Mer om utroskap, er det så galt?

[petter smart]

Ja, nettopp, og det er denne forventningen om troskap som da er kilden til all løgnen og fortielsen...

Men hvorfor "si" at en skal være trofast hvis en ikke synes det er riktig og ikke kommer til å være det?

Hvordan et forhold skal være får folk finne ut av selv. Men dersom ens syn ikke er det samme som det som er almennt akseptert så må en si dette. Så får den andre muligheten til å ta stilling til det.

[favn]

Hvordan skal jeg kunne ha sex med andre menn og si til min elskede at det 'ikke betyr noe' når sex med min elskede er selveste herligheten?

[Gjest Tør absolutt ikke...]

Utroskap er det samme som løftebrudd.

Enten man gifter seg eller forplikter seg utenfor kirken så er det som regel for både de gode og de vonde dagene. Man går ikke inn i en livsforpliktelse som kun gjelder når alt fungerer. Man må derfor være klar over at det vil bli dager når ting er tungt.

Du skriver at det er naturlig å 'søke trøst' andre steder. Det viser at du ikke er klar for en slik forpliktelse. Og derfor bør du også la være å gå inn i en.

Derfor er det 'så galt'. Fordi du forplikter deg til noe du vet du ikke kan holde.

Som du sier, alle kan gjøre feil. Når man er i psykisk ubalanse så tenker man ikke alltid så klart over sine valg. Det gjør ikke utroskap mindre galt, men det kan gi forståelse og være grunnlag for tilgivelse.

En situasjon har blitt beskrevt på dette forumet en gang for lenge siden: Mannen blir lam og kan ikke lenger gjennomføre samleie. Er det da greit med utroskap. Mange kvinner svarte ja. Men husk dette, at når man lover å else og ære sin mann for resten av livet, så står det IKKE med liten skrift noe sted 'men bare så lenge han kan få kuken til å stå'. Tenk deg en mann som mister evnen, på toppen av det hele begynner kona og knulle andre. Hva har det med 'å elske og ære' noen å gjøre?

Man må være villig til å offre, ta den risken å miste noe som er viktig for en. For om du ikke er villig til det, men mannen din er det. Da er det ikke riktig av deg å få han til å satse på deg som ikke er villig til å gjøre det samme for han. Han fortjener noen bedre, en som kanskje også kan gjøre feil, men i hvertfall en som virkelig ønsker å gjøre det riktige og ikke være utro.

Du skriver:

"Du skriver at det er naturlig å 'søke trøst' andre steder. Det viser at du ikke er klar for en slik forpliktelse. Og derfor bør du også la være å gå inn i en."

Jeg har ikke vært utro selv og har ikke behov for det heller. Derfor syns jeg ikke det er riktig av deg å si at jeg ikke er klar for forpliktelsen.

Jeg mener det fortsatt er naturlig å søke trøst dersom den man har forpliktet seg med ikke kan gi en det man trenger.

Et forhold kan lenge fungere fint, men plutselig en dag er ikke ting som før... Som du nevner rullestol osv. Jeg kan fortsatt ikke se det gale i det. Hvis jeg en dag ikke greide å tilfredsstille mannen min, ville jeg blitt glad på hans vegne om han kunne fått det han trengte et annet sted. Da ville han blitt bedre å leve med. Og jeg vil fortsatt være glad i han.

Er det ikke regnet som utroskap hvis den er godtatt av partneren? Hva kalles det da? Bigami?

[petter smart]

Du skriver:

"Du skriver at det er naturlig å 'søke trøst' andre steder. Det viser at du ikke er klar for en slik forpliktelse. Og derfor bør du også la være å gå inn i en."

Jeg har ikke vært utro selv og har ikke behov for det heller. Derfor syns jeg ikke det er riktig av deg å si at jeg ikke er klar for forpliktelsen.

Jeg mener det fortsatt er naturlig å søke trøst dersom den man har forpliktet seg med ikke kan gi en det man trenger.

Et forhold kan lenge fungere fint, men plutselig en dag er ikke ting som før... Som du nevner rullestol osv. Jeg kan fortsatt ikke se det gale i det. Hvis jeg en dag ikke greide å tilfredsstille mannen min, ville jeg blitt glad på hans vegne om han kunne fått det han trengte et annet sted. Da ville han blitt bedre å leve med. Og jeg vil fortsatt være glad i han.

Er det ikke regnet som utroskap hvis den er godtatt av partneren? Hva kalles det da? Bigami?

