NHD eller andre

[lyssa]

Jeg er i en ganske fortvila situasjon nå. Har vært sykmeldt i en mnd nå pga av sosial fobi og depresjon og jeg får panikkanfall rett som det er. Har isolert meg helt (nesten) og unngår mennesker. Er i terapi hos TFT der jeg skal lære å takle angsten uten medikamentell behandling. Var til fastlegen min i går og han sa at jeg burde begynne å ta Efexor og gå til psykolog og slutte med TFT. Han tror det er det riktige for meg. Men så sier kjæresten min at lykkepiller legger lokk på følelsene mine og at man blir kald og kynisk av de. Han har hatt en kjæreste før som gikk på lykkepillen (prozac). I følge ham løser ikke lykkepillen noe som helst, man blir en zombie. Han går fra meg hvis jeg begynner å ta den.

Jeg blir dratt i flere retninger og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hva som er best for meg. Jeg vil bare bli frisk igjen og fungere normalt. Kan noen hjelpe meg? Noen som har erfaring med Efexor?

[ulva]

Ja, kjæresten din har rett: Anti-depressiva flater ut følelseslivet, og tar ikke bare nedturene men også toppene. Nå det er sagt: Efexor er en utmerket medisin, som høyst sannsynligvis vil hjelpe dem med både angsten og depresjonen. Du kan ikke få i både pose og sekk - de fleste medisiner har bivirkninger man må leve med. Vil det ikke være bedre for deg å komme igang med medisiner, og kunne bryte ut av isolasjonen? Hva hjelper det om du har følelser, når de holder deg innelåst? Medisinene skal for øvrig være et supplement til annen behandling - som fjerner de underliggende årsakene til angsten.

Jeg har tro på mye alternativ behandling, men må tilstå at jeg synes TFT fremstår som den reneste svindel. Mye alternativ medisin bygger tross alt på mange tusen års prøving og feiling, og altså på lang og inngående erfaring. Det gjelder bl.a. akupunktur og kinesisk medisin. Men dette - å banke noen på hodet for å fjerne angsten?! Har problemer med å ta det særlig på alvor. I så måte er jeg enig med legen din. Men du kunne jo prøve akupunktur og/eller homøopati før du trår til med anti-depressiva som siste utvei? Husk bare at medisinen bruker noen uker på å få full effekt, og at man gjerne må prøve ut flere.

[Gjest trrrish]

Jeg går også på Fontex (samme som prozak), men jeg er slett ingen zombie! Det tar den verste smerten og flater slett ikke ut følelseslivet. Har det mye bedre nå. Før lå jeg bare i stolen og gråt. Jeg har kjempegode topper og latterkick med Fontex, jeg har det rett og slett veldig godt! ofte! slett ikke flat eller zombie. hilsen

[ulva]

Jeg går også på Fontex (samme som prozak), men jeg er slett ingen zombie! Det tar den verste smerten og flater slett ikke ut følelseslivet. Har det mye bedre nå. Før lå jeg bare i stolen og gråt. Jeg har kjempegode topper og latterkick med Fontex, jeg har det rett og slett veldig godt! ofte! slett ikke flat eller zombie. hilsen

...det understreker det viktigste med psykofarmaka: Det er vanskelig, og alle reagerer ulikt. Det trenger slettes ikke bli så galt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg ville tatt Efexor eller helst et SSRI og latt kjæresten reise og ryke.

Kjærester som motsetter seg medisinsk behandling og dermed er med på å vedlikeholde sykdom, har jeg lite til overs for. På meg virker det superegoistisk.

Vær nøye med langsom opptrapping. Virkningen vil først komme etter noen uker. De første ukene vil du kunne bli verre. Dette kan motvirkes ved å gi Valium, Sobril eller lignende stoffer i 2-3 uker.

Kognitiv psykoterapi bør også høre med i behandlingen.

[Gjest Z@pvir]

Kjærester. mødre, venninner eller andre rundt deg skal IKKE bestemme om du skal ta medsiner. ALLE slike betemmelser er det du som skal ta.

HIV ut fyren! Mennesker som truer på den måten er ikke noe å samle på. Han kommer til å være like ufordragelig ved neste korsvei.

At andre rundt deg kommer med råd og erfrainger er en ting, men der får de stoppe. Piller virker ulikt fra menneske til menneske. Ingen er like.

Selv er jeg også tilbøyelig til å mene at SSRI legger lokk på følelsene, men av og til MÅ en ha medisiner (dessverre). Har selv brukt et par typer. Ikke fordi JEG hadde så forferdelig lyst, men av hensyn til familien. Syntes de ble litt for påvirket av mitt nedstemte humør.

Lykke til videre samme hva du bestemmer deg til!