller siste gang IQ blir misbrukt i disse sakene. "

"Mitt innlegg omhandlet ikke denne spesielle saken, men (mis)bruk av IQ målinger.".

"Jeg mener heller ikke at IQ misbrukes spesiellt i Fylkesnemnda. Skjer det, er det som regel i utredningsfasen".

"Men, la det være sagt, klinkende klart, at dette er ikke første gang at et vedtak om omsorgsovertagelse er fattet utfra argumentasjon om lav IQ.".

Vedtak om omsorgsovertagelse blir fattet av fylkesnemnda. Derfor lurte jeg på hvorfor du mente at iq ble misbrukt i fylkesnemnda.

[Vanedis]

Du gir deg ikke, du *S*

For det første - jeg syntes ikke at psykologens svar var uventet - og jeg tviler overhodet ikke på det han sier.

men, det var heller ikke et utfyllende svar.

Forøvrig, her kommer det stadig gjentatte svaret mitt;

Mitt innlegg omhandlet ikke denne spesielle saken, men (mis)bruk av IQ målinger.

At det gjøres overtramp,,,?

Hvis du ikke ser og kan besvare det spørsmålet selv, så synes jeg du skal ta en tenkepause.

I enhver organisasjon som har maktmidler til rådighet, gjøres det iblant overtramp.

Ofte, men ikke alltid, er det i utgangspunktet utilsiktet, f.eks feilvurdering. Men det går så altfor lett prestisje i saken, og da er ikke veien lang før et evt overtramp er en realitet.

Jeg mener heller ikke at IQ misbrukes spesiellt i Fylkesnemnda. Skjer det, er det som regel i utredningsfasen

Som sagt jo mer jeg leser innleggene dine, jo mer lurer jeg. Håper du kan avklare, hvis jeg misforstår deg )

"Jeg mener heller ikke at IQ misbrukes spesiellt i Fylkesnemnda. Skjer det, er det som regel i utredningsfasen".

Nå er det ikke barneverntjenesten som bruker iq-tester som arbeidsmetode i utredningsfasen. Psykologer får et mandat vedr. f.eks. utrede foreldres omsorgsevne. Hvilke arbeidsmetoder de bruker, har ikke barneverntjenesten lagt seg oppi. Om en psykolog velger å bruke en WISCH-test - som del av sin vurdering - blir altså opp til h*n.

Barneverntjenesten bruker selvfølgelig psykologens vurderinger videre, siden man ikke kan unndra dokumentasjon. Hvor mye man vektlegger psykolograpporten blir alt ettersom relevans.

Hvis du mener at barneverntjenesten gjør et overtramp ved å be psykologer om en sakkyndig vurdering, så vil jeg gjerne ha avklart dette. Videre om du mener bv.t. skal legge seg oppi arbeidsmetodene til psykologen.

Jeg har sagt at overtramp kan skje. Jeg var mer ute etter din erfaring - siden du har lang fartstid som psykolog for bv.t. og fylkesnemnda - og det virker som du har meninger om dette vedr. iq-testing. Det må være noe du har erfart, som jeg og andre kanskje kan lære av. Tar alltid imot kritikk vedr. hvordan bv.t. kan gjøre det bedre. Sitter ikke og tror at jeg vet alt vedr. overtramp som bv.t.kan gjøre. Det betyr vel ikke at jeg skal ta meg en pause fra jobben - at jeg er åpen for innspill... ;o)

[Gjest Nickløs]

http://www.tv2.no/

[En_Mamma]

http://www.tv2.no/

Det er tragisk, men det er faktisk slik det fungerer, hvis mor ikke greier å beskytte barna fra far kan hun miste moren omsorgen for barna.

mvh,

[Vanedis]

Jeg ser at et par stykker rykker ut med all sin fagkunnskap og støtter BV - og Fylkesnemnda.

Barnevernssaker ER komplekse.

Men, la det være sagt, klinkende klart, at dette er ikke første gang at et vedtak om omsorgsovertagelse er fattet utfra argumentasjon om lav IQ. Og det blir helt sikkert ikke siste.

At BV senere, dersom det blir publisitet om saken, forsøker å pakke det hele inn i forklaringer om "helhetsvurderinger" er heller ikke noe nytt.