Trøst er en ting, sex noe annet.

Det er jo ikke uvanlig at en går til andre hvis forholdet vakler. Men da snakker man kun.

Det er ikke utroskap dersom begge er enige. Utroskap er å gå bak ryggen.

Jeg ville også latt dama mi fått en elsker dersom jeg ikke kunne tilfredsstille henne. Selv om jeg regner med at hun hadde sagt nei takk.

[favn]

Jeg synes du sier mye vettig, jeg. :-)

Når vi fysiologisk og fra naturens side åpenbart ikke er skapt monogame, så ber man jo pm bråk når man kulturellt prøver å fremtvinge det...

Hva mener du med at det er åpenbart at vi ikke er skapt monogame?

Er vi 'skapt' til noe spesielt i det hele tatt hva angår seksualitet og kjærlighet? Omhandler ikke dette valg vi tar, løfter vi gir og lojalitet vi holder?

[favn]

Ja, nettopp, og det er denne forventningen om troskap som da er kilden til all løgnen og fortielsen...

Nei, dette blir bare feil, conan...

Skylden for alle de problemer utroskap fører med seg i de uttalte eller ikke uttalte forpliktelsene vi kjenner i forbindelse med kjærlighetsforhold må ligge hos den som bedrar, ikke den som blir bedratt. Det sier seg vel selv.

En feil eller en skyld må plasseres hos en utøver, ikke hos den som rammes ved å vise til at 'du tenker feil når du lar deg såre av, eller tar skade av dette'.

[conan]

Nei, dette blir bare feil, conan...

Skylden for alle de problemer utroskap fører med seg i de uttalte eller ikke uttalte forpliktelsene vi kjenner i forbindelse med kjærlighetsforhold må ligge hos den som bedrar, ikke den som blir bedratt. Det sier seg vel selv.

En feil eller en skyld må plasseres hos en utøver, ikke hos den som rammes ved å vise til at 'du tenker feil når du lar deg såre av, eller tar skade av dette'.

Enig, men nå diskuterer du utfra nåsuituasjonen og dagens virkelighet. Mitt utgangspunkt er at dagens situasjon egentlig er grunnleggende feil og naturstridig, og at det er vårt syn på trofasthet i forhold som bør endre seg...

[Gjest Aina E]

Det virker som om dette innlegget burde vært delt litt opp. Det blir rotete å lese alle trådene her, fordi det er såå mange meninger omkring temaet.

Noen mener at utroskap=utroskap kun hvis det er gjort bak noens rygg.

Noen mener at utroskap ikke kan kalles utroskap så lenge partneren er informert.

Hva er egentlig utroskap? Det begynte jeg å lure mer på etter å ha lest her...

Selv må jeg bare si at jeg synes ikke noe om utroskap og jeg betegner det som å kline med noen, ha sex med noen, eller innlede et forhold til noen bak din kjæres rygg.

Men hva med alt det om å ikke greie å tilfredsstille lenger, eller ha et åpent forhold osv? Er det utroskap også?? Selv om noen mener at ved inngåelse av et forhold skal man være trofast uansett!

Da kommer plutselig et nytt spørsmål: Hva betyr et forhold for dere?

Å hengi dere totalt til partneren? Være fullstendig ærlig når det gjelder alt? Hva med eget privatliv? Hvor mye har dere å si i forhold til partners venner, ekser osv? Godtar dere fysisk kontakt med andre? Hvor mye? Burde man hatt en muntlig kontrakt på hva man skal innrette seg etter? Så man slipper å drite på draget? Man er jo tross alt forskjellige?

Mvh.

[conan]

Hva mener du med at det er åpenbart at vi ikke er skapt monogame?

Er vi 'skapt' til noe spesielt i det hele tatt hva angår seksualitet og kjærlighet? Omhandler ikke dette valg vi tar, løfter vi gir og lojalitet vi holder?

Jeg synes vel at erfaringen tilsier at vi i alle fall er skapt med evnen til å både tenne på og ha sex med flere enn bare en om gangen. Dette er natur og ikke noe som endrer seg.

At forholdsbegrepet også omfatter trofasthet mot en partner, er kulturelt betinget og kan dermed endres..

[SierDuDet]

Det er din mening, og den respekterer jeg. Det viktige er dog at samboeren din gjør det, og gjør han det kan du selvsagt feie hvem du vil, og så mye du vil.

Men sier du det ikke engang til han så høres alt du nå skriver her ut som syltynne unnskyldninger i forhold til noe du ikke engang tror på selv.

