Vi forstår ikke hverandre

[Gjest ensom i forholdet]

Hei.

Mitt problem er at det skranter i forholdet mitt.Jeg har vært sammen med samboeren min i snart 3 år og vi har et barn sammen på to år, så alt har gått veldig fort med oss. Det har i perioder gått opp og ned, men nå føler jeg at det står stilt og at det er vanskelig å få snudd dette.

Vi snakker nesten ikke sammen utenom de hverdagslige tingene , og hvis jeg prøver å snakke om dette problemet avviser han meg og sier at det er meg som dramatiserer.

Den siste tiden er han alltid opptatt med å se på tv eller lese bok på kveldene.Til han sovner:(

Sexlivet er det så som så med. Har vel sex en gang i mnd.gjennomsnittlig, og da er det om å gjøre å bli fort ferdig.

I dette forholdet føler jeg meg veldig ensom, og ikke forstått når jeg forteller han hvordan jeg føler det. Han sier at jeg er aldri fornøyd, men at han elsker meg likevel, for så å si at han likte meg bedre da jeg var fornøyd med tilværelsen, spøkte, lo og hadde masse ovrskudd. Problemet ligger jo nettopp der at det er en grunn som gjør at jeg er som jeg er om dagen. Dette vil han ikke forså at det kan være sammenheng med han å gjøre.Han sier at jo mer misfornøyd jeg er jo vanskeligere er det å få snudd dette forholdet.Han sier at jeg beskylder han for det ene eller det andre og at jkeg gir han dårlig samvittighet, og at dette gjør det mer unaturig for han å forandre seg.

Jeg mener at for å begynne et sted må vi snakke åpent om dette problemet, og vite hvor vi står hen. Når vi først snakker sammen føler jeg at jeg snakker til veggen og ikke får noen respons, annet enn at jeg overdramatiserer. Han sier at han tror det vil fungere en gang.?

Ofte tenker jeg at han er sammen med meg pga. vår sønn, og at det er derfor han velger å bli. Han er verdens beste pappa.Jeg ble gravid etter 2 mnd. i forholdet. Så vi hadde ikke blitt ordentlig kjent ennå

Vet ikke om dette ble så oversiktlig, men det gjorde godt å få det ut.

Hilsen litt trist om dagen

[Zirine]

Jeg føler med deg. Tosomhet er en så uendelig trist følelse.

Hva med å søke hjelp fra profesjonelle? Jeg vet ikke om familieterapi er tingen, men du får sikkert andre gode råd fra andre hvor du kan henvende deg.

Jeg tror det vil være godt for dere at en tredjepart blir brakt på bane og hjelper dere å sette tingene i perspektiv - for hverandre.

*krysse fingre*

Vennlig hilsen