Når jeg er så skråsikker på dette, er det fordi jeg har en ganske så lang fartstid som psykolog, både for BV og Fylkesnemnd. Og jeg har kjempet mang en kamp for å gå mot omsorgsovertagelse på et slikt grunnlag!

Stort sett er jeg imponert over det arbeid BV gjør. Men slett ikke alltid. Og det gleder meg at "alminnelig folk" reagerer sterkt nok til at det kanskje settes sterkere søkelys på enkelte saker som utvikler seg uheldig.

Jeg kjenner ikke denne saken godt nok til å uttale meg spsifikt om den.

Men jeg reagerer sterkt på innlegg som fokuserer så ensidig på den såkallte rettsikkerheten foreldre har i disse sakene.I teorien ser det bra ut, men hverdagene er dessverre noe anderledes.

Hva sier du, Vanedis, til saker der omsorgen blir overtatt på fødeavdelingen pga lav IQ? Hvor mange forbyggende tiltak har da vært prøvet?

Du skriver: "Men jeg reagerer sterkt på innlegg som fokuserer så ensidig på den såkallte rettsikkerheten foreldre har i disse sakene.I teorien ser det bra ut, men hverdagene er dessverre noe anderledes.".

Videre skriver du: "Jeg synes det blir for langt å gå inn på foreldres rettsikkerhet i disse sakene. Men bare et stikkord som skulle gjøre problemstillingen åpenbar: Hvem er den svakeste part i en konflikt mellom BV og foreldre ( bortsett fra barnet, selvsagt) Hvem har lettest for å bli hørt? Vi som har titler og ekspertise eller en som har under middels IQ?".

Stemmer "din erfaring" med f.eks. konklusjonen fra Befringsutvalget?

"Befringutvalet konkluderer med at den allmenne oppfatninga er at overgangen til fylkesnemndene som avgjerdsorgan i tvangssakene har ført til auka rettstryggleik. Tvangssakene får no ei grundig og domstolliknande behandling av eit uavhengig avgjerdsorgan. Den prosessuelle rettstryggleiken synest å vere godt sikra, og dei private partane kjenner seg godt tekne vare på i forhandlingsmøtet i fylkesnemnda. Utvalet vurderer fylkesnemndsordninga som vellykka når det gjeld prosessuelle rettstryggleiksforhold. Departementet er einig i desse vurderingane.", jfr. http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-hov008-b-n-a.html#hov8.8.2

Stemmer "din erfaring" med hva forskningen sier?

"Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har, på oppdrag for Barne- og familiedepartementet, gjennomført prosjektet «Evaluering av rettssikkerheten ved behandling av barnevernsaker i fylkesnemnda». Prosjektet har vore eit ledd i Noregs forskingsråds delprogram «Evaluering av velferdslovene», og er ei tilbakemelding på om fylkesnemndene har svart til forventningane når det gjeld rettstryggleik. Det blei skrive fem avhandlingar i dette prosjektet, i eit historisk, eit rettsteoretisk, eit nasjonalt komparativt, eit internasjonalt komparativt og eit menneskerettsleg perspektiv. Prosjektrapportane blei publiserte i 2000 og 2001. Boka kom ut våren 2002.

Ein av konklusjonane i forskingsprosjektet er at rettstryggleiken er betre i fylkesnemnda enn i den tidlegare barnevernsnemnda/helse- og sosialutvalet og det enda tidlegare verjerådet. Både organiseringa og samansetjinga av fylkesnemnda, saksbehandlinga der og reglane om den etterfølgjande behandlinga av vedtaka som blir gjorde, inneber større rettstryggleik for alle partane i saka enn tidlegare ordningar. Ein annan konklusjon er at fylkesnemnda tek vare på dei formelle krava til rettstryggleik best, samanlikna med andre organ i landet som arbeider etter ein prosess ein kan samanlikne med. Samstundes blir det peikt på at fylkesnemnda gjennom si organisering og grundige saksbehandling kanskje «overoppfyller» krava til rettstryggleik, noko som fører til at behandlinga i fylkesnemnda blir ein svært dyr og omstendeleg prosess.

Ser ein på fylkesnemndsbehandling av barnevernsaker i eit menneskerettsleg perspektiv, er konklusjonane at behandlinga i fylkesnemnda av barnevernsaker tilfredsstiller dei menneskerettslege krava. Det blir stilt spørsmål om ein av omsyn til FNs barnekonvensjon bør vurdere om barn under 12 år skal få betre høve til å bli høyrde enn dei har i dagens system. Dette arbeidet er i gang, sjå kapittel 6.3.2.

