Mer om utroskap, er det så galt?

[Gjest Men nå tør jeg hvertfall ikke si hvem jeg er]

Har inntrykk av at alle her inne inkl. samboeren min synes at utroskap er verdens undergang!

Hvorfor det?

Man kan vel respektere sin elskede og være glad i han/henne, leve livet lykkelig med personen osv. selv om man har vært utro?

Hvorfor så vanskelig for å tilgi hverandre? Så lenge det kun er sex og ikke kjærlighet inne i bildet?

Ingen er perfekte, man kan "drite seg ut" både under forholdets dårlige faser, eller i rustilstander...

Det er jo helt naturlig å "søke trøst" et annet sted når man ikke får det der man bør.

Ikke det, altså men - jeg liker det ikke selv. Men jeg ville ikke hatt noe problem med tilgivelsen, hvis jeg fikk vite årsaken. Om årsaken var f.eks. "lyst til å prøve noe nytt" eller planlagt, ville jeg blitt forbannet og sagt at da fikk han evt. spørre meg først.

Men ofte høres det ut som folk vil sparke hverandre på dør etter en liten affære. Uansett om det er barn med i bildet eller ikke.

Hva med å snakke sammen og bli enige om hva som er "lov" og "ikke lov"? Kanskje den ene godtar at et kyss er helt ok, mens en annen syns det er forkastelig å klemme andre med motsatt kjønn?

Vi mennesker er jo skapt for å reprodusere og så lenge ting ikke fungerer hjemme i reiret, vil man jo finne andre beiter å gå etter? Ikke bare det, men dersom man har lite erfaring fra før, vil vel etter hvert nysgjerrigheten dominere?

Er det så galt, da?

Forutsetningen må selvsagt være at man har en partner som forstår problemstillingen og er villig til å la ting skje.

Men det er det få som vil. Hvorfor det? Hvis man får en fornøyd partner som fortsatt er glad i en, som er ærlig og har fått stilt nysgjerrigheten sin, eller fått den trøsten han/hun trengte i en vanskelig situasjon?

Er ikke det en grunn til å godta utroskap?

Gi meg inn, da vel!

[conan]

Jeg synes du sier mye vettig, jeg. :-)

Når vi fysiologisk og fra naturens side åpenbart ikke er skapt monogame, så ber man jo pm bråk når man kulturellt prøver å fremtvinge det...

[Apostrof]

Det kalles ikke utroskap hvis partnerne er enig om det. Utroskap=svik.

Kan man bli enig med sin partner så er det flott, men da er du ikke utro.:-)

[petter smart]

Når en inngår et forhold, evt ekteskap, så er det under forutsetning om at en skal være trofast. Selv om det ikke blir sagt direkte.

Dermed bryter du tilliten til den du er sammen med når du er utro.

Det er normalt å ønske sex med andre. Men hvis det er så greit kan du jo spørre på forhånd? Det er jo fordi du forventer et nei at du ikke sier noe, men heller ber om tilgivelse etterpå.

Det er ikke selve sexen som er det store tillitsbruddet. Det er å gå bak ryggen på den andre. Å bryte tilliten i forholdet.

[petter smart]

Jeg synes du sier mye vettig, jeg. :-)

Når vi fysiologisk og fra naturens side åpenbart ikke er skapt monogame, så ber man jo pm bråk når man kulturellt prøver å fremtvinge det...

Men da må du ikke være i et forhold. Fordi en i et forhold pr definisjon skal være trofast.

Ønsker en sex med flest mulig må en være ærlig om det.

Utroskap er ikke et spørsmål om sex, men om å bryte trofasthetsløftet. Om å gå bak ryggen på den andre.

Vær ærlig med de du treffer og si at du ikke er monogam, men at du likevel ønsker et forhold. Da kan de ta stilling til det. Mange har jo såkalte åpne forhold.

[-Riksklysa]

har veldig lyst, men gjør det ikke...

[Gjest Tør ikke osv...]

Når en inngår et forhold, evt ekteskap, så er det under forutsetning om at en skal være trofast. Selv om det ikke blir sagt direkte.

