Må bare få ut noe frustrasjon(langt)

[Gjest Dipsey]

Dagen i dag har egentlig begynt som alle, like fin som vanlig selv om regnet har preget sørlandet i dag. MEN, så kommer mannen og sier at han har byttet jobb, men han har ikke tenkt på at lønninga blir BETRAKTELIG mange tusenlapper mindre..Den nye jobben innebærer at han skal jobbe natt, så og si hver dag.

Jeg ville ikke at han skulle bytte, men hva kan en si, når han er entusiastisk! Han kom hjem og fant ut at han hadde "bæsja" på leggen. Litt for seint. Så, med den nye jobben må han på kurs til Rogaland i 3 dager....jeg vil ikke dette...men hva hjelper det?

Jeg er arg, jeg er arg over mye, fortvilet over at ikke jeg har barn, er gravid i det minste!! Var hos ei venninne i kveld, en nyfødt baby var det også, og ei anna var 5 mnd på vei...hvorfor? Jeg tok på meg det fineste falske smilet og "gledet" meg på deres vegne så godt jeg kunne. Før jeg gikk, kranglet vi her hjemme, og nå er han på jobb i hele natt, og vi får ikke sjans til å "bli venner" før i morgen, men likevel så er det dette med den jobben der da!

Sitter å høre på Elisabeth Andreassens kjærlighetsviser, og tårene triller. Hva er det som er galt med meg? Hvorfor funker ikke jeg som kvinne! Det eneste normale jeg gjør som kvinne er å vaske klær og hus, lage mat, og ordne praktiske ting. Men en kvinne skal da bære fram barn...men ikke jeg...

Har lyst å gi opp, har lyst å kjøpe masse røyk, har lyst på en fest, har lyst på en baby, har lyst på en familie på 3 eller flere...har lyst på "gjør det godt sex". Problemet er at jeg får ingen av delene...

Høst, egentlig liker jeg denne tiden. Har ferdig alle julegavene, og første sort med julekake ligger i frysen! Ikke lenge til jul, jeg er kalt "juloman" i familien, men tenk om jeg hadde noen småtroll som jeg kunne gjøre det koselig for, for å gi noen positive relasjoner til...men gang på gang daglig blir en minnet på at :nei, her er det kun en familie på to voksne.

Vanskelig å være "anderledes". Jeg vet at jeg må godta at sånn er det, men det er ikke lett...noen ganger er jeg veldig lite motivert, men jeg vil jo ikke la sjansen gå fra meg, spesielt når jeg vet at det er en av de få sjansene vi har til å få barn...

Barn...egentlig et utrolig fint ord! Uskyldig og fint, det er noe fint, det er noe du har for alltid..det har jeg jo forsåvidt med mannen også, men barn...det er noe spesielt med det ordet..

Nei, jeg får runde av litt her nå. Tårer og snufs, det er en overgang sa reven da han ble flådd, men den overgangen virker lang å gå..

Ha en fortsatt fin kveld og helg! Selv skal jeg prøve så godt jeg kan...

Klem fra

[Nyco]

Huff...jeg har ingen trøstende ord. Alt jeg kan si er ikke gi opp!

Så lenge det er håp...

Ønsker deg alt godt!

En klem fra

[Borealis]

Fikk bare lyst å gi deg en innmari stor klem, jeg.....-for hva nå det er verdt!

Er selv en høstelsker, og en selverklært "juloman". Og jeg kjenner igjen mange av de tankene du har. Lengslen, savn, litt bitterhet, litt sår på hjertet.

Men ikke gi opp. Bruk DOL, bruk oss, og (ikke minst)-hva med å planlegge en koselig frokost til din kjære, når han kommer hjem imorgen tidlig? Med no attpå, om han ikke er for trøtt, da?!;-)

*stor klem*

[bermel]

Huff...jeg har ingen trøstende ord. Alt jeg kan si er ikke gi opp!

Så lenge det er håp...

Ønsker deg alt godt!

En klem fra

Håper livet ser litt lysere ut nå,Dipsey!!!

Er det ingen av de innkjøpte gavene du kan forære deg sjøl, som en overraskelse- det høres ut som du kan trenge noe å muntre deg opp på!?!

Trøsteklem fra

[Nyco]

Håper livet ser litt lysere ut nå,Dipsey!!!

Er det ingen av de innkjøpte gavene du kan forære deg sjøl, som en overraskelse- det høres ut som du kan trenge noe å muntre deg opp på!?!

Trøsteklem fra

Den kom til meg :0)

Husk å klikke på riktig nick når du ønsker å svare noen.