Ein tilsvarande omstendeleg og trygg prosess som den fylkesnemnda representerer, finn ein ikkje i dei andre skandinaviske landa, jf. NOU 2000:12 kapittel 17 Barnevern i andre land. Ulempene med ordninga er at ho legg beslag på store økonomiske og til dels knappe personellressursar samstundes som partane kan tyngjast med lang saksbehandlingstid. Eit framlegg til betring av saksgangen for tvangsvedtak i barnevernet er derfor å innføre eigne prosessuelle reglar for fylkesnemndene og ei delvis skriftleg saksbehandling. Det er også stilt spørsmål ved om dagens ordning med to sakkunnige medlemmer i alle forhandlingsmøta er den beste måten å bruke dei sakkunnige ressursane på. Ved å redusere talet på sakkunnige medlemmer i fylkesnemnda frå to til ein, ville fleire psykiatrar, psykologar og røynde sosionomar og barnevernarbeidarar kanskje kunne auke innsatsen på førebyggjande og behandlande område?

Rettstryggleiken i fylkesnemndene er også eit tema i ei spørjeskjemaundersøking som omfatta alle saksbehandlarane i den kommunale barneverntenesta. At saka blir godt opplyst, er ein nødvendig føresetnad både for eigne avgjerder og for at avgjerdene skal bli oppfatta som legitime. 93 prosent av saksbehandlarane meiner at sakene blir godt opplyste i fylkesnemnda. Saksbehandlarane meinte vidare at synspunkta hos aktørane kjem ulikt fram i ei fylkesnemndssak. Medan dei i utprega grad meinte at synspunkta hos barneverntenesta kjem godt fram, og langt på veg synspunkta hos mor, meinte færre det same når det gjaldt synspunkta til far og barnet sjølv. Det mest påfallande er at så vidt få meinte synspunkta hos barnet kom godt fram. Det kan vere fleire grunnar til dette. Det kan vere at barnet ikkje har eit synspunkt, vekslar mellom fleire synspunkt, eller ikkje er blitt spurt. Grunnen kan også vere at både saksframlegg og nemndsforhandlingane fokuserer på foreldra sin situasjon og åtferda deira. Det kan elles vere verdt å merke seg at slik saksbehandlarane oppfatta det, kom synspunkta hos barnet verken betre eller dårlegare fram når det var oppnemnt ein talsperson for barnet, eller når det var oppnemnt psykologisk sakkunnig for å greie ut saka (Havik, 2000).

Fylkesnemndene har ført til ei rettsleggjering i barnevernet. Rettsleggjering viser til at heile avgjerdssprosessen (frå den kommunale saksbehandlinga til prosedyren og vedtaket i fylkesnemnda) skal vere styrt av rettslege prinsipp. Dette inneber ei endring som var meint å styrkje rettstryggleiken for klienten og legitimiteten hos barnevernet gjennom styrking av dei juridiske premissane. Denne rettsleggjeringa har verka med til auka rettstryggleik i saksbehandling, forhandlingar og vedtak, og dessutan gjort sitt til å auke legitimiteten både hos klientane og hos folk flest (Falck, 2000), jfr. http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-hov008-b-n-a.html#hov8.8.2

[Nyco]

Du skriver: "Men jeg reagerer sterkt på innlegg som fokuserer så ensidig på den såkallte rettsikkerheten foreldre har i disse sakene.I teorien ser det bra ut, men hverdagene er dessverre noe anderledes.".

Videre skriver du: "Jeg synes det blir for langt å gå inn på foreldres rettsikkerhet i disse sakene. Men bare et stikkord som skulle gjøre problemstillingen åpenbar: Hvem er den svakeste part i en konflikt mellom BV og foreldre ( bortsett fra barnet, selvsagt) Hvem har lettest for å bli hørt? Vi som har titler og ekspertise eller en som har under middels IQ?".

Stemmer "din erfaring" med f.eks. konklusjonen fra Befringsutvalget?