Dermed bryter du tilliten til den du er sammen med når du er utro.

Det er normalt å ønske sex med andre. Men hvis det er så greit kan du jo spørre på forhånd? Det er jo fordi du forventer et nei at du ikke sier noe, men heller ber om tilgivelse etterpå.

Det er ikke selve sexen som er det store tillitsbruddet. Det er å gå bak ryggen på den andre. Å bryte tilliten i forholdet.

Men hvis det er kun tilliten det bygger på, kan man jo kalle det utroskap om man f.eks. smugrøyker, eller lar være å betale en regning man har lovet den andre å gjøre?

Ordet utroskap kommer jo i forhold til sex og det er det folk reagerer på og blir helt gærne av. Andre ting er liksom lettere å tilgi.

Hvorfor det?

[petter smart]

Men hvis det er kun tilliten det bygger på, kan man jo kalle det utroskap om man f.eks. smugrøyker, eller lar være å betale en regning man har lovet den andre å gjøre?

Ordet utroskap kommer jo i forhold til sex og det er det folk reagerer på og blir helt gærne av. Andre ting er liksom lettere å tilgi.

Hvorfor det?

Utroskap er tillitsbrudd mhp. sex.

Jeg ville ikke likt om dama smugrøykte eller løy om andre ting heller. Mange forhold ryker jo pga. sånne ting også.

Men sex er noe så personlig og intimt en deler at det er vanskeligere å akseptere og tilgi det.

[Zman]

Du er inne på en interessant vinkling av spørsmålet. Men dette må være en ren filosofisk betraktning fordi det er for mye følelser involvert. Emosjoner og filosofier er ikke alltid samstemt. Da jeg hadde et sidesprang, var en av begrunnelsene mine at jeg følte meg 'tvunget til å sitte i en rullestol' (seksuelt) når jeg egentlig ville løpe.

[conan]

Men da må du ikke være i et forhold. Fordi en i et forhold pr definisjon skal være trofast.

Ønsker en sex med flest mulig må en være ærlig om det.

Utroskap er ikke et spørsmål om sex, men om å bryte trofasthetsløftet. Om å gå bak ryggen på den andre.

Vær ærlig med de du treffer og si at du ikke er monogam, men at du likevel ønsker et forhold. Da kan de ta stilling til det. Mange har jo såkalte åpne forhold.

Ja, slik er det i samfunnet, men spørsmålene som stilles går jo også på om det ikke er på tide å revurdere kravet til trofasthet for å ha et forhold. Den religiøse mørketiden er over, og man må tenke nye tanker for å endre verdioppfatninger..

[Gjest Tør fortsatt ikke...]

Blir ikke konklusjonen på alle disse svarene da at hele tilgivelses-greia kun dreier seg om følelser?

Ikke hva som er naturlig, logisk, fornuftig osv.?

Finnes det noen i det hele tatt som lever i et forhold hvor følelsene ikke bestemmer sex og samlivet med eller uten den faste partneren?

Hadde ikke verden blitt et bedre sted å leve, dersom man tok til vettet om partneren var utro og ikke kastet han/henne ut på flekken?

Tenk så mange forhold som faktisk kunne bestå og hvor mange skilsmissebarn som kunne hatt begge foreldrene sammen dersom de heller snakket mer og var fornuftige og ikke lot bitre følelser ta overhånd?

[petter smart]

Ja, slik er det i samfunnet, men spørsmålene som stilles går jo også på om det ikke er på tide å revurdere kravet til trofasthet for å ha et forhold. Den religiøse mørketiden er over, og man må tenke nye tanker for å endre verdioppfatninger..

Det kan jeg være enig i.

Ekteskapet er jo på vei ut og definisjonen på et forhold endres.

Men fortsatt er vel en forutsetning i et forhold at en skal være trofast. Det blir for dumt å unnskylde seg med at en trodde slikt var greit i forhold nå til dags.

Så lenge ikke det er normalt akseptert at en har sex med andre enn kjærest/ektefelle så er det utroskap og et tillitsbrudd.