Du skrev:

"Vi mennesker er jo skapt for å reprodusere og så lenge ting ikke fungerer hjemme i reiret, vil man jo finne andre beiter å gå etter? Ikke bare det, men dersom man har lite erfaring fra før, vil vel etter hvert nysgjerrigheten dominere?"

Så det du faktisk er ute etter er å reprodusere deg med en annen?

Jeg har aldri hørt makan til bullshit noensine, og mistenker nå at du kødder.

Det er trossalt grenser for folks dumhet.

[Gjest homogutten]

Det er din mening, og den respekterer jeg. Det viktige er dog at samboeren din gjør det, og gjør han det kan du selvsagt feie hvem du vil, og så mye du vil.

Men sier du det ikke engang til han så høres alt du nå skriver her ut som syltynne unnskyldninger i forhold til noe du ikke engang tror på selv.

Du skrev:

"Vi mennesker er jo skapt for å reprodusere og så lenge ting ikke fungerer hjemme i reiret, vil man jo finne andre beiter å gå etter? Ikke bare det, men dersom man har lite erfaring fra før, vil vel etter hvert nysgjerrigheten dominere?"

Så det du faktisk er ute etter er å reprodusere deg med en annen?

Jeg har aldri hørt makan til bullshit noensine, og mistenker nå at du kødder.

Det er trossalt grenser for folks dumhet.

http://www.hogtun.fhs.no/rack/homo.html

[Apostrof]

Det virker som om dette innlegget burde vært delt litt opp. Det blir rotete å lese alle trådene her, fordi det er såå mange meninger omkring temaet.

Noen mener at utroskap=utroskap kun hvis det er gjort bak noens rygg.

Noen mener at utroskap ikke kan kalles utroskap så lenge partneren er informert.

Hva er egentlig utroskap? Det begynte jeg å lure mer på etter å ha lest her...

Selv må jeg bare si at jeg synes ikke noe om utroskap og jeg betegner det som å kline med noen, ha sex med noen, eller innlede et forhold til noen bak din kjæres rygg.

Men hva med alt det om å ikke greie å tilfredsstille lenger, eller ha et åpent forhold osv? Er det utroskap også?? Selv om noen mener at ved inngåelse av et forhold skal man være trofast uansett!

Da kommer plutselig et nytt spørsmål: Hva betyr et forhold for dere?

Å hengi dere totalt til partneren? Være fullstendig ærlig når det gjelder alt? Hva med eget privatliv? Hvor mye har dere å si i forhold til partners venner, ekser osv? Godtar dere fysisk kontakt med andre? Hvor mye? Burde man hatt en muntlig kontrakt på hva man skal innrette seg etter? Så man slipper å drite på draget? Man er jo tross alt forskjellige?

Mvh.

Hei!

Jeg kan bare snakke for meg selv. Så her er min mening.

-Hvis partene er enige så er det ikke utroskap. Men ett såkalt åpent forhold.

-Hvis den ene parten er informert men føler seg krenket, så er det utroskap.

-Ett forhold bygger på gjensidig respekt også. Og da er det respektløst å krenke sin kjære med å være utro. Selv om vedkommende er informert.

-Om den som er blitt krenket slik kan/skal tilgi en engangshendelse. Det har jeg ingen formening om. Det blir opp til den det gjelder. De kjenner hverandre best.

-Jeg kan bare si at jeg hadde ikke tilgitt.

-Graden av utroskap og hva som betegnes som det varierer sikkert. Hva som blir godtatt eller ikke. Men igjen så kan ikke jeg si hva som er rett for andre. De kjenner hverandre best og vet vel egentlig hva partneren godtar eller ikke.

Fikk sikkert ikke med meg alt i innlegget ditt nå. Men dette er mitt syn. Så kan andre få lov til å være uenig:-)

[Gjest ja til polygami]

Jeg mener at det det er opp til et hvert par å bli enige om hva som tillates av romantiske/sexuelle aktiviteter med andre.

Men en ting er at partnerer tillater, en annen at samfunnet rundt ikke kjenner deres rammer, og vil se på oppførselen som utroskap.

Det er derfor jeg argumenterer for polygami. Dersom par ønsker å innlemme flere partnere inn i familien, bør det etterhvert bli sosialt akseptert.

[Gjest trøkksta]

Det er din mening, og den respekterer jeg. Det viktige er dog at samboeren din gjør det, og gjør han det kan du selvsagt feie hvem du vil, og så mye du vil.