"Befringutvalet konkluderer med at den allmenne oppfatninga er at overgangen til fylkesnemndene som avgjerdsorgan i tvangssakene har ført til auka rettstryggleik. Tvangssakene får no ei grundig og domstolliknande behandling av eit uavhengig avgjerdsorgan. Den prosessuelle rettstryggleiken synest å vere godt sikra, og dei private partane kjenner seg godt tekne vare på i forhandlingsmøtet i fylkesnemnda. Utvalet vurderer fylkesnemndsordninga som vellykka når det gjeld prosessuelle rettstryggleiksforhold. Departementet er einig i desse vurderingane.", jfr. http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-hov008-b-n-a.html#hov8.8.2

Stemmer "din erfaring" med hva forskningen sier?

"Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har, på oppdrag for Barne- og familiedepartementet, gjennomført prosjektet «Evaluering av rettssikkerheten ved behandling av barnevernsaker i fylkesnemnda». Prosjektet har vore eit ledd i Noregs forskingsråds delprogram «Evaluering av velferdslovene», og er ei tilbakemelding på om fylkesnemndene har svart til forventningane når det gjeld rettstryggleik. Det blei skrive fem avhandlingar i dette prosjektet, i eit historisk, eit rettsteoretisk, eit nasjonalt komparativt, eit internasjonalt komparativt og eit menneskerettsleg perspektiv. Prosjektrapportane blei publiserte i 2000 og 2001. Boka kom ut våren 2002.

Ein av konklusjonane i forskingsprosjektet er at rettstryggleiken er betre i fylkesnemnda enn i den tidlegare barnevernsnemnda/helse- og sosialutvalet og det enda tidlegare verjerådet. Både organiseringa og samansetjinga av fylkesnemnda, saksbehandlinga der og reglane om den etterfølgjande behandlinga av vedtaka som blir gjorde, inneber større rettstryggleik for alle partane i saka enn tidlegare ordningar. Ein annan konklusjon er at fylkesnemnda tek vare på dei formelle krava til rettstryggleik best, samanlikna med andre organ i landet som arbeider etter ein prosess ein kan samanlikne med. Samstundes blir det peikt på at fylkesnemnda gjennom si organisering og grundige saksbehandling kanskje «overoppfyller» krava til rettstryggleik, noko som fører til at behandlinga i fylkesnemnda blir ein svært dyr og omstendeleg prosess.

Ser ein på fylkesnemndsbehandling av barnevernsaker i eit menneskerettsleg perspektiv, er konklusjonane at behandlinga i fylkesnemnda av barnevernsaker tilfredsstiller dei menneskerettslege krava. Det blir stilt spørsmål om ein av omsyn til FNs barnekonvensjon bør vurdere om barn under 12 år skal få betre høve til å bli høyrde enn dei har i dagens system. Dette arbeidet er i gang, sjå kapittel 6.3.2.

Ein tilsvarande omstendeleg og trygg prosess som den fylkesnemnda representerer, finn ein ikkje i dei andre skandinaviske landa, jf. NOU 2000:12 kapittel 17 Barnevern i andre land. Ulempene med ordninga er at ho legg beslag på store økonomiske og til dels knappe personellressursar samstundes som partane kan tyngjast med lang saksbehandlingstid. Eit framlegg til betring av saksgangen for tvangsvedtak i barnevernet er derfor å innføre eigne prosessuelle reglar for fylkesnemndene og ei delvis skriftleg saksbehandling. Det er også stilt spørsmål ved om dagens ordning med to sakkunnige medlemmer i alle forhandlingsmøta er den beste måten å bruke dei sakkunnige ressursane på. Ved å redusere talet på sakkunnige medlemmer i fylkesnemnda frå to til ein, ville fleire psykiatrar, psykologar og røynde sosionomar og barnevernarbeidarar kanskje kunne auke innsatsen på førebyggjande og behandlande område?