Men vil samfunnet bli bedre av at alle knuller alle da?

[-Riksklysa]

Blir ikke konklusjonen på alle disse svarene da at hele tilgivelses-greia kun dreier seg om følelser?

Ikke hva som er naturlig, logisk, fornuftig osv.?

Finnes det noen i det hele tatt som lever i et forhold hvor følelsene ikke bestemmer sex og samlivet med eller uten den faste partneren?

Hadde ikke verden blitt et bedre sted å leve, dersom man tok til vettet om partneren var utro og ikke kastet han/henne ut på flekken?

Tenk så mange forhold som faktisk kunne bestå og hvor mange skilsmissebarn som kunne hatt begge foreldrene sammen dersom de heller snakket mer og var fornuftige og ikke lot bitre følelser ta overhånd?

er det ikke noe som heter; "en gang utro, alltid utro" da?

[conan]

Det kan jeg være enig i.

Ekteskapet er jo på vei ut og definisjonen på et forhold endres.

Men fortsatt er vel en forutsetning i et forhold at en skal være trofast. Det blir for dumt å unnskylde seg med at en trodde slikt var greit i forhold nå til dags.

Så lenge ikke det er normalt akseptert at en har sex med andre enn kjærest/ektefelle så er det utroskap og et tillitsbrudd.

Men vil samfunnet bli bedre av at alle knuller alle da?

"Alle knuller jo alle" allerede, så at man er ærlige om det og forholder seg til det som en realitet, endrer jo egentlig ikke på noen ting... :-)

[petter smart]

Blir ikke konklusjonen på alle disse svarene da at hele tilgivelses-greia kun dreier seg om følelser?

Ikke hva som er naturlig, logisk, fornuftig osv.?

Finnes det noen i det hele tatt som lever i et forhold hvor følelsene ikke bestemmer sex og samlivet med eller uten den faste partneren?

Hadde ikke verden blitt et bedre sted å leve, dersom man tok til vettet om partneren var utro og ikke kastet han/henne ut på flekken?

Tenk så mange forhold som faktisk kunne bestå og hvor mange skilsmissebarn som kunne hatt begge foreldrene sammen dersom de heller snakket mer og var fornuftige og ikke lot bitre følelser ta overhånd?

Er ikke alle forhold basert på følelser da? Ikke på fornuft og logikk. Og er de ikke basert på ærlighet og tillit.

Det er helt greit for meg om folk vil ha åpne forhold der de kan knulle hvem de vil. Men vær ærlig om det.

Hvordan skal verden bli et bedre sted av at man går bak ryggen på hverandre og bryter hverandres tillit?

Og hvofor kan ikke kvinner som blir banket av mannen bare holde ut. Så slipper vi skilsmisser og barn som vokser opp uten fedre.

[petter smart]

"Alle knuller jo alle" allerede, så at man er ærlige om det og forholder seg til det som en realitet, endrer jo egentlig ikke på noen ting... :-)

Og er samfunnet bedre?

Jeg vet ikke om samfunet hadde blitt noe bedre. Men en må være ærlig med hverandre.

[wywh]

Utroskap er det samme som løftebrudd.

Enten man gifter seg eller forplikter seg utenfor kirken så er det som regel for både de gode og de vonde dagene. Man går ikke inn i en livsforpliktelse som kun gjelder når alt fungerer. Man må derfor være klar over at det vil bli dager når ting er tungt.

Du skriver at det er naturlig å 'søke trøst' andre steder. Det viser at du ikke er klar for en slik forpliktelse. Og derfor bør du også la være å gå inn i en.

Derfor er det 'så galt'. Fordi du forplikter deg til noe du vet du ikke kan holde.

Som du sier, alle kan gjøre feil. Når man er i psykisk ubalanse så tenker man ikke alltid så klart over sine valg. Det gjør ikke utroskap mindre galt, men det kan gi forståelse og være grunnlag for tilgivelse.