Men sier du det ikke engang til han så høres alt du nå skriver her ut som syltynne unnskyldninger i forhold til noe du ikke engang tror på selv.

Du skrev:

"Vi mennesker er jo skapt for å reprodusere og så lenge ting ikke fungerer hjemme i reiret, vil man jo finne andre beiter å gå etter? Ikke bare det, men dersom man har lite erfaring fra før, vil vel etter hvert nysgjerrigheten dominere?"

Så det du faktisk er ute etter er å reprodusere deg med en annen?

Jeg har aldri hørt makan til bullshit noensine, og mistenker nå at du kødder.

Det er trossalt grenser for folks dumhet.

Synes du overreagerer!

Dette er sjalusi...

[Gjest ute å flyr...]

Utroskap er det samme som løftebrudd.

Enten man gifter seg eller forplikter seg utenfor kirken så er det som regel for både de gode og de vonde dagene. Man går ikke inn i en livsforpliktelse som kun gjelder når alt fungerer. Man må derfor være klar over at det vil bli dager når ting er tungt.

Du skriver at det er naturlig å 'søke trøst' andre steder. Det viser at du ikke er klar for en slik forpliktelse. Og derfor bør du også la være å gå inn i en.

Derfor er det 'så galt'. Fordi du forplikter deg til noe du vet du ikke kan holde.

Som du sier, alle kan gjøre feil. Når man er i psykisk ubalanse så tenker man ikke alltid så klart over sine valg. Det gjør ikke utroskap mindre galt, men det kan gi forståelse og være grunnlag for tilgivelse.

En situasjon har blitt beskrevt på dette forumet en gang for lenge siden: Mannen blir lam og kan ikke lenger gjennomføre samleie. Er det da greit med utroskap. Mange kvinner svarte ja. Men husk dette, at når man lover å else og ære sin mann for resten av livet, så står det IKKE med liten skrift noe sted 'men bare så lenge han kan få kuken til å stå'. Tenk deg en mann som mister evnen, på toppen av det hele begynner kona og knulle andre. Hva har det med 'å elske og ære' noen å gjøre?

Man må være villig til å offre, ta den risken å miste noe som er viktig for en. For om du ikke er villig til det, men mannen din er det. Da er det ikke riktig av deg å få han til å satse på deg som ikke er villig til å gjøre det samme for han. Han fortjener noen bedre, en som kanskje også kan gjøre feil, men i hvertfall en som virkelig ønsker å gjøre det riktige og ikke være utro.

Jeg tror ingen kan holde på løfte om å være trofast livet ut... Det er rett og slett ikke mennesklig!

Enten så er man fysisk utro, eller så er man psykisk utro!

Det skjer alle!

[Gjest såret?oglei?]

Jeg tror ingen kan holde på løfte om å være trofast livet ut... Det er rett og slett ikke mennesklig!

Enten så er man fysisk utro, eller så er man psykisk utro!

Det skjer alle!

Har nok blitt såret en gang du !!

[Gjest ute å flyr...]

Har nok blitt såret en gang du !!

Nei egentlig ikke...

Jeg bare blir eldre og mer realistisk

Se inlegget mitt over...

[Zirine]

Utroskap i seg selv er ikke så galt, synes jeg. Det som er galt er at man ikke respekterer hverandres grenser, lyver og går bak ryggen på hverandre.

Hvis partneren ikke godtar utroskap så må man forholde seg til det og være trofast. Er partneren mer liberal, så er jo utroskap greit. Man er enig om spillereglene.

[Kapabel Snabel]

Utroskap i seg selv er ikke så galt, synes jeg. Det som er galt er at man ikke respekterer hverandres grenser, lyver og går bak ryggen på hverandre.

Hvis partneren ikke godtar utroskap så må man forholde seg til det og være trofast. Er partneren mer liberal, så er jo utroskap greit. Man er enig om spillereglene.

Hm.. hvis partner godtar "utroskap" så er det vel ikke egentlig utroskap?

[Zirine]

Hm.. hvis partner godtar "utroskap" så er det vel ikke egentlig utroskap?

Jeg ser ikke på det som utroskap, men jeg vet jo at det finnes de som gjør det. Ikke de involverte, men folk som står utenfor.

Men jeg er enig med deg. Utroskap for meg er å lyge, gå bak ryggen - for å krysse grenser man vet den andre ikke aksepterer. Om det er knulling det dreier seg om, syns jeg er underordnet.