Rettstryggleiken i fylkesnemndene er også eit tema i ei spørjeskjemaundersøking som omfatta alle saksbehandlarane i den kommunale barneverntenesta. At saka blir godt opplyst, er ein nødvendig føresetnad både for eigne avgjerder og for at avgjerdene skal bli oppfatta som legitime. 93 prosent av saksbehandlarane meiner at sakene blir godt opplyste i fylkesnemnda. Saksbehandlarane meinte vidare at synspunkta hos aktørane kjem ulikt fram i ei fylkesnemndssak. Medan dei i utprega grad meinte at synspunkta hos barneverntenesta kjem godt fram, og langt på veg synspunkta hos mor, meinte færre det same når det gjaldt synspunkta til far og barnet sjølv. Det mest påfallande er at så vidt få meinte synspunkta hos barnet kom godt fram. Det kan vere fleire grunnar til dette. Det kan vere at barnet ikkje har eit synspunkt, vekslar mellom fleire synspunkt, eller ikkje er blitt spurt. Grunnen kan også vere at både saksframlegg og nemndsforhandlingane fokuserer på foreldra sin situasjon og åtferda deira. Det kan elles vere verdt å merke seg at slik saksbehandlarane oppfatta det, kom synspunkta hos barnet verken betre eller dårlegare fram når det var oppnemnt ein talsperson for barnet, eller når det var oppnemnt psykologisk sakkunnig for å greie ut saka (Havik, 2000).

Fylkesnemndene har ført til ei rettsleggjering i barnevernet. Rettsleggjering viser til at heile avgjerdssprosessen (frå den kommunale saksbehandlinga til prosedyren og vedtaket i fylkesnemnda) skal vere styrt av rettslege prinsipp. Dette inneber ei endring som var meint å styrkje rettstryggleiken for klienten og legitimiteten hos barnevernet gjennom styrking av dei juridiske premissane. Denne rettsleggjeringa har verka med til auka rettstryggleik i saksbehandling, forhandlingar og vedtak, og dessutan gjort sitt til å auke legitimiteten både hos klientane og hos folk flest (Falck, 2000), jfr. http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-hov008-b-n-a.html#hov8.8.2

Du tar virkelig dette inn over deg?

Jeg kan ikke tenke annet enn at noen ganger er det laaaangt mellom liv og lære...uansett gode intensjoner.

Hvor vil du hen?

[En_Mamma]

Du tar virkelig dette inn over deg?

Jeg kan ikke tenke annet enn at noen ganger er det laaaangt mellom liv og lære...uansett gode intensjoner.

Hvor vil du hen?

Jeg syns ikke det er vanskelig å se hvor hun vil, hun dokumenterer det hun sier og mener med solide kilder.

[Vanedis]

Jeg syns ikke det er vanskelig å se hvor hun vil, hun dokumenterer det hun sier og mener med solide kilder.

Hei En_Mamma!

Du er fornuftig som vanlig )

[Vanedis]

Du tar virkelig dette inn over deg?

Jeg kan ikke tenke annet enn at noen ganger er det laaaangt mellom liv og lære...uansett gode intensjoner.

Hvor vil du hen?

Ser ut som det ikke er "lov" å ytre seg - spesielt ikke hvis man kan dokumentere det man sier. Da får man spørsmål om man ikke snart er ferdig, at man tar debatten innover seg, og antydninger om at man har problemer.

Dårligste måten å debattere på er å "angripe" noen personlig. Har man ikke argumenter selv, når man er nødt til å bruke "slike metoder?

[Nyco]

Ser ut som det ikke er "lov" å ytre seg - spesielt ikke hvis man kan dokumentere det man sier. Da får man spørsmål om man ikke snart er ferdig, at man tar debatten innover seg, og antydninger om at man har problemer.

Dårligste måten å debattere på er å "angripe" noen personlig. Har man ikke argumenter selv, når man er nødt til å bruke "slike metoder?

Jeg antyder på ingen som helst måte at du har problemer, eller at du ikke har lov til å ytre en mening. Jeg har rett og slett bar problemer med å skjønne hva du mener!

Jeg er levende interessert i temaet, men mangler grunnleggende utdanning og erfaring innen teorien, derfor er det ikke innlysende for meg nøyaktig hva du spør vedkommede om.

Derfor lurer jeg.

[En_Mamma]

Hei En_Mamma!

Du er fornuftig som vanlig )

Takk for det, men nå fant jeg frem rødvinen

[Vanedis]

Jeg antyder på ingen som helst måte at du har problemer, eller at du ikke har lov til å ytre en mening. Jeg har rett og slett bar problemer med å skjønne hva du mener!

Jeg er levende interessert i temaet, men mangler grunnleggende utdanning og erfaring innen teorien, derfor er det ikke innlysende for meg nøyaktig hva du spør vedkommede om.

Derfor lurer jeg.