En situasjon har blitt beskrevt på dette forumet en gang for lenge siden: Mannen blir lam og kan ikke lenger gjennomføre samleie. Er det da greit med utroskap. Mange kvinner svarte ja. Men husk dette, at når man lover å else og ære sin mann for resten av livet, så står det IKKE med liten skrift noe sted 'men bare så lenge han kan få kuken til å stå'. Tenk deg en mann som mister evnen, på toppen av det hele begynner kona og knulle andre. Hva har det med 'å elske og ære' noen å gjøre?

Man må være villig til å offre, ta den risken å miste noe som er viktig for en. For om du ikke er villig til det, men mannen din er det. Da er det ikke riktig av deg å få han til å satse på deg som ikke er villig til å gjøre det samme for han. Han fortjener noen bedre, en som kanskje også kan gjøre feil, men i hvertfall en som virkelig ønsker å gjøre det riktige og ikke være utro.

[conan]

Og er samfunnet bedre?

Jeg vet ikke om samfunet hadde blitt noe bedre. Men en må være ærlig med hverandre.

Ja, nettopp, og det er denne forventningen om troskap som da er kilden til all løgnen og fortielsen...

[petter smart]

Utroskap er det samme som løftebrudd.

Enten man gifter seg eller forplikter seg utenfor kirken så er det som regel for både de gode og de vonde dagene. Man går ikke inn i en livsforpliktelse som kun gjelder når alt fungerer. Man må derfor være klar over at det vil bli dager når ting er tungt.

Du skriver at det er naturlig å 'søke trøst' andre steder. Det viser at du ikke er klar for en slik forpliktelse. Og derfor bør du også la være å gå inn i en.

Derfor er det 'så galt'. Fordi du forplikter deg til noe du vet du ikke kan holde.

Som du sier, alle kan gjøre feil. Når man er i psykisk ubalanse så tenker man ikke alltid så klart over sine valg. Det gjør ikke utroskap mindre galt, men det kan gi forståelse og være grunnlag for tilgivelse.

En situasjon har blitt beskrevt på dette forumet en gang for lenge siden: Mannen blir lam og kan ikke lenger gjennomføre samleie. Er det da greit med utroskap. Mange kvinner svarte ja. Men husk dette, at når man lover å else og ære sin mann for resten av livet, så står det IKKE med liten skrift noe sted 'men bare så lenge han kan få kuken til å stå'. Tenk deg en mann som mister evnen, på toppen av det hele begynner kona og knulle andre. Hva har det med 'å elske og ære' noen å gjøre?

Man må være villig til å offre, ta den risken å miste noe som er viktig for en. For om du ikke er villig til det, men mannen din er det. Da er det ikke riktig av deg å få han til å satse på deg som ikke er villig til å gjøre det samme for han. Han fortjener noen bedre, en som kanskje også kan gjøre feil, men i hvertfall en som virkelig ønsker å gjøre det riktige og ikke være utro.

Hadde jeg blitt lam så hadde jeg tillatt min kjære å få en elsker. Men alt skulle på bordet. Ingenting bak min rygg.

Så utroskap er ikke akspetablet her heller.

Ellers er vi helt enige i at en ikke må inngå i et forhold eller ekteskap, der et premiss er trofasthet, dersom en ikke er villig til å være trofast.

[Streken]

Blir ikke konklusjonen på alle disse svarene da at hele tilgivelses-greia kun dreier seg om følelser?

Ikke hva som er naturlig, logisk, fornuftig osv.?

Finnes det noen i det hele tatt som lever i et forhold hvor følelsene ikke bestemmer sex og samlivet med eller uten den faste partneren?

Hadde ikke verden blitt et bedre sted å leve, dersom man tok til vettet om partneren var utro og ikke kastet han/henne ut på flekken?

Tenk så mange forhold som faktisk kunne bestå og hvor mange skilsmissebarn som kunne hatt begge foreldrene sammen dersom de heller snakket mer og var fornuftige og ikke lot bitre følelser ta overhånd?

I en idealistisk verden ja.

For min del hadde jeg nok ikke kunnet få tillit til dama igjen.