Jeg spør om "Veldig anonym i dag!" er klar over at erfaringen h*n har, ikke stemmer med hverken Befringsutvalet eller forskning vedr. rettstrygghet ved behandling av barnevernsaker i fylkesnemnda.

[Vanedis]

Takk for det, men nå fant jeg frem rødvinen

Lurt. Det er artig å diskutere noe man er engasjert i, men nå er det nok ))

[En_Mamma]

Lurt. Det er artig å diskutere noe man er engasjert i, men nå er det nok ))

Ja enig. Og dette er engasjerende greier. Hvis man skal tro avisene er jo dette alle foreldres aller verste mareritt. Som lyn fra klar himmel, mens man ammer sin lille håpefulle, blir man fratatt sine barn basert på en test som er utdatert og som likevel ikke viser noe som helst.

mvh,

[Gjest Veldig anonym i dag!]

Jeg antyder på ingen som helst måte at du har problemer, eller at du ikke har lov til å ytre en mening. Jeg har rett og slett bar problemer med å skjønne hva du mener!

Jeg er levende interessert i temaet, men mangler grunnleggende utdanning og erfaring innen teorien, derfor er det ikke innlysende for meg nøyaktig hva du spør vedkommede om.

Derfor lurer jeg.

Du har helt rett i at det dessverre er veldig langt mellom liv og løre enkelte ganger.

Jeg tror jeg har provosert Vanedis av en eller annen grunn ....

Jeg er IKKE uenig, men jeg har levet lenge nok til å innse at det er svært lite som er svart-hvitt, det meste her i verden er rimelig gråmelert.

Lovenes intensjoner er gode og hederlige. det samme er de fleste mennesker.

Det som blir oversett her i denne "debatten" er at vi ikke er ufeilbarlige. Enkelte dager er vi ikke engang snille. Eller så er vi bare trøtte og begår en liten feil.

Og så videre....

Tema vi diskuterer her er viktig og spennende.

Men jeg gidder ikke, på fritiden, drive å denge andre i hodet med teorier og referanser.

Bortsett fra det, så er det faktisk mye jeg kunne tenkt meg å svare på av det som er blitt brakt opp i innleggene til meg.

Men da måtte det hele vært holdt i hyggeligere tone.

[Nyco]

Jeg spør om "Veldig anonym i dag!" er klar over at erfaringen h*n har, ikke stemmer med hverken Befringsutvalet eller forskning vedr. rettstrygghet ved behandling av barnevernsaker i fylkesnemnda.

Javel. Jeg skjønner vedkommede godt, fordi all livserfaring JEG har, tilsier at alle offentlige rapporter og lovverk, mening og intensjoner faktisk ikke bestandig fungerer i vikeligheten i alle saker, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Og samme hvor mye man vrir og vender på det, så blir enkeltindividet av og til overkjørt og ødelagt av systemet.

Min oppfatning blir på en måte ødelagt av at jeg ikke greier å vær objektiv i slike saker. Fordi jeg har for lett for å sette meg inn i den "fornærmedes" situasjon, og se årsakene til at "fornærmede" gjør som h*n gjør.

Årsak/virkning for voksne menneskers valg blir for meg like vesentlige som den umyndige det går ut over om du skjønner?

[En_Mamma]

Javel. Jeg skjønner vedkommede godt, fordi all livserfaring JEG har, tilsier at alle offentlige rapporter og lovverk, mening og intensjoner faktisk ikke bestandig fungerer i vikeligheten i alle saker, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Og samme hvor mye man vrir og vender på det, så blir enkeltindividet av og til overkjørt og ødelagt av systemet.

Min oppfatning blir på en måte ødelagt av at jeg ikke greier å vær objektiv i slike saker. Fordi jeg har for lett for å sette meg inn i den "fornærmedes" situasjon, og se årsakene til at "fornærmede" gjør som h*n gjør.

Årsak/virkning for voksne menneskers valg blir for meg like vesentlige som den umyndige det går ut over om du skjønner?

Det er helt klart enklest for oss alle å identifisere oss med foreldrene i slike saker. Det skal faktisk ganske mye til for å kunne tenke seg inn i barns situasjon i barnevernssaker.

Ellers er jeg helt enig med deg, selvfølgelig forekommer det overtramp, dårlig saksbehandling, maktmisbruk etc i barnevernssaker som i andre saker. Intet system er perfekt.

Men stort sett fungerer det nok bra. De aller aller fleste saker får en riktig avgjørelse basert på fagkunnskaper, innsikt og rettssikkerhet, tror du ikke?

[Nyco]

Du har helt rett i at det dessverre er veldig langt mellom liv og løre enkelte ganger.

Jeg tror jeg har provosert Vanedis av en eller annen grunn ....

Jeg er IKKE uenig, men jeg har levet lenge nok til å innse at det er svært lite som er svart-hvitt, det meste her i verden er rimelig gråmelert.

Lovenes intensjoner er gode og hederlige. det samme er de fleste mennesker.

Det som blir oversett her i denne "debatten" er at vi ikke er ufeilbarlige. Enkelte dager er vi ikke engang snille. Eller så er vi bare trøtte og begår en liten feil.

Og så videre....

Tema vi diskuterer her er viktig og spennende.

Men jeg gidder ikke, på fritiden, drive å denge andre i hodet med teorier og referanser.

Bortsett fra det, så er det faktisk mye jeg kunne tenkt meg å svare på av det som er blitt brakt opp i innleggene til meg.

Men da måtte det hele vært holdt i hyggeligere tone.

Jeg er ikke en fagperson av noe slag, og jeg svarer basert på min egen livserfaring.

Mange av sakene her berører meg voldsomt fordi jeg ikke har glemt den lille jenta i meg selv.

Jeg har vokst opp i et hjem der det burde vært reagert fra det offentliges side.

Og i mange år slet jeg voldsomt med meg selv fordi ingenting ble gjort. Voksne var for redde til å si noe. For redde til å risikere sitt eget skinn.

Og jeg har på en måte løst problemet ved å sette meg inn i deres situasjon, og på den måten fått en forståelse av deres redsel.

I dag er jeg glad for at ingen tok meg 100% vekk fra foreldrene mine, uansett hvor ille det var! Fordi foreldrene mine aldri sluttet å være glad i meg på tross av sine mangler og utilstrekkelighet.

Jeg vet at et barns evne til tilgivelse og forståelse er så stort, at universet blir lite! Og nødvendigheten av å vite hvor man kommer fra er livsviktig for å forstå seg selv.

Ja, jeg skjønner nødvendigheten av å skille barn fra sine foreldre i det daglige i enkelte saker.

Men å nekte dem kontakt for evig er å straffe barna like mye, med mindre det er snakk om fare for livet. Fordi ingen kan erstatte mor eller far, det biologiske opphavet, uansett situasjon. Lojaliteten er evig! Ønsket om å være nær dem blir aldri borte. Vite hvem de er, hvor de kommer fra.

Jeg føler at vi undervurderer barns evne til å se hvorfor mor og/eller far ikke kan være der i det daglige liv. Og tror at barna har det best ved å ikke vite noe om foreldrene før de er voksne selv.

Jeg er på ingen måte objektiv her. Jeg vet bare hva jeg føler selv. Jeg hadde gått til grunne om noen hadde tatt meg fra min mor, selv om hun egentlig ikke var skikket til å ta seg av meg.

Det er det som opprører meg, denne troen på at barn bare glemmer og har det best uten å vite noe om hvordan foreldrene har det, uten å se dem av og til. Uansett hvor nede foreldrene er.

Som sagt, jeg kan bare snakke for meg selv. Og prøve å forstå hvordan andre tenker.

[Nyco]

Det er helt klart enklest for oss alle å identifisere oss med foreldrene i slike saker. Det skal faktisk ganske mye til for å kunne tenke seg inn i barns situasjon i barnevernssaker.

Ellers er jeg helt enig med deg, selvfølgelig forekommer det overtramp, dårlig saksbehandling, maktmisbruk etc i barnevernssaker som i andre saker. Intet system er perfekt.

Men stort sett fungerer det nok bra. De aller aller fleste saker får en riktig avgjørelse basert på fagkunnskaper, innsikt og rettssikkerhet, tror du ikke?

Les mitt svar til veldig anonym.

Mine tanker ER basert på barnets opplevelse. Meg selv som barn.

Det stemmer veldig dårlig overens med hva lovverket og det offentlige mener er best.

Det passer selvfølgelig ikke med hva og hvordan andre barn opplever det, men jeg JEG er ikke istand til å skille mine følelser i fra en objektiv vurdering i forhold til andre barns